I barnehager snakker man ofte om begynnende mobbeatferd i stedet for om mobbing. Det betyr ikke at barnehagene slipper å tenke på å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.
Å forebygge mobbing i barnehagen
Opplevelsen av tilhørighet og gleden ved deltakelse i barnehagens felleskap, er dette vaksinen mot ekskludering, mobbing og andre krenkelser?
Publisert første gang 08.10.2019
Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet. Da må vi av og til tenke oss godt om.
I denne talen henvender kongen seg til oss som er voksne gjennom å appellere til bevissthet rundt det ansvaret vi har som sosiale forbilder for alle barn. Han påpeker videre hvor viktige rollemodeller vi er for barn og unge. Han henvender seg til oss alle, både som foresatte og som profesjonelle.
Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (Rammeplan for barnehagen, s. 7). Videre fremheves barnehagen som inkluderingsarena, med ansvar for sikre at alle barn opplever tilhørighet og mulighet til å ta del i fellesskapet. Ifølge barnehageloven skal barnehagene både ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. I rammeplanen (s. 23) konkretiseres også barnehagens ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
Tilbake til kongens nyttårstale. Snakker han både om forebygging og om å fremme gode holdninger? Hva legger vi i de ulike begrepene og hvilken betydning har dette for våre holdninger, som danner grunnlaget for handlingsmønstrene våre? Kan kongens nyttårstale også ha betydning for våre tanker om hvordan utestenging, begynnende mobbeatferd og krenkelser kan motvirkes i barnehagen?
Inkluderende og trygt
I rammeplanen (s. 19) står det at barnehagen aktivt skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Et godt psykososialt miljø vil også kunne være med på å forebygge at det utvikles uheldige samspillsmønstre. Et slikt inkluderende og trygt felleskap kommer ikke av seg selv, det oppnås kun gjennom systematisk og bevisst relasjonsarbeid. Dette forutsetter at alle i barnehagen har kunnskap om hva som skal til for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Det handler videre om ledelse. Barnehagen trenger dyktige og innovative ledere som har et systematisk og kontinuerlig fokus på inkludering og deltakelse for alle (Idsøe & Roland, 2017).
Vennskap
Barnehagen skal også legge til rette for utvikling av vennskap og deltakelse gjennom å støtte barnas initiativ til samspill med andre barn, heter det i rammeplanen. Målet må være at alle barn i barnehagealder skal oppleve å få en venn, være en venn og holde på ett vennskap. Barnehageansatte som skal lede og støtte barn gjennom de første årene trenger derfor å være bevisste, kloke og sensitive. Kvaliteten på samspillet mellom voksen og barn har stor betydning, da dette vil påvirke barnets forutsetninger for å kunne inngå i positivt samspill med andre barn. Alle som arbeider i barnehagen vil påvirke barns hverdag og trenger å være bevisst på hva de påfører barnet. Personalets tilstedeværelse kan påvirke barns lek og utvikling av vennerelasjoner, både positivt og negativt. Gjennom å være lydhør for barns innspill og initiativ og ved å være aktivt og oppmerksomt tilstede der barn leker, vil barn ha støtte mulighet til å få den støtten de trenger til å gradvis mestre samspill med andre barn. Det er derfor vesentlig at personalet i barnehagen har holdningene, kunnskapene og ferdighetene som skal til for kunne støtte barns initiativ til å bli med i lek og utvikle vennskap (Glaser, Størksen & Drugli, 2018).
Sosial kompetanse
Omsorgsfulle relasjoner er en forutsetning for at barn skal trives og kjenne at barnehagen er et trygt sted å være. Det er gjennom den andres omsorg at barnet utvikler sin egen omsorgsevne. Barnehagen er en arena der barn skal lære å fungere sammen med andre, dette krever at barnet lærer seg noen grunnleggende sosiale ferdigheter. Barnehagepersonalet rolle er å støtte barns utvikling av sosiale kompetanse, slik at barnet gradvis mestrer balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.
