Konsekvenser av mobbing

Konsekvenser for den som blir mobbet

Publisert første gang 11.03.2015

Forskning viser at mobbing påvirker barns fysiske og psykiske helse, og deres sosiale og akademiske funksjonalitet.

Symptomer

Barn som blir, eller har blitt, mobbet kan:

• klage over å ha vondt i mage eller hode
• slite med angst og depresjon
• sove dårlig
• føle tristhet og fravær av glede
• føle seg utestengt og alene
• miste appetitten
• utvikle et negativt selvbilde – de begynner å tro at noe er skikkelig galt med de siden de er mobbet
• miste gleden over aktiviteter som var kjekke før
• oppleve stress og dårlig konsentrasjon i timene
• utvikle en tendens til å isolere seg, å unngå nye barn/folk eller nye aktiviteter – alt som kan skape utrygge omstendigheter
• få problemer med å danne og beholde relasjoner i framtiden og utvikle skolevegring / drop out og i noen tilfeller gjøre selvmordsforsøk.

Barna som sliter mest er de som både mobber og blir mobbet av andre over lang tid.

I de siste årene har forskning påvist at en del som har vært utsatt for mobbing utvikler posttraumatisk stresssymptomer på lik linje med for eksempel barn som har opplevd naturkatastrofer. Disse symptomene påvirker læring og normal fungering i skolen.

1. Det er veldig viktig at skolen/lærerne har kunnskap om hva slags konsekvenser mobbing har. 
2. Skolen bør utvikle en plan for systematisk oppfølging av den som er blitt mobbet over tid og i skolekonteksten.
3. God oppfølging krever et godt samarbeid mellom lærere, foreldre og hjelpeapparat for å støtte og tilpasse læringsmiljøet til de behovene som disse elevene har.

Dette er et utdrag av en kort forelesning av Ella Cosmovici Idsøe.

Elevar som mobbar treng støtte

Publisert fyrste gong 27.10.2016

I media så vel som faglitteraturen er det skrive mykje om dei skadelege verknadane av å verte utsett for mobbing. Langt mindre er skrive om konsekvensar for elevar som utøver mobbing. Kunnskap om dette kan vere avgjerande for at lærarar kan førebygge, avdekke og stoppe mobbing.

Mobbing viser til negative handlingar som vert gjentatt over tid og der det er ein ubalanse i styrkeforholdet mellom offer og utøvar. Mobbing kan vere fysisk eller psykisk og kan vere både direkte og indirekte.

Kort og langtidskonsekvensar

I forskingslitteraturen har dei mentale helseproblema til elevar som mobbar fått auka merksemd og auka uro. Ei rekkje studiar har funne at elevar som mobbar viser høgre førekomst av depressive symptom (Brunstein Klomek et al., 2007; Wang et al., 2011) meir anti-sosial åtferd (Olweus & Limber, 2010; Renda et al., 2011; Ttofiet al., 2012), problemåtferd (Dukes et al., 2009), and psykosomatiske symptom (Forero et al., 1999; Wang et al., 2011; Beckman et al., 2012); og mindre empati (Caravita et al., 2009; Muñoz et al., 2011) samanlikna med medelevane.  

Funna i desse studia viser at det er grunn til alvorleg uro også for elevar som utset andre for mobbing. Ser ein på funn frå studiar som har sett på korleis det går med elevar som mobbar på langsikt aukar uroa. Dei negative konsekvensane over tid  for elevar som er utsett for mobbing er godt dokumenterte. Vi veit langt mindre om elevar som utset andre for mobbing. Noko veit vi likevel. Mellom anna tyder tidlegare studiar tyder på at det å utsette andre for mobbing i skulealder er relatert til meir aggressive former for vald og problem som vaksen (Olweus,1997; Farrington & Ttofi, 2011; Renda et al., 2011).

Med utgangspunkt i dei alvorlege kort- og langtidskonsekvensanse som er knytt til å utsette andre for  mobbing er det behov for at både praktikarar og forskarar legg meir vekt på denne gruppa elevar. Vi treng meir kunnskap og vi treng å nytte den kunnskapen vi har i større grad enn vi gjer.

