Slik kan russetiden bli mer inkluderende

Til våren er om lag 40.000 norske ungdommer i ferd med å gjøre seg ferdig med videregående skole. De aller fleste velger å delta i russefeiringen. Men hva skjer dersom du som russ ønsker å feire, men ikke får lov å være med i russegruppen du aller helst vil være med i?

For mange blir det som skal være en kjekk avslutning på 13 års skolegang i stedet en vond og ubehagelig opplevelse.

– Vi ser at flere og flere russ enn før står utenfor, og som mobbeombud får jeg mange henvendelser. Det har særlig skjedd noe de siste tre til fem årene. Spesielt etableringen av såkalte russegrupper har ført til en forsterket gruppetilhørighet, noe som fører til mer utenforskap blant russen, forteller Ellen Fjermestad, som er mobbeombud for elever i videregående skole i Rogaland i en episode om russefeiring i Læring for livet.

En slags offentlig vennegjeng

Ragnhild Faret og Amalie Tharaldsen er russ ved Stavanger katedralskole i år. De er begge russepresidenter og forteller at mange starter å planlegge russetiden og danner grupper allerede i tiende klasse eller første året på videregående.

– Russegruppene kan oppstå på tvers av skoler, men likt for alle er matchende gensere med logo på og egen konto på Instagram, forteller Ragnhild Faret.

Russegruppene holder egne «slippfester» i sosiale medier for å feire russegruppa si, og mange grupper konkurrerer om flest «likes».

En russegruppe kan med andre ord beskrives som en slags offentlig vennegjeng. Altfor mange russ ender opp med å bruke hele russetiden med å feire kun sammen med denne gjengen, forklarer mobbeombudet.

– De aller fleste er eller ønsker å være, i en russegruppe. Når aktivitetene i gruppa i tillegg deles på sosiale medier og det uniformeres med like klær i lang tid før selve russefeiringen starter, blir det veldig tydelig og ekstra sårt dersom du står utenfor. Noe som igjen kan gi emosjonelle vansker på kort eller lang sikt, sier Fjermestad.

En lang periode med mye vondt

Mobbeombudet beskriver hvordan noen grupper holder audition med avstemninger dersom de skal vurdere å ta opp nye medlemmer.

Det er ulike kriterier for å avgjøre hvem som får bli med eller ikke, men det kan handle om du er kul nok, om du har de riktige klærne, om du er tynn nok, om hvor god du er til å drikke deg full eller feste hardt nok og så videre, forklarer hun.

– Mange russ kontakter meg og forteller om utestengelse. Noen har jo opplevd å stå utenfor allerede siden ungdomsskolen. Da blir russefeiringen til en ekstremt lang periode som kan medføre mye vondt og gi vansker, sier Fjermestad.

Friksjon internt i gruppen

Sammen med skoleledere, elever og russ i Rogaland, politiet, SLT-koordinator fra kommunen og forskere ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, har Fjermestad vært med i prosjektet «En trygg og inkluderende russetid for alle», som Rogaland fylkeskommune har tatt initiativ til.

Målet med prosjektet er å få mer kunnskap om hva som skal til for å skape en trygg og inkluderende russetid og jobbe med å endre feiringen til en trygg og inkluderende avgangstid for alle avgangselever i Rogaland.

Arbeidet i prosjektet viser at det ikke er så enkelt som at en god russetid bare handler om å være med i en gruppe. Ifølge Fjermestad er det mye friksjon også internt i mange grupper. Selv om man lenge har vært «inne», kan man plutselig være «ute» av gruppa.

– Det foretas såkalte hemmelige avstemminger underveis i russetiden, som nå er blitt flere år lang, fra man danner gruppen til russetiden faktisk starter opp, forteller Fjermestad.

Som soldater i krig

Det er ettertraktet å få være med på en russebuss eller i en russegruppe. Mange gjør nærmest hva som skal til for å bli med, og for å forsvare sin plass i bussen eller i gruppa.

Det betyr at selv de av russen som er med i gruppen, kan få emosjonelle vansker i ettertid ved at de har handlet og hatt en atferd som de egentlig ikke står for, som for eksempel å ha stemt ut sin egen bestevenn.

– Jeg vil faktisk sammenligne det litt med soldater i krig. I slike sammenhenger kan man gjøre ting man aldri ville gjort ellers. De som er i gruppene, må hele tiden passe på at de selv er inne i varmen og begår handlinger eller tar valg som de egentlig ikke står for, sier Fjermestad.