Alle mennesker trenger sosial kompetanse for å kunne delta på en hensiktsmessig måte i og for felleskapet. En vesentlig del av dette komplekse kompetanseområdet handler om vår evne til empati. Å leve seg inn i den andres følelser og forsøke å ta den andres perspektiv ligger latent i oss mennesker, men vi trenger empatiske omgivelser rundt oss for at denne evnen skal kunne utvikles. Empati er både en emosjonell kompetanse og en grunnleggende sosial ferdighet. For å kunne delta i samspill med andre på en god måte må en forstå at egne handlinger påvirker og får konsekvenser for dem man er sammen med. Emosjonsregulering er en vesentlig del av barns emosjonelle utvikling. Evne til å regulere sine egne følelser kommer gradvis gjennom at barnet kan kjenne igjen, sette ord på og forstå egne emosjoner og emosjonsuttrykk. Et barn må først kunne gjenkjenne og mestre egne følelser, før det klarer å forstå, føle med og ta andres perspektiv. Derfor trenger barnehagebarn å være sammen med empatiske og sensitive mennesker med god relasjonskompetanse (Lunde & Størksen, 2015).
Sosial kompetanse handler videre om evne til å inngå i et samarbeid med andre. Gjennom å forsøke å sette seg inn i den andres perspektiv og å ta sin del av ansvaret for samspillet, kan en bidra inn i aktiviteten eller leken på en positiv måte. Dette krever en hårfin balanse mellom selvhevdelse og selvkontroll (Glaser et al., 2018). For å gradvis mestre denne balansen trenger barn støtte og veiledning fra positive rollemodeller som tar ansvar og er aktivt nærværende når barna øver seg på å delta i samspill med andre barn.
FNs konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Barnekonvensjonen viser videre til at barnet skal gis anledning til å si sin mening om egen hverdag. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 12 slår fast at virksomhetene skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Målet er et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot krenkelser, diskriminering og mobbing. Skal vi fremme eller forebygge? Ja takk, begge deler. Målet vårt må være å bygge og opprettholde et godt og trygt barnehagemiljø for alle barn.
Tekst: Svanaug Lunde
Referanser
Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. (red.) (2018). Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
Idsøe, E. C. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen : temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Lunde, S. & Størksen, I. (2015). Snart førsteklassing : med sosial kompetanse i ranselen. Oslo: Pedlex.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Slik kan barnehager jobbe mot mobbing
Barn i barnehagen mobber først og fremst gjennom å stenge noen ute. For å avdekke det som skjer bør de voksne være tett på barna, mener universitetslektor.
Publisert første gang 17.08.2017
Vilde, Olaus, Sander og Emma bygger med klosser.
– Alle får være med å bygge tårn utenom de med blå t-skjorte!, roper Olaus.
Sander bøyer hodet, lei seg. Igjen er det han som er utenfor.
De voksnes ansvar
– Barns trivsel i barnehagen er de voksnes ansvar, slår Marianne Torve Martinsen fast.
Hun er leder for piloten Læringsmiljøprosjektet – barnehage og universitetslektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger.
Det er Utdanningsdirektoratet som eier prosjektet.
– De voksne i barnehagen må være profesjonelle. Det innebærer at de har god fagkunnskap om barns sosiale utvikling og hvordan de støtter den. Barn utvikler seg gjennom samspill, der lek står helt sentralt og der mobbing også kan forekomme. Hvis det skjer noe uønsket, som mobbing, må de voksne se det og vite hva de skal gjøre, sier Martinsen.
Trygge og gode barnehager
Målet med Læringsmiljøprosjektet – barnehage er å arbeide fram trygge og gode barnehagemiljøer uten krenkelser og mobbing.
Fire kommuner med til sammen ni barnehager deltar. I prosjektet får barnehagene lære om forskningsbasert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing.
Barna i barnehagen bør ikke leke uten nærvær av voksne, peker Martinsen på.
– Hvis de voksne har en holdning om at barna leker så fint for seg selv på det rommet eller i skogen, vil de ikke se begynnende mobbeatferd. Da kan det bli til et mønster der noen barn blir utestengt, sier hun.
Ingen felles oppfatning
Hva er mobbing? Her er forskere uenige. Det finnes ingen klar og felles oppfatning av hva mobbing er, særlig i barnehagen.
– I barnehagen kan mobbing forstås som at barn utsettes for negative hendelser fra andre i lek og samspill, der de opplever å ikke være en betydningsfull person for fellesskapet. Det er den definisjonen Utdanningsdirektoratet bruker, sier Martinsen.
Definisjonen er utarbeidet av professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder og seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus HF.
De har fått stor oppslutning om sin forståelse av mobbing i barnehagen.
– Viktig med tidlig innsats
Lund og Helgelands forskning har satt mobbing i barnehagen på dagsorden.
– Det er viktig med tidlig innsats. Vi har mye forskning som understreker det. Dersom barnehageansatte hjelper barn tidlig, forebygger det sosiale og emosjonelle vansker senere, sier Lund.
– Når barnehagepersonell oppdager at et barn er utestengt eller at noen sier noe negativt om andre barn, må de hjelpe barnet til å bli inkludert i leken og personalet må jobbe med hele lekemiljøet, sier Martinsen.
Lite snakk om mobbing i barnehage
Forskere er uenige og det pågår debatt om mobbebegrepet kan brukes i barnehagen.
Tradisjonelt har fagfolk ment at mobbing ikke forekommer blant barn i barnehagen. I stedet har de snakket om erting og konflikter.
Forskere som har undersøkt mobbing i skolen har tenkt at barn som mobber har til hensikt eller en intensjon om å påføre andre skade eller ubehag.
– Mange forskere og ansatte i barnehager tenker at barn i barnehagealder ikke er modne nok til å bevisst påføre et annet barn skade, sier Martinsen.
Ifølge en nyere forståelse mange forskere har av mobbing, kan det kalles for mobbing selv om det ikke ligger en intensjon om å påføre et annet barn skade eller ubehag bak.
Mobber ikke for å skade
Barnehagebarn mobber ikke for å skade andre barn, ifølge Martinsen. De ønsker å føle samhold med noen barn og kan derfor stenge andre ute.
– Å tilhøre et fellesskap er et grunnleggende behov for mennesker i alle aldre, sier Martinsen.
– Hvordan skal de voksne i barnehagen håndtere mobbing?
– Vi er opptatt av at det ikke finnes noen fasit fordi situasjonene vil være forskjellige. Det er viktig at personalet i barnehagen har en anerkjennende holdning til barn og setter seg inn i deres perspektiv, påpeker Martinsen.
De voksne må være tydelige på hva som er uakseptabel atferd når det har oppstått en mobbesituasjon, understreker hun.
– Dersom de voksne ikke reagerer, legaliseres den begynnende mobbeatferden. Å stoppe mobbing krever tydelige, varme og profesjonelle voksne. De må gjøre tydelig at det er handlingen til barnet eller barna de ikke aksepterer, ikke barnet. Det er også viktig at de voksne jobber med å skape inkluderende barnefellesskap hvor barns deltakelse i lek er helt sentralt.
Får bedre kompetanse
Læringsmiljøprosjektet – barnehage startet i november 2016 og skal vare til høsten 2018. Hver av barnehagene som deltar har en arbeidsgruppe som sammen med ledergruppen er knyttet til prosjektet.
Arbeidsgruppa får være med på en nasjonal samling i regi av Utdanningsdirektoratet hvor trygge og gode barnehagemiljø uten krenkelser og mobbing er tema.
Hver barnehage får to veiledere fra Læringsmiljøsenteret. Barnehagene får ett til to besøk med faglig innhold per semester, for eksempel i form av fagdager eller personalmøter.
Jobber selvstendig
En viktig del av prosjektet er at barnehagene jobber selvstendig med tematikken og Læringsmiljøsenteret gir veiledning knyttet til barnehagens utviklingsområder.
Læringsmiljøsenteret leder også Læringsmiljøprosjektet – skole. Her veileder senteret skoler i forebygging, avdekking og stopping av mobbing. Det retter seg mot skoler som har hatt høye mobbetall over tid.
De kommunene som har skoler med i pulje tre i Læringsmiljøprosjektet – skole fikk tilbud om å søke barnehager med i Læringsmiljøprosjektet – barnehage.
Fylkesmenn valgte så sammen med Utdanningsdirektoratet ut hvilke barnehager som fikk være med.
I 2018 skal Læringsmiljøprosjektet – barnehage utvides til å gjelde 18 til 20 barnehager.
Tekst: Ida Gudjonsson
