Slik kan elever få mer fysisk aktivitet i teoretiske fag

Fysisk aktivitet er ikke bare bra for elevenes helse og trivsel. Det virker også motiverende og stimulerer til læring. Det er derfor stor enighet om at fysisk aktivitet bør prioriteres i skolen også utenom kroppsøvingstimene, såkalt fysisk aktiv læring.

Men virkeligheten er en annen. Det viser Ingrid Skages doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger.

Blant annet er rektors holdning avgjørende for om, og i hvor stor grad, skolen tilbyr fysisk aktivitet i andre fag enn kroppsøving. Intervjuer Skage gjorde med rektorer viste at de var positive til økt fysisk aktivitet i skolen.

Rektor trenger støtte fra skoleeier

– Men i praksis ble arbeid med grunnleggende teoretiske ferdigheter som regning, skriving og lesing prioritert, sier Skage som mener det er svært viktig at rektorer er på banen her og prioriterer fysisk aktiv læring.

Men rektorene trenger også støtte oppover i systemet:

– At skoleeier involverer seg og støtter opp under endringsprosessen, kan være avgjørende for om fysisk aktiv læring blir prioritert som innsatsområde i skolen, sier Skage.

Fysisk aktivitet som en del av undervisningen

Det er også viktig at lærerne er motivert for å bruke fysisk aktiv læring, oppdaget forskeren.

For at fysisk aktiv læring skal bli en naturlig del av undervisningen, må lærerne oppleve at det er bra for elevenes læring. Det kan ikke bare fungere som en tilleggsaktivitet for bedre helse og trivsel hos elevene.

Begeistring smitter

Ingrid Skage har intervjuet både elever, lærere og rektorer.

Hun fant blant annet at når lærere bruker fysisk aktivitet i undervisningen i skolefag som matematikk, norsk og engelsk, får elevene variasjon i en ellers stillesittende skolehverdag.

Det virker også positivt på klassemiljøet, og elevene verdsatte å samarbeide med hverandre.

Elevenes begeistring for aktivitetene smittet også over på lærerne:

– At elevene tydelig setter pris på å bruke fysisk aktivitet ikke bare i kroppsøving, men også i andre fag, er viktig for lærernes motivasjon for å bruke fysisk aktivitet i undervisningen i disse fagene, poengterer Skage.

Endring av praksis tar tid

For at en endring av lærernes undervisningspraksis på dette området skal vare over tid, må de få tilstrekkelig opplæring i det å kombinere fysisk aktivitet med fag. Annonse

Skage mener opplæringen bør ha som mål at lærerne utvikler eierskap til fysisk aktivitet som pedagogisk praksis. Det kan oppnås ved at lærere samarbeid, trener og reflekterer over hvordan fysisk aktiv læring kan bidra til elevenes læring.

Hun peker også på at endring av en praksis som har satt seg, kan være krevende. Derfor bør det vurderes å inkludere fysisk aktiv læring i lærerutdanningen.

Skages forskning inngår i prosjektet Aktiv skole som er et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger. Målet er å bidra til at elever får en variert og fysisk aktiv skolehverdag.

Skage ser et håp i at skolemyndighetenes føringer på læringstrykk gjenspeiles i skolens prioriteringer.

– Det gir en viss optimisme med tanke på hvordan et tilsvarende læringstrykk på fysisk aktiv læring kan føre til en varig endring av lærernes undervisningspraksis, sier hun.

Tekst: Elin Nyberg

Denne saken er også publisert på forskning.no

Referanse:

Ingrid Skage: Fysisk aktivitet i skolen, fra kunnskap til praksis. Muligheter og utfordringer ved å implementere fysisk aktiv læring som didaktisk verktøy i skolen. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Stavanger, 2020.