Skal se på den nordiske tilnærmingen i barnehagen

Felles initiativ

Prosjektet er et resultat av et felles initiativ fra departementene for utdanning og forskning i de nordiske landene. Oppgaven blir å studere hvilke verdier og prinsipper som ligger til grunn når kvalitet i barnehager vurderes i de ulike nordiske landene og hvordan kvalitetsvurderingen knyttes til pedagogisk praksis, samt betydningen dette kan ha for barns trivsel, utvikling og læring.

Formålet med studien er å belyse verdiene og prinsippene som påvirker evaluering og vurdering av kvaliteten i barnehager i Norden: Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige. Forskningsprosjektet vil gjennomføre en systematisk undersøkelse av utviklingen over tid, og vurdere dagens nordiske praksis av evaluering.

Videre vil studien undersøke om det er et felles syn på evaluering og undersøke trekk innenfor barnehagen som kan beskrives som spesifikt 'nordisk', og hvordan dette knytter seg til kvaliteten og utviklingen av barnehagetilbudet og dens pedagogiske praksis. Det blir også viktig å se hvordan den nordiske tilnærmingen spiller inn på trivsel, utvikling og læring hos barn.

Studien vil bli utført av et team av forskere basert på DCU og UiS, og skjer under ledelse av Mathias Urban, Desmond-leder barnehageforskning ved DCU og professor II i pedagogikk ved UiS og Elin Reikerås, professor i barnehageforskning ved UiS og senterleder for FILIORUM- Senter for barnehageforskning. Forskergruppen vil bli støttet av et internasjonalt vitenskapelig rådgivende utvalg.

Viktig for beslutningstakere

– Dette prosjektet er et felles initiativ fra departementene for utdanning og forskning i de nordiske landene. Derfor forventer vi at funnene vil danne et viktig grunnlag for fremtidig utvikling av politikk og praksis i deltakerlandene og videre utover landegrensene, sier Elin Reikerås.

Professor Mathias Urban, DCU, legger til at en økende interesse for nordisk barnehagetradisjon, verdier og praksis vil trekke internasjonal oppmerksomhet til prosjektet og dets funn, med potensiale til å påvirke politikk på europeisk og internasjonalt nivå.

Den nordiske tradisjonen

De nordiske landene er kjent for en tradisjon og kultur i barnehagen som skiller seg fra andre land. Men hvordan, hvis i det hele tatt, viser denne tradisjonen og kulturen igjen i evaluering og vurdering av barnehagen? Og hvordan kan tradisjon og kultur knyttes til kvalitet i barnehagen? Et eksempel på hvordan den nordiske barnehagetradisjonen skiller seg ut internasjonalt er hvordan ingen nordiske land har valgt å delta i OECDs nylige International Early Learning and Child Well-Being Study (IELS), en internasjonal standardisert vurdering av femåringer i et sett med læreområder barna blir prøvd i. Nordiske barnehageforskere har gitt den det kritiske tilnavnet «barnehage-PISA».

Ingen rangeringer

I stedet for å prøve å 'måle' eller 'teste' barn mot forutbestemte måleparametre, fokuserer den nordiske tradisjonen mer helhetlig på kvaliteten på barnehagetilbudet som gis. Slike tilnærminger retter søkelyset mot rollen og ansvaret som ligger på tilbydersiden. Reikerås understreker at det er et stort ønske om å evaluere kvaliteten på barnehagen, men at disse ikke skal være rangerende. Urban legger til at for å fange opp kompleksiteten i barnehagen, og å erkjenne dens verdier og praksis, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til evaluering.

Forventer å finne forskjeller

Selv om barnehagepraksis i Norden har fellestrekk på tvers av landegrensene, understreker prosjektgruppen at det absolutt også er forskjeller. Prosjektets mål er å finne ut om det faktisk er en felles nordisk tilnærming, og å avdekke hvilke forskjeller som eksisterer og hvordan de manifesterer seg i praksis. Teamet insisterer på at det er viktig å evaluere kvaliteten på barnehage, og å lære med og fra andre land. Dette bør imidlertid ikke resultere i forenklet rangering av land eller ‘ligatabelltilnærminger’.