Stadig flere norske klasserom preges av språklig og kulturelt mangfold. Wenche Elisabeth Thomassen har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt hvilken kompetanse grunnskolelærerstudenter har til å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom.
Det er fra før lite forskning på dette.
– Det trengs mer kompetanse hos lærere om dette. Derfor må vi ha kunnskap om hvordan feltet dekkes i lærerutdanningen, sier Wenche Elisabeth Thomassen som disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap 29. april 2021.
I arbeidet med avhandlingen «Grunnskolelærerstudenters kompetanse for undervisning i flerkulturelle og flerspråklige klasserom – en ‘mixed methods’-studie» har hun gjennomført gruppeintervju med andreårs-lærerstudenter og hatt enkeltintervju med fjerdeårs-lærerstudenter. Studien bygger også på en nasjonal spørreundersøkelse med lærerstudenter, praksislærere og lærerutdannere.
Positive
Wenche Elisabeth Thomassens hovedfunn er at lærerstudentene er positive til flerkultur og flerspråklighet, og at de ser på de flerspråklige elevene som sitt ansvar.
Men ikke alle studentene hadde fått erfaringer fra flerkulturelle klasserom i praksisperiodene og en del praksislærere ga uttrykk for til dels lite kunnskap om denne tematikken.
– Det er viktig at flest mulig studenter får mulighet til å ha praksis i flerkulturelle og flerspråklige klasserom og at de får møte elever som lærer norsk som andrespråk, sier Thomassen.
Savnet kunnskap
I intervjuene viste det seg også at studentene hadde lite kunnskap om lover og regler for undervisning av elever med norsk som andrespråk, som rettigheter til særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsundervisning.
– Studentene ga uttrykk for at de savnet kunnskap om dette. Det er viktig å sikre at kunnskaper om lover og regler, samt didaktisk og metodisk kunnskap, blir sterkere vektlagt i lærerutdanningen, påpeker Thomassen.
Forskjell mellom studenter på 1-7 og 5-10
Forskeren gjorde også et annet interessant funn: Studenter på grunnskolelærerutdanningen for trinn 1–7 ga nemlig uttrykk for vesentlig høyere kunnskaper om undervisning av flerspråklige elever enn studenter fra utdanningen for trinn 5–10.
– Siden mye av undervisningen om dette temaet er lagt til norskfaget som er obligatorisk i utdanningen for trinn 1–7, er det særlig viktig å sikre at alle studenter - også de som ikke velger norsk - får den nødvendige kunnskapen til å kunne undervise i flerspråklige klasserom, sier Thomassen.
Tema som rasisme og diskrimering bør tas opp
Planer for grunnskolelærerutdanningene og offentlige dokumenter dreier seg ofte om mangfold og flerspråklighet som en ressurs, og studentene viste også til dette i studien.
– Men de var ikke komfortable med å ta opp mangfoldets utfordringer og å snakke om temaer som hudfarge, rasisme og diskriminering, påpeker forskeren som mener det er viktig at de mer ubehagelige temaene også settes på dagsordenen i lærerutdanningene og at lærerutdannere våger å stå i dette ubehaget, men også at de får gode verktøy for å gjøre studentene bedre rustet for livet i klasserommet.
Tekst: Elin Nyberg