Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM har hatt ansvar for.
«Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» ble lansert i dag, 31. januar. Rapporten gjør rede for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen for årene 2018 og 2019, i tillegg til utviklingen fra 2006–2019. Den baserer seg på forskning som er registrert i databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC). Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM - Senter for barnehageforskning har hatt ansvaret for rapporten siden 2018.
I 2018 og 2019 ble 399 studier godkjent som relevante for å bli inkludert i databasen, som er det høyeste tallet noensinne.
Rapporten «Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» ble offentliggjort i dag, 31. januar.
Forskningsrapporten er skrevet av May Irene Furenes (KSU), Elin Reikerås (FILIORUM), Thomas Moser (FILIORUM) og Elaine Munthe (KSU), alle fra Universitetet i Stavanger.
Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) og Utdanningsdirektoratet (i Norge) har finansiert arbeidet.
Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og FILIORUM fikk i 2018 oppdraget med å videreføre arbeidet med databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC), og den publiserte rapporten er en del av dette arbeidet.
Som navnet tilsier, viser rapporten utviklingen i skandinavisk, empirisk barnehageforskning i disse årene, og går særlig inn på de seneste årenes forskning, fra 2018 og 2019.
Tre hovedtendenser
Rapporten viser tre hovedtendenser:
For det første øker både antallet studier og studienes kvalitet. I 2018 og 2019 ble 399 studier godkjent som relevante for å bli inkludert i databasen, som er det høyeste tallet noensinne. Samtidig synker andelen studier som blir kategorisert til å ha lav kvalitet.
Den andre tendensen er økning i temaene undervisning og læring, pedagogiske praksiser og læreplaner.
For det tredje publiseres stadig flere studier på engelsk – fra 2016 rundt halvparten av studiene. Noe av årsaken kan være at flere forskere er med i internasjonale prosjekter. I tillegg kan ønsket om å nå ut til et internasjonalt publikum blant forskerne være medvirkende, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider.
Kvalitativt design dominerer
I tillegg har en annen trend fanget oppmerksomheten til May Irene Furenes, førsteamanuensis ved KSU og UiS.
– Kartleggingen viser at rundt 70 prosent av forskningen har et kvalitativt design, og denne andelen ligger nokså stabilt helt fra 2013 (da man begynte å registrere metodebruken) og fram til i dag. Det kan være viktig å se på mangfold innen metode og design framover, påpeker Furenes, som har ledet arbeidet med rapporten.
Hun spesifiserer at kvalitative forskningsdesign ofte brukes for å få beskrive holdninger, opplevelser og erfaringer, mens kvantitative forskingsdesign utforsker sammenhengen mellom holdninger, opplevelser og erfaringer.
– Flesteparten av studiene beskriver, mens færre studier forklarer holdninger, opplevelser og erfaringer, forklarer Furenes.
Barnehageforskning i egen database
Rapporten baserer seg på forskning som er registrert i databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC), som nå er oppdatert med denne nyeste forskningen.
Hvert år siden 2006 har empirisk og kvalitetsvurdert skandinavisk barnehageforsking blitt inkludert i databasen.
Databasen er resultat av et nordisk samarbeid, mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet, og blir stadig oppdatert med den nyeste forskningen.
Du finner mer informasjon om rapporten og databasen på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Ressurs: Enkel tilgang til barnehageforskning - hvordan bruke ECEC-databasen.
