Debatten går om de såkalte «førstegenerasjonsstudentene» i Norge - studenter med foreldre uten høyere utdanning. Bør norske universiteter gjøre mer for å få dem til å lykkes? Flere forskningsnotater fra Kunnskapssenter for utdanning bidrar her med forskningsbasert kunnskap om problemstillingene.
«Mens akademikerbarna vinner i universitetssystemet, kommer studenter fra hjem uten høyere utdanning dårligst ut. Får klasse for lite oppmerksomhet i universitetenes mangfoldsdebatt?»
Spørsmålet ble stilt av Morgenbladet i en lengre reportasje i sist utgave (NB: abonnementsløsning), der såkalte «førstegenerasjonsstudenter» var tema.
Med «førstegenerasjonsstudenter» menes det å være den første i sin familie som tar høyere utdanning. I artikkelen vises det til at selv om man i Norge har gratis, offentlig utdanning og finansiering gjennom Lånekassen, finnes det systematiske forskjeller i prestasjonsnivåene: «De som lykkes i minst grad, har foreldre uten utdanning. De som gjør det best, er akademikerbarna,» ifølge artikkelen.
Trengs det mer oppfølging - eller gjør det vondt verre?
Tidligere har psykologi-professor Jonas R. Kunst i et innlegg i Khrono trukket paralleller til regjeringens satsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, og i den anledning påpekt at «Førstegenerasjons-studenter er en vanskeligstilt, men «usynlig» gruppe.»
Professoren ved Universitetet i Oslo mente det her var viktig at det «også gjøres tiltak på universitetsnivå for å inkludere og støtte grupper som møter på særegne utfordringer,» og at «våre egne studier fra Norge, viser at såkalte ‘førstegenerasjonsstudenter’ møter på mange utfordringer i utdanningsforløpet.»
Fungerende rektor for utdanning ved OsloMet, Silje Bringsrud Fekjær, skrev i en replikk til innlegget i samme publikasjon at Kunst gjør en viktig innsats for å løfte fram denne gruppen. Likevel mener hun at en « fare med å lage egne «støttetiltak» for akkurat denne gruppen, er imidlertid at inntrykket av at dette er en gruppe som er utenfor i akademia, forsterkes.»
Forskning bekrefter sammenheng
Et nytt fra Kunnskapssenter for utdanning (KSU) presenterer omfattende forskning om akkurat denne problemstillingen. Forskningsnotatet viser til at dagens studentpopulasjon representerer større variasjon i sosioøkonomisk status enn tidligere. Har dette noe å si hvor godt de klarer seg i studiene? Svaret er ja, med visse vilkår: «Resultatene (...) viser et positivt, men svakt forhold mellom sosioøkonomisk status og akademiske prestasjoner,» heter det i sammendraget.
I forskningsnotatet blir det videre påpekt at det kan være interessant å forske videre på hva som skjer i forholdet mellom sosioøkonomisk status og akademiske prestasjoner hos studenter med lav sosioøkonomisk status - som velger å fortsette studiene videre til høyere universitetsgrad etter fullført bachelorgrad:
42 studier ble inkludert i den systematiske kunnskapsoppsummeringen, som forskningsnotatet er basert på. Studiene er utført blant annet i Colombia, Storbritannia, USA, Australia, Frankrike og Irland. Det er ikke inkludert studier fra Norge i denne oppsummeringen.
Majoriteten av studenter med lav sosioøkonomisk status velger å gå ut i arbeid etter endt bachelorgrad, mens studenter med høyere sosioøkonomisk status velger å fortsette med studier på høyere nivå.
Flere studier utforsker frafallsproblematikk
KSU kan i tillegg presentere to andre, ferske forskningsnotater med beslektede problemstillinger.
Det ene er «Studentfrafall og studentengasjement», som stiller spørsmålet om hvordan høgskoler og universiteter jobber for å forhindre at studenter faller fra, og hva som kan gjøres for å få opp studentengasjementet.
Det andre er «Frafall i høyere utdanning: disponerende faktorer og tiltak.» Her konstateres det at frafall blant studenter i høyere utdanningsløp er et vedvarende problem som har store konsekvenser for både individet og utdanningsinstitusjonene. Forskningsnotatet presenterer både faktorer som kan forutsi og påvirke frafall og kunnskap om hva slags tiltak for å forhindre frafall som virker best.
Resultatene kommer fra ekstern forskning, i forskningsnotatene har KSU videreformidlet disse resultatene.
Tekst: Leif Tore Sædberg, KSU