Vekker kjensler

Sjeldan vekkjer det så sterker kjensler som når vi argumenterer for at elevar som utset andre for mobbing er sårbare og treng hjelp. Det kan vere vanskeleg å sjå desse elevane som nokon som treng hjelp. La ein ting vere klart. Elevar som utset andre for mobbing skal ikkje ha hjelp på bekostning av dei som vert mobba. Dei skal ha hjelp i tillegg til dei som vert utsett for mobbing. Hjelp til elevar som mobbar er, i tillegg til hjelp til denne eleven, hjelp til dei som slepp å verte mobba seinare.

Læraren si rolle i førebygging og for å gripe inn når mobbing skjer er heilt sentral så lenge mobbinga skjer i skulen eller knytt til skulen. Studien gjennomført i CIESL-prosjektet tyder på at elevar som utset andre opplever svakare relasjonar til lærarane enn medelevane. Dette kan ha avgjerande betydning for om læraren kan avdekke og stoppe mobbing når det skjer. Vi har ingen grunn til å anta at lærarar behandlar elevar som mobbar annleis enn andre elevar, men desse elevane opplever svakare relasjonar. Det kan gi læraren eit handikap i arbeidet mot mobbing om ein ikkje er kjend med dette og kan ta om syn til det i arbeidet med å få slutt på mobbinga.

Tekst: professor Sigrun K. Ertesvåg

Referansar

Beckman, L., Hagquist, C. & Hellstr€oma, L. (2012) Does the association with psychosomatic health problems differ between cyberbullying and traditional bullying?, Emotional and Behavioural Difficulties, 17(3–4), 421–434.

Brunstein Klomek, A., Marrocco, F., Kleinman, M., Schonfeld, I. & Gould, M. (2007) Bullying, depression and suicidality in adolescents, Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46(1), 40–49.

Caravita, S. C. S., Di Blasio, P. & Salmivalli, C. (2009) Unique and interactive effects of empathy and social status on involvement in bullying, Social Development, 18(1), 140–163.

Dukes, R. L., Stein, J. A. & Zane, J. I. (2009) Effect of relational bullying on attitudes, behavior and injury among adolescent bullies, victims and bully-victims, The Social Science Journal, 46(4), 671–688.

Forero, R., McLellan, L., Rissel, C. & Bauman, A. (1999) Bullying behaviour and psychosocial health among school students in New South Wales, Australia: Cross sectional survey, British Medical Journal, 319, 344–348.

Muñoz, L. C., Qualter, P. & Padgett, G. (2011) Empathy and bullying: Exploring the influence of callous-unemotional traits, Child Psychiatry & Human Development, 42(2), 183–196.

Olweus, D. (1997) Bully/victim problems in school: Facts and intervention, European Journal of Psychology of Education, 12(4), 495–510.

Olweus, D. & Limber, S. P. (2010) Bullying in school: Evaluation and dissemination of the Olweus Bullying Prevention Program, American Journal of Orthopsychiatry, 80(1), 124–134.

Renda, J., Vassallo, S. & Edwards, B. (2011) Bullying in early adolescence and its association with anti-social behaviour, criminality and violence 6 and 10 years later, Criminal Behaviour & Mental Health, 21(2), 117–127.

Roland, E. (1999). School influences on bullying. Stavanger: Rebell Forlag.

Roland, E. (2011) The broken curve: Effects of the Norwegian Manifesto Against Bullying, International Journal of Behavioral Development, 35(5), 383–388.

Ttofi, M. M. & Farrington, D. P. (2011) Effectiveness of school-based programs to reduce bullying: A systematic and meta-analytic review, Journal of Experimental Criminology, 7(1), 27–56.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P. & Losel, F. (2012) School bullying as a predictor of violence later in life: A systematic review and meta-analysis of prospective longitudinal studies, Aggression and Violent Behavior, 17(5), 405–418.

Wang, J., Nansel, T. & Iannotti, R. (2011) Cyber and traditional bullying: Differential association with depression, Journal of Adolescent Health, 48(4), 415–417.

Mobbing rammer folkehelsa

Publisert 20.01.2016

Klara Øverland er psykolog, og jobber både som forsker på Læringsmiljøsenteret og som behandlende terapeut på Stavanger universitetssjukehus. Hun ble intervjuet i mens hun ventet spent på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) skulle legge fram regjeringens tiltakspakke mot mobbing i 2016.

Mobbing setter spor 

Øverland trekker fram studier som er gjort av Læringsmiljøsenteret og utenlandske forskere når hun forklarer at mobbing setter fysiske og psykiske spor – som i sum koster samfunnet enorme summer:

• Barn som mobbes lider ofte av svekket psykologisk helse eller tilpasning.
• Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.
• Barn som mobbes fikk høyere betennelsesnivå i kroppen over tid. Forskere antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing, barn kan bli sykere i voksen alder.
• Mobbing kan føre til posttraumatiske stressymptomer (PTSD-symptomer). De kommer til syne som påtrengende minner, søvnproblemer, motorisk uro, bli lett irritert eller sint, vanskeligheter med å konsentrere seg og til sist unngåelsesatferd.

Langvarige psykiske vansker 

I klinisk praksis opplever vi at de som mobbes kan slite med angst og depresjon. De får problemer med egen selvfølelse og å følge med på skolen. Noen ender opp med skolevegring, og kan droppe helt ut fra skolen. Mange isolerer seg sosialt og flere strever i lang tid med emosjonelle vansker. 

– I barnevernet har jeg opplevd barn og unge som har ruset seg for å slippe unna problemene. Andre har blitt akuttinnlagt på barnevernsinstitusjon, fordi ingen har klart å gi dem trygge nok rammer, sier Øverland.

Generelt kan vi si at barn som blir mobbet er i risiko for å få psykiske og fysiske plager som de sliter med inn i voksenlivet.

Et folkehelseproblem 

Folkehelseinstituttet (FHI) er enig. Da kunnskapsministeren sendte Djupedalutvalgets mobberapport på høring våren 2015, ble ikke FHI satt på høringslisten. De har likevel levert et høringssvar for å peke på viktige helsekonsekvenser av mobbing. Vurderinger som må med når departementet skal utforme en tiltakspakke, ettersom en betydelig andel av befolkningen rammes av mobbing og mobbingen henger sterkt sammen med senere helseproblemer. 

I høringssvaret rister Folkehelsetilsynet litt i Djupedalutvalget: "Vi er derfor av den oppfatning at de helsemessige konsekvensene av at barn utsettes for mobbing med fordel kunne blitt beskrevet i enda større detalj i utredningen."

Akkurat som Klara Øverland, lister FHI opp fersk forskning som avdekker dramatiske helsekonsekvenser av mobbing:

• De som utsettes for mobbing i alderen 7–11 år har som voksne økte odds for depresjon, for angstlidelser og for selvmordstendenser sammenlignet med jevnaldrende som ikke var utsatt for mobbing.
• Det å ha vært utsatt for mobbing har også sammenheng med mangel på sosiale relasjoner, økonomiske problemer og redusert livskvalitet i 50-årsalderen.
• De som blir mobbet har økte odds for agorafobi – frykt for åpne plasser eller sosiale situasjoner med mange mennesker til stede, angstlidelse og panikklidelse.
• Det er sannsynlig at en reduksjon i forekomsten av mobbing blant barn og ungdom over tid vil være et svært viktig bidrag til en bedre psykisk helse i befolkningen.

Foreldrerettigheter 

Klara Øverland er også opptatt av en annen samfunnsøkonomisk side av mobbing: 

– Fordi foreldre har få rettigheter når mobbing blir avdekket, ender mange opp med lange jobbfravær for å støtte barnet sitt noe som er dyrt både for foreldrene og samfunnet. I mange tilfeller velger foreldre å sykemelde seg med en psykisk eller fysisk diagnose, for det er det eneste som kan gi fri og mulighet til å følge opp barnet som blir mobbet. Men en slik løsning kan slå kraftig tilbake på foreldrene senere i livet.

