Spontan bruk av utetid i barnehagen

Norske barnehagebarn tilbringer relativt mye tid ute, og det å være i barnehagens uteområde er en viktig del av barnehagehverdagen. Mange barnehager har også en fast ukentlig turdag, hvor de drar på turer i nærområdet, ofte i skog og mark.

- Til tross for at det er veldokumentert at norske barnehagebarn er mye ute, er det få studier som har sett nærmere på innholdet i utetiden. Dermed så vi et behov for mer kunnskap om hvordan utetiden brukes som ressurs for pedagogiske aktiviteter, forteller førsteamanuensis Tuula H. Skarstein.

Skarstein jobber med å utdanne nye barnehagelærere ved Universitetet i Stavanger og leder forskningsområdet Transforming Education – towads a sustainable future. Sammen med kollega Ingunn Berrefjord Ugelstad har hun gjennomført en undersøkelse for å få et nærmere innblikk i hvordan barnehagene jobber med naturfag og fysisk fostring når de er utendørs. Begge forskere er også tilknyttet FILIORUM – Senter for Barnehageforskning.

Rammeplanen for barnehagen fremhever viktigheten av uteaktiviteter og bruk av naturen som arena for lek og læring gjennom hele året. En økende mengde forskning viser at det å tilbringe tid i naturen er gunstig for barns utvikling og læring på flere områder, slik som helse og trivsel, motorisk-, kognitiv- og sosial utvikling.

- Lek og aktiviteter i naturen ses også som viktig i forhold til bