Forskning viser at menn i større grad enn kvinner drar nytte av nettverk på jobb for klatre til topps i akademia.
Flere kvinner tar høyere utdannelse, men menn styrer fortsatt på toppen av universitetene, både i Norge og internasjonalt. En kunnskapsoversikt konkluderer med at deltakelse i arbeidsrelaterte nettverk fører til karriereopprykk, spesielt for menn. Kvinner forteller derimot at de ikke vet hvordan de skal bruke nettverk på jobb til å fremme egen karriere, eller de opplever å bli utestengt fra arbeidsrelaterte nettverk.
Skjev kjønnsfordeling
De 35 studiene i kunnskapsoversikten er fra flere land og viser klare forskjeller mellom menn og kvinner i hvilken tilgang de har til, og i hvor stor grad de deltar i, nettverk på jobb. Forfatterne bak oversikten mener at dette kan være en årsak til at det finnes så få kvinner på ledernivå i akademia. I europeisk sammenheng tar like mange kvinner som menn doktorgrad, mens kun en av fire kvinner har professorstillinger eller er ledere på institutt eller fakultetsnivå. I Norge ser vi samme tendens, selv om kvinnerepresentasjonen er noe større. Norske kvinnelige studenter tar høyere utdanning og samler flere studiepoeng enn menn, og de er i flertall blant stipendiatene og postdoktorene. Likevel er fremdeles to av tre norske professorer menn. Kjønnsbalansen er jevnest innenfor medisin og helsefag, der snaut halvdelen av professorene er kvinner. Den skjeveste kjønnsfordelingen er innen teknologiske fag med kun 20 prosent kvinnelige professorer.
Portvoktere og sponsorer
Forskning viser at strategiske nettverk, der en kommer i kontakt med høyere rangerte personer i fagfeltet, har stor innflytelse på karriereutvikling i akademia. I slike nettverk blir ofte avtaler «gjort på gangen», der såkalte «portvoktere og sponsorer» prioriterer kandidater i sine nettverk. Studiene i kunnskapsoversikten peker på at det er utfordrende for kvinner å dra nytte av portvoktere og få tilgang til sponsorer. De fleste av studiene er fra USA, men mye tyder på at situasjonen er den samme også i Norge. Norsk forskning viser at kvinner publiserer færre vitenskapelige artikler enn menn, blant annet fordi de ikke har tilgang til de samme nettverkene som sine mannlige kollegaer. Fordi publisering har mye å si for karriereopprykk, har nettverk betydning for både publisering og mulig opprykk.
En utfordring for hele fagmiljøet
Forfatterne av kunnskapsoversikten understreker at selv om nettverksbygging er en individuell egenskap, spiller også kontekstuelle faktorer, som organisasjonskultur, en viktig rolle. Et mannsdominert arbeidsmiljø innen akademia, med få kvinnelige mentorer, kan gjøre kvinner tilbakeholdne i nettverksdanningen. Forfatterne råder akademiske institusjoner til å utvikle organisasjonspolitikk rettet mot å forbedre mangfoldet, for eksempel ved bruk av kjønnskvotering. De understreker samtidig at det å fremme kvinner aktivt til lederposisjoner ikke automatisk vil gjøre det lettere for kvinnene å avansere karrieremessig, blant annet fordi (ubevisste) stereotypier og inngrodde praksiser på arbeidsplassen fremdeles kan spille inn. Dermed mener de like nettverksmuligheter for alle må tas opp i fagmiljøet som helhet.
Tekst: Nina Kalvatn Friestad, KSU