Foreldre bør få egne rettigheter når mobbing av eget barn avdekkes, de bør gis muligheten til å få fri i en periode for å kunne yte hjelp og støtte. Mange av barna sliter med alvorlig angstproblematikk i etterkant og tenk bare på hvor mange møter foreldre skal på når mobbing skal stoppes.

Tilbake til et normalt liv 

Øverland etterlyser også raskere og bedre helseoppfølging av de som blir mobbet, noe som også kan gi samfunnsøkonomiske gevinster.

– Vi trenger et tverrfaglig hjelpeapparat mellom helsestasjon og psykisk helsevern. Flere kommuner får nå egne psykologer. Disse kan være med og hjelpe barn og unge som er blitt mobbet tilbake et normalt liv. Raskere innsats, god faglig oppfølging fra fagfolk og tilrettelagt støtte fra foreldre vil redusere kostnadene både for den enkelte som blir mobbet og for storsamfunnet, oppsummerer Øverland.

Les også

• Artikkelen "Mobbing rammer folkehelsa" i Vårt land

Digital mobbing kan føre til angstsymptomer

Publisert første gang 17.03.2015

Både digital og tradisjonell mobbing kjennetegnes av repeterte negative handlinger utført av en eller flere mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Tidligere studier har vist en sammenheng mellom tradisjonell mobbing og symptomer på depresjon og angst.

En ny studie fra Læringsmiljøsenteret sammenligner ulike emosjonelle konsekvenser av digital og tradisjonell mobbing.

– Vår studie finner blant annet en sterkere sammenheng mellom digital mobbing og symptomer på angst enn mellom tradisjonell mobbing og symptomer på angst, sier stipendiat Ida Risanger Sjursø, som sammenligner digital mobbing og tradisjonell mobbing i sitt doktorgradsprosjekt.

Anonymitet og publisitet

Mens tradisjonell mobbing foregår ansikt til ansikt, oppstår digital mobbing på digitale arenaer som Snapchat, Facebook og Instagram. Dette gir den som mobber større mulighet for anonymitet og publisitet. 

– Anonymitet kan føre til at maktubalansen blir større, noe som kan føre til mer engstelse hos den som blir mobbet fordi man ikke vet hvem som mobber. I tillegg kan man ved å mobbe digitalt, nå ut til et mye større publikum, noe som gjør at den som mobbes aldri vil føle seg trygg, sier Sjursø.

Alt i alt kan digital mobbing føre til enda mer usikkerhet og frykt, noe som igjen kan resultere i angst.

Viktige funn for framtidig antimobbearbeid

Artikkelen tar utgangspunkt i data fra en nasjonal nettbasert undersøkelse blant 3046 ungdommer i alderen 15-16 år ved 63 norske skoler.

Undersøkelsen antyder at ulike typer mobbing kan ha ulike emosjonelle konsekvenser, og forskerne fremhever viktigheten av å ta denne kunnskapen i betraktning når anti-mobbeprogram skal innføres i skoler.

– Ved å ta i bruk denne nye kunnskapen i skolen kan lærere bli bedre rustet til å identifisere symptomer på ulike typer mobbing. De som blir utsatt for ulike typer mobbing kan ha behov for tilpasset støtte og å lære ulike mestringsstrategier. Derfor er det viktig at skolen har kunnskap om hvordan de kan hjelpe elever som er utsatt for ulike typer mobbing, sier Sjursø.

Forskerne påpeker også at for å kunne trekke sikrere konklusjoner om årsaker og effekter av ulike typer mobbing og ulike typer emosjonelle problem, er det behov for flere studier som går over lenger tid.

Referanse:
Sjursø, I. R., Fandrem, H. & Roland, E. (2015). Emotional Problems in Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence.

Depresjon og suicidal atferd i forbindelse med mobbing

Publisert første gang 16.02.2015

Barn som mobbes lider dermed både emosjonelt og sosialt, noe som kan skade deres utvikling. Når selvbildet svekkes og barnet er ensomt kan negative tanker og grubling ta overhånd. Barnet er da inne i en negativ depresjonssirkel, som kan være vanskelig å snu uten profesjonell hjelp.

Skolen vil da ofte bli et sted som føles utrygt og de vil forsøke å unngå eller skulke skolen. Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdomsårene, når ungdommen sliter med tunge tanker og ikke klarer å samhandle med jevnaldrende. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til forsøk på å ta sitt eget liv.

En engelsk studie fant at barn som ble mobbet i åtte- til tiårsalderen hadde en større risiko for å oppleve psykotiske symptomer i ungdomsalderen.

I slike tilfeller er det viktig at barnet eller ungdommen får øyeblikkelig hjelp av spesialisthelsetjenesten. Dersom en lærer eller foreldre oppdager mobbing eller langtidsvirkninger av mobbing er det viktig å ta dette opp med skole og fastlege så tidlig som mulig, for å sikre at barnet får nødvendig hjelp.

Tekst: Førsteamanuensis Klara Øverland

Referanser
Taking on school bullies. Harvard mental health letter, Sept. 1, 2009. Lesedato: [16.02.2015]

Schreier A, et al.: Prospective Study of Peer Victimization in Childhood and Psychotic Symptoms in a Nonclinical Population at Age 12 Years. - Archives of General Psychiatry (May 2009): Vol. 66, No. 5, pp. 527

Tristhet og fravær av glede etter mobbing

Publisert første gang 16.02.2015

I en longitudinell studie (dvs man følger et utvalg personer over tid) (Isaacs mfl., 2008) fant man at å bli mobbet i 14-15 års alder hadde sammenheng med å være deprimert og ha lavere selvbilde i ung voksen alder (22-23 år).

Omtrent samtidig fant man i en annen studie (Klomek mfl., 2007) at det å bli mobbet var relatert til høy risiko for å utvikle depresjon, sammenlignet med ungdommer som ikke var involvert i mobbing. De undersøkte dette blant 2342 ungdommer i seks skoler i New York, fra ”grade 9 to grade 12”.

I denne studien fant man også at det å bli mobbet har sammenheng med selvmordstanker og selvmord. Det er også skrevet case-historier om dette tragiske utfallet. En av disse (”remembering Brian”) (Head, 1996) handler om en 15-årig gutt som tar selvmord etter langvarig mobbing. I Norge er to selvmord på begynnelsen av 80-tallet satt i forbindelse med mobbing (Roland, 1989), og viser hvor dramatisk konsekvensene kan bli for den som utsettes for mobbing.

Selvbildet blir også påvirket av mobbingen, og det ser ut til at jo oftere man er eksponert (dvs. hvor ofte man er blitt mobbet), jo lavere blir selvbildet (Hawker & Boulton, 2000; O'Moore & Kirkham, 2001). Også en fransk studie (Houbre mfl., 2006) bekrefter sammenhengen mellom det å bli utsatt for mobbing og å ha lavere selvbilde.

Et annet fenomen som er relatert til mobbing er skolevegring. Dette er jo helt forståelig og ikke uventet i det hele tatt. Blant elever som er mobbet har man funnet (Berthold & Hoover, 2000) høyere forekomst av skolevegring på grunn av at de er redde for sin egen sikkerhet. Videre er det en vel etablert sammenheng (Orpinas & Horne, 2006) mellom mobbing og ubehag som vondt i hode/mage, søvnproblemer, og noen ganger sengevæting.

Tekst: professor Thormod Idsøe

Referanser

Berthold, K. A., & Hoover, J. H. (2000). Correlates of bullying and victimization among intermediate students in the midwestem USA. School Psychology International, 21 (1), 65-78.

Hawker, D. S. J., & Boulton, M. J. (2000). Twenty Years' Research on Peer Victimization and Psychosocial Maladjustment: A Meta-analytic Review of Cross-sectional Studies. Journal of Child Psychology & Psychiatry & Allied Disciplines, 41 (4), 441-469.

Head, R. (1996). Remembering Brian. Journal of Emotional and Behavioral Problems, 5, 6-9.

Houbre, B., Tarquinio, C., Thuillier, I., & Hergott, E. (2006). Bullying among students and its consequences on health. European Journal of Psychology of Education, 21 (2), 183 - 208.

Isaacs, J., Hodges, E. V., & Salmivalli, C. (2008). Long-term consequences of victimization: a follow-up from adolescence to young adulthood. European Journal of Developmental Science, 2 (4), 387-397.

Klomek, A. B., Marrocco, F., Kleinman, M., Schonfeld, I. S., & Gould, M. S. (2007). Bullying, Depression, and Suicidality in Adolescents. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 46 (1), 40-49.

O'Moore, M., & Kirkham, C. (2001). Self-esteem and its relationship to bullying behaviour. Aggressive Behavior, 27 (4), 269-283.

Orpinas, P., & Horne, A. M. (2006). Bullying Prevention: Creating a Positive School Climate and Developing Social Competence . Washington, DC: American Psychological Association.

Roland, E. (1989). Bullying: The Scandinavian Research Tradition. In D. P. Tattum & D. Lane (Eds.), Bullying in Schools . London: Trentham Books.

Mobbing kan gi posttraumatiske stressymptomer

Publisert første gang 16.02.2015

Selv om mobbing kan resultere i PTSD-symptomer, er det uklart om mobbing også kan gi diagnosen PTSD (Posttraumatic stress disorder) (Nielsen mfl., 2015). Vi vil redegjøre litt for hva disse symptomene er, og om sammenhengen med mobbing. Spørsmålet om diagnose lar vi i denne omgang ligge.

PTSD-symptomer kan forekomme i større eller mindre grad. De kommer til syne i tre undergrupper:

• Den første av disse kalles påtrengende minner. Det vil si at man opplever stadige påtrengende tanker / minnebilder / ”flashbacks” / gjenopplevelser av noe vondt som har skjedd. Disse påtrengende minnene utløses (eller «trigges») ofte av noe i omgivelsene som minner oss om det vonde som skjedde. Hos mindre barn kan påtrengende minner noen ganger føre til det vi kaller repetisjonslek over tema eller aspekter ved hendelsen.
   
• Den neste symptomgruppen er noe vi kaller for fysiologisk aktivering. Dette betyr at kroppen er «på høygir» og kan komme til uttrykk gjennom søvnproblemer, motorisk uro, etc. Det kan også føre til at man lett blir irritert eller sint, og får vanskeligheter med å konsentrere seg. Det er lett å skjønne at slike symptomer kan forstyrre skolearbeidet.
   
• Den tredje symptomgruppen er det vi kan kalle for vedvarende unngåelsesatferd. Dette kan fremkomme som unngåelse av tanker, følelser eller samtaler / tema som er forbundet med den vonde opplevelsen. Det kan også skje gjennom unngåelse av steder, aktiviteter eller personer som minner oss om traumet. Elever som har blitt mobbet forteller at de gjerne går omveier for å slippe å se skolen sin eller andre steder de forbinder med mobbingen, da dette kan fremkalle vonde minner og følelser om det som skjedde. Andre ganger kan de rett og slett trekke seg unna situasjoner der man snakker om mobbing og lignende. Unngåelsesatferd kan være både bevisst og ubevisst.

PTSD symptomer kan i betydelig grad hindre de som rammes med å fungere i dagliglivet, og være veldig forstyrrende.

Man har funnet en ganske tydelig sammenheng mellom å være utsatt for mobbing og å ha PTSD-symptomer i etterkant. Mens man i en studie (Mynard mfl., 2000) fant at 37 prosent av de som har blitt utsatt for mobbing rapporterte slike plager, fant man i en annen studie (Rivers, 2004) at 25 prosent av de som hadde blitt mobbet hadde påtrengende minner om det som hadde skjedd lenge etter at de hadde sluttet på skolen.

I en undersøkelse vi selv utførte (Idsoe mfl., 2012) fant vi at 28 prosent av guttene som ble mobbet og 41 prosent av jentene som ble mobbet hadde symptomnivåer på høyde med personer som har PTSD som diagnose og er i behov av faglig hjelp. For å få en diagnose må man imidlertid undersøke andre forhold i tillegg til symptomnivåer.