– Slik kan russetiden, som egentlig skal være en kjekk feiring, føre til store konsekvenser på kort eller lang sikt, både for de som har så sterkt ønske å være med i en russegruppe, men ikke får lov, men også for de som er med på utestengingen, sier hun.

Ungdom er impulsive

Psykologspesialist og forsker Klara Øverland ved Læringsmiljøsenteret er med i prosjektgruppa. Hun deler Fjermestads bekymring og sier at mange russ blir med på ting de ikke helt ser rekkevidden av når presset blir for stort.

– Vår nevropsykologiske utvikling er ikke ferdig før vi er 24–25 år. Det betyr at ungdom ofte kan være impulsive og la seg rive med. Da er det ofte følelsene som styrer atferden, og ungdom er ikke alltid klare over konsekvensene på lang sikt, forklarer hun.

Øverland forteller at funn fra prosjektet viser tydelig at mange russ kjenner seg utenfor.

– Psykologtjenestene ved skolene blir mye brukt, spesielt av jenter som synes det er vanskelig å stå i utenforskapet, forteller hun.

– Det er jo ingen som ønsker å være den som står utenfor. Det kan være fryktelig vondt.

Kan gå ut over elevenes læring

I tillegg kan de negative opplevelsene føre til at man lærer mindre, og det kan få konsekvenser for elevenes resultater i løpet av viktige skoleår.

– Vi vet at det er når ungdom er trygge, at de lærer best. Når vi er stressa, så fungerer ikke hjernen så godt. Vi får ikke med oss alt – vi husker ikke ting, sier Øverland.

Deres funn fra prosjektet viser at ekskluderingen og konfliktene rundt russetida blir dratt inn i skolen, og det gjør at mange ikke lærer så godt som de burde. Det blir også en del skolefravær knyttet til festing, og at mange russ kommer enten bakfulle eller fulle på skolen.

Vi vil skape en inkluderende feiring

Russen selv merker at mange står utenfor. Russepresidentene Ragnhild Faret og Amalie Tharaldsen jobber mye med inkludering på sin skole. De ønsker at alle som er russ på skolen til våren, skal føle at de har noen å gå til og en russegjeng å høre til.

– Vi ønsker at russetiden skal bli en fin markering av 13 års skolegang, og det må være en fest der alle føler de kan feire noe. Vi vil unngå at noen føler de må feire aleine, sier de.

De har derfor lagt vekt på å ha en egen inkluderingssjef, en felles russegruppe som alle russ på skolen kan være med i, og en egen genser med skolens logo på. De har også utsatt den tradisjonelle russekroen til etter jul, slik at alle er fylt 18 år og kan være med.

– Dette er gode grep som flere skoler kan lære av, sier Øverland.

Ønsker flere fellesarrangementer

I prosjektgruppen til «En trygg og inkluderende russetid for alle» er både mobbeombud, politiet, rektorer og russen selv involvert.

Prosjektet har munnet ut i en rapport og forslag til tiltak for å gjøre russefeiringen mindre problematisk og for å skape en inkluderende avgangstid.

Her er noen av tiltakene de anbefaler:

• Legg til rette for fellesarrangementer for alle russ.
• Koble skoleledelsen og foreldre på russefeiringen i større grad.
• La russen få disponere arealer eller lokaler slik at de kan arrangere store arrangementer.

– Vi ønsker å gjøre alle på laget rundt russen observante på ekskluderingsprosessene og konsekvensene av det, sier Øverland.

Trenger nasjonale retningslinjer

Målet for prosjektet i Rogaland er at alle skal få en fin og inkluderende avgangstid med møtepunkter og treff som er trygge. Likevel mener Fjermestad at det ikke er nok med et samarbeid på fylkesnivå.

Sammen med resten av tiltaksgruppa i prosjektet etterlyser hun felles forankret nasjonalt verdigrunnlag og mål for avgangstiden, som skal være gjeldende for alle – uavhengig av hvor man bor.

– Russetiden er blitt veldig omfattende og særdeles kostbar. Vi trenger et sterkt nasjonalt forankret holdningsskapende arbeid og noen klare forutsetninger som kan si noe om hva som skal være verdigrunnlaget for en god russefeiring og hva som skal være lov og ikke – og at dette er likt for hele landet. Slik at det blir enklere for rektorene, russen selv, politiet og alle andre som skal håndheve dette, sier Ellen Fjermestad.

Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Jørn Steen