En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger viser at mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer fysisk aktivitet ulikt ovenfor gutter og jenter i barnehagen.
Bente G. Kvitvær Nordmo og Aud Torill Meland, begge førsteamanuenser ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, publiserte nylig den vitenskapelige artikkelen «Tracking possible differences between female- and male staff in promoting physical activity towards girls and boys in the outdoor playground of the kindergarten».
I studien undersøkte Nordmo og Meland, som er forskere ved FILIORUM – Senter for barnehageforskning, om mulige forskjeller mellom hvordan mannlige og kvinnelige barnehageansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde. Studien ble utført på to avdelinger i en norsk barnehage med 50 barn i alderen tre til fem år (28 jenter og 22 gutter) og ti ansatte (to menn og åtte kvinner). På den ene avdelingen jobbet det fem kvinner, mens på den andre jobbet det to menn og tre kvinner. Observasjon ble brukt som metode.
Mer herjelek blant mannlige ansatte
– Et overraskende resultat var at selv om de ansatte i barnehagen hadde en intensjon om å stimulere jentene og guttene likt, viser våre resultater at de ikke alltid var slik i praksis, forteller Nordmo.
Resultatene viser at mannlige ansatte generelt var mer spontane i møte med både jenter og gutter. De tok oftere initiativ til en mer røff og fysisk «herjelek» enn sine kvinnelige kollegaer. Denne typen lek så også ut til å appellere mer til guttene i barnehagene.
– Jentene på sin side ble inkludert i «herjeleken» om de selv ønsket å delta, men da endret leken karakter og leken var ikke like «røff», sier Nordmo.
Kvinnelige ansatte hadde på sin side en tendens til å stimulere til mer regelstyrt lek, samtidig som resultatene også viser at de fremstod som noe mindre spontant aktive enn sine mannlige kollegaer.
– Et annet interessant funn fra studien var at kvinnene oftere kunne ta «inneområdet» med ut. De kunne hente pledd, radio, duplo og tegnesaker når barna skulle være ute. Dette fungerte dermed regulerende og begrenset den fysiske aktiviteten blant barna. Interessant å bemerker er også at slike «innaktiviteter» synes å appellere mest til jentene, forteller Nordmo.
– Kvinnene som arbeidet på samme avdeling som sine mannlige kollegaer, fremstod også som mer fysisk aktive i møte med begge kjønn sammenlignet med den avdelingen hvor det bare jobbet kvinner, legger Meland til.
Barnehagen en viktig arena for fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet har fått en avgjørende plass i Rammeplan for barnehagen. I fagområdet «Kropp, bevegelse, mat og helse» slås det fast at barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, og at de skal inkluderes i aktiviteter som stimulerer til bevegelse, lek og sosial samhandling. Likevel viser både norsk og internasjonal forskning at de fleste barn under skolepliktig alder ikke møter Verdens Helseorganisasjons anbefalinger for fysisk aktivitet.
Forskning viser at det fysiske miljøet og sosial samhandling mellom ansatte og barn påvirker barnas fysiske aktivitet i barnehagen.
– Det mangler likevel forskning om hvordan kvinnelige og mannlige ansatte stimulerer jenter og gutter til fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, og hvordan dette gjenspeiles i barnas aktivitetsnivå. Vi ønsket derfor å synliggjøre hvordan barnehageansatte stimulerer til fysisk aktivitet samt hvilke betingelser som kan muliggjøre dette, sier Meland videre.
Stereotypiske kjønnsroller
Nordmos og Melands studie peker i retning av at det kan være forskjeller i hvordan mannlige og kvinnelige barnehageansatte fremmer fysisk aktivitet i møte med jenter og gutter i barnehagens uterom/område.
– Det faktum at de mannlige ansatte oftere tok initiativ til «herjelek», mens de kvinnelige ansatte organiserte mer regelbaserte og «inneaktiviteter» ute, noe som påvirket spesielt jentenes fysiske aktivitet, viser at de ansatte stimulerte jentene og guttene ulikt. Selv om få mannlige ansatte inngår i studien, kan resultatene peke i retning av at tradisjonelle stereotypiske kjønnsroller synes å eksistere også i forbindelse med fysisk aktivitet i barnehagen, sier Nordmo.
– Det er mye forsking som dokumenterer at barnehageansatte kan være lite bevisste på kjønn og at det er en tendens til at tradisjonelle kjønnsstereotypiske holdninger også gir seg uttrykk i fysisk aktivitet i barnehagens uteområde, påpeker Meland.
Forsking viser at fysisk aktivitet er grunnleggende for barns motoriske utvikling, trivsel og læring. For å oppnå like muligheter for jenter og gutter når det gjelder fysisk aktivitet i barnehagens uteområde og de positive fremtidige helseaspektene dette bringer med seg, håper Nordmo og Meland at denne studien kan bidra til økt bevissthet om betydningen av å fremme fysiske aktivitet i barnehagen.
Referanser:
Bente G. Kvitvær Nordmo & Aud Torill Meland. Tracking possible differences between female- and male staff in promoting physical activity towards girls and boys in the outdoor playground of the kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal: https://www.tandfonline.com/eprint/82YHJAHU42S8EAPFMA8Q/full?target=10.1080/1350293X.2022.2151639
Tekst: Linn Skjei Bjørnsen