Mia Johansen (26) har nettopp signert en historisk kontrakt som medforsker i forskningsprosjektet DiCoTe ved Universitetet i Stavanger. De neste månedene skal hun hjelpe de andre forskerne å bedre forstå hvordan barn med utviklingshemming kan inkluderes i lek med teknologi i barnehagen.
FILIORUM-prosjektet DiCoTe (Increasing professional Digital Competence in Early Childhood Teacher Education with focus on enriching and supporting children’s play with coding toys) skal øke den digitale kompetansen i norske barnehager og har som mål å utvikle ressurser som skal hjelpe barnehagelærere å berike og støtte barns lek med teknologi i barnehagen.
– Med DiCoTe ønsker vi å styrke barns læring av viktige ferdigheter som logisk tenking, samarbeid, inkludering og emosjonelle og sosiale ferdigheter, forteller førsteamanuensis Francesca Granone, som leder det femårige prosjektet.
Inkludering er et viktig nøkkelord i prosjektet, og Granone og hennes forskningskollegaer ønsker at alle barn skal få muligheten til å bli inkludert, uavhengig av funksjonsnivå.
– Vi følte derfor at inkluderende forskning var viktig, og for å kunne inkludere barn med utviklingshemming effektivt trenger vi å forstå mer om deres utfordringer. Selv om man kan få mye informasjon fra litteratur, vil det å faktisk ha med oss en medforsker med utviklingshemming, hjelpe oss til å forstå enda bedre hvordan disse barna kan støttes i lek med teknologi i barnehagen.
Hovedpersonen selv er begeistret for å delta i prosjektet og gleder seg til å ta fatt på oppgavene som en del av forskerteamet. Mia bor til vanlig i Bodø, og det blir derfor en del reising på 26-åringen de kommende månedene for å delta på møter og workshops.
– Det er fint å være med på å lage noe som andre kan ha glede av. Det er artig å reise, treffe nye folk og å være på møter og samarbeide med andre som kan mye, sier den ferske medforskeren.
Robot og algoritmisk tenkning
Prosjektet fokuserer på lek med kodeleker som barn i alderen 3-5 år, i samarbeid, kan programmere ved å gi logiske meldinger til en robot via direkte interaksjon med leken. Mia skal blant annet bidra med å utvikle aktiviteter som vil hjelpe barnehagelærere til å utfordre barn mens de leker med kodeleker.
– Mia sin oppgave er å skrive korte fortellinger som inneholder all informasjon for å forstå hvordan roboten skal bevege seg – som utgangspunkt, ankomstpunkt og regler å respektere. På denne måten kan barna bygge veien for roboten og barnehagelæreren kan se om barna har forstått instruksjonene. Mia er veldig presis på å gi veibeskrivelse og derfor jobber barna spesifikt med algoritmisk tenkning og romforståelse, forklarer Granone.
For forskerteamet i DiCoTe har det vært avgjørende å ikke bare forske på personer med utviklingshemming, men også inkludere dem i forskningen. De er derfor takknemlige for hjelpen de får fra Mia.
– Mia bidrar med sin kompetanse og kunnskap basert på egne erfaring med læring. Hun er fantastisk flink til å koble egen kunnskap til realiteten, og det er utrolig viktig i forhold til hvordan barn lærer matematikk. Gjennom sine fortellinger hjelper Mia oss alle til å identifisere oss med roboten, å observere de enkelte detaljene rundt oss, å gi nøyaktige instruksjoner om hvordan roboten beveger seg, samt definere en situasjon på en detaljert måte. Dette bidrar til å styrke og lette læringen av algoritmisk tenkning og romforståelse, sier Granone.
Historisk samarbeid
Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming har relativt kort tradisjon i Norge, og det er behov for mer erfaring rundt hvordan denne metoden kan brukes innen ulike forskningsfelt.
– Inkluderende forskning er en vinn-vinn for alle parter. For oss forskere gir det innsikt som vi ellers ikke hadde fått; for medforskeren kan deltakelsen gi tilleggsverdier, som for eksempel økt selvfølelse, økte ferdigheter, følelsen av å bli sett og respektert, samt opplevelse av å ha noe å bidra med; og på samfunnsnivå vil medforeskers deltakelse kunne føre til endrede holdninger til hva personer med utviklingshemming kan bidra med, sier Granone.
Granone har latt seg inspirere av Førstelektor May Østby og medforsker Ole Magnus Oterhals. Oterhals var en av de første medforskerne med utviklingshemming i Norge, og forskersamarbeidet med Østby fylte nettopp 10 år. De siste årene har personer med utviklingshemming i større grad blitt inkludert som deltakere i forskningen, spesielt innen helsevitenskaplige fag. Men på barnehagefeltet har man ikke tidligere hatt en medforsker med utviklingshemming. Mia blir med andre ord historisk – noe hun selv tar med knusende ro. For henne er det viktigste å vise at mennesker med utviklingshemming har mye å bidra med.
– Jeg liker utfordringer og nye ting som jeg kan lære noe av. Jeg ønsker også at alle skal vite mest mulig om Downs Syndom, og hvor mye vi kan. Jeg ønsker at det vi lager skal være artig og nyttig for alle og at barn med funksjonsnedsettelser også kan delta sammen med alle andre, sier hun.
Tekst: Linn Skjei Bjørnsen