Seksuell trakassering i høyere utdanning forblir et uløst problem på tross av flere tiår med forskning, konkluderer kunnskapsoversikt.
Til tross for omfattende forskning på seksuell trakassering i akademia, har vi fremdeles lite kunnskap om preventive tiltak mot problemet og effekten av disse. Dette viser resultatene fra en kunnskapsoversikt fra 2020 som har samlet og analysert til sammen 802 studier fra hele verden med tema seksuell trakassering i høyere utdanning. Analysene viser at alle grupper i akademia blir utsatt for seksuell trakassering, men at studenter, yngre kvinner, kvinner i midlertidige stillinger og etniske og seksuelle minoriteter er mer utsatt.
Stipendiater mest utsatt
Også i Norge er seksuell trakassering i akademia en utfordring. I nasjonal rapport om mobbing og trakassering i universitets- og høyskolesektoren fra 2019 oppgir 299 av snaut 18.000 ansatte i akademia at de har blitt utsatt for seksuell trakassering. 79 prosent av disse var kvinner og 21 prosent var menn. I rapporten kommer det fram at stipendiater er ekstra utsatt for seksuell trakassering. I tillegg kommer det fram at fire av ti seksuelle overgrep innen akademia rammer denne gruppen. Det er også stipendiatene som oppgir at de oftest opplever slike overgrep. Seksuell trakassering i akademia er i hovedsak verbal, og de fleste oppgir at det er en mannlig sideordnet kollega som står bak. Ifølge rapporten står menn bak 79 prosent av den oppgitte seksuelle trakasseringen.
Vet for lite
Konsekvensene av seksuell trakassering på arbeidsplassen er alvorlige. Den som utsettes for trakassering, kan oppleve alt fra redusert jobbmotivasjon og bortfall av karrieremuligheter til angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). For arbeidsplassen fører det til økte utgifter i form av gjennomtrekk av personale, samt tid og ressurser brukt på gransking av innrapporterte hendelser. Til tross for dette konkluderer kunnskapsoversikten med at vi fremdeles har en dårlig forståelse for kompleksiteten i seksuell trakassering og dermed for lite kunnskap om hva som faktisk kan hjelpe i forebygging av slike hendelser i høyere utdanningssektor.
Nyttige tiltak
En mulig konsekvens av mangelfulle og lite effektive tiltak kan være at få tilfeller av seksuell trakassering blir rapportert. Forskningsoppsummeringen avdekker en stor underrapportering. I den norske rapporten oppga ingen av stipendiatene som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep at de hadde anmeldt overgriperne.
Kunnskapsoversikten peker på at løsningene på problemet med seksuell trakassering i høyere utdanning ligger i å få bukt med organisasjonskulturen og strukturen i enkeltinstitusjoner. Forskningen på temaet understreker viktigheten av en ledelse som er tydelige på at seksuell trakassering er uakseptabelt, bygging av et godt arbeidsmiljø, faste ansettelser som reduserer sårbarheten for å bli utsatt for seksuell trakassering, en egalitær struktur med god balanse mellom antall kvinner og menn, samt arbeid med å rekruttere, beholde og forfremme kvinner. I etterkant av den norske rapporten stemte et enstemmig Storting for å sikre at alle norske studenter har tilgang til studentombud. Samtidig vedtok politikerne endringer i lovverket som tydeliggjør utdanningsinstitusjonens ansvar for forebygging mot og oppfølging av saker som omfatter seksuell trakassering.
Tekst: Nina Kalvatn Friestad, KSU
Les forskningsnotater om kjønn og akademia:
Seksuell trakassering er ønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. (Kilde: Arbeidstilsynet)
Seksuelle overgrep er i strafferettslig sammenheng seksuell/uanstendig atferd, seksuell handling eller seksuell omgang uten informert samtykke. (Kilde: Store medisinske leksikon