Tekst: professor Thormod Idsøe

Referanser

Idsoe, T., Dyregrov, A., & Idsoe, E. M. (2012). Bullying and PTSD Symptoms: A Nationally Representative Study of Norwegian Adolescents. Journal of Abnormal Child Psychology, 40, 901–911. DOI 10.1007/s10802-012-9620-0

Mynard, H., Joseph, S., & Alexander, J. (2000). Peer victimization and posttraumatic stress in adolescents. Personality and Individual Differences, 29 , 815-821.

Nielsen, M. B., Tangen, T., Idsoe, T., Matthiesen, S. B., & Magerøy, N. (2015). Post-traumatic stress disorder as a consequence of bullying at work and at school. A literature review and meta-analysis. Aggression and violent behavior, 21, 17-24.

Rivers, I. (2004). Recollections of bullying at school and their long-term implications for lesbians, gay men and bisexuals. Crisis, 24 , 169-175.

Mobbing kan gi dårligere fysisk helse

Publisert første gang 16.02.2015

De psykiske skadevirkningene kan henge lenge igjen, slik som depresjon - hvor grubling og liten tro på fremtiden er fremtredende og posttraumatiske symptomer, slik som unngåelse og angst. Psykiske konsekvenser etter mobbing er beskrevet i en artikkel om mobbing og PTSD-symptomer (Idsoe, Dyregron & Idsoe, 2014) .

Når det gjelder fysiske konsekvenser viser nyere forskning at mange barn også lider av kroppslige plager etter mobbing, som får helsemessige konsekvenser på lang sikt.

I en studie ble 1420 barn, i alderen 9 til 21 år fulgt over tid, og effektene av mobbing ble undersøkt. Studien ble utført ved Duke University School of Medicine in Durham, North Carolina (Copeland, et.al., 2014).

Barna og mødrene ble intervjuet flere ganger angående mobbing og det ble foretatt blodprøver og helseundersøkelser. Nivået av C-reactive protein ble målt i blodprøvene. Dette proteinet er en markør som ofte måler kroppens betennelsesnivå (low-grade systemic inflammation) og som kan påvirkes av ulike miljømessige forhold.

Funnene viste at C-reactive protein nivå gikk opp for alle etter hvert som de ble eldre, men hos barn som var blitt mobbet ble det dokumentert et høyere nivå av betennelser. Hvilke konsekvenser har så dette for barna som blir mobbet?

Desto oftere barna hadde blitt mobbet, desto høyere ble betennelsesnivået over tid. Forskerne antar at dersom barna får betennelse i kroppen så kan det føre til kroniske betennelser, som igjen kan føre til risiko for alvorlige helseplager på sikt. Betennelsesnivået ble forsterket på grunn av mobbing og dermed kan barna bli sykere i voksen alder.

Hvilke resultater viste målingene for de som stod bak mobbingen? Studien fant at barn som mobbet, uten å bli mobbet selv, hadde færre betennelser over tid enn barn som ikke vært involvert i noe mobbing. Det reflekteres over at barna som mobbet økte sin sosiale status og fikk bedre helse over tid.

Forfatterne mener at det er viktig å ta disse funnene på alvor når man tilrettelegger tiltak. Resultatene viser at et barns rolle i mobbing kan være en risiko og en beskyttende faktor for utvikling av betennelse. For barn som blir mobbet kan resultatene bety at de får en svakere helse på sikt.

Tekst: førsteamanuensis Klara Øverland

Når små barn blir ertet, slått eller utestengt

Publisert første gang 16.02.2015

Barn som blir utsatt for dette kan få psykiske ettervirkninger, for eksempel i form av tristhet og usikkert selvbilde. Enkelte barn kan reagere med å ville ta igjen, det vil si at de selv tar i bruk samme atferd som den eller de som mobber.

Barnet som opplever krenkelser vil føle seg utrygg i barnehagen og vise dette overfor ansatte og foreldre, i form av atferd som gråt, uro, frustrasjon og engstelse. For foreldre vil dette være sårt og vanskelig. I slike situasjoner er det viktig at foreldre og barnehage samarbeider godt. Barnet er den svakeste parten og skal beskyttes.
Tekst: førsteamanuensis Klara Øverland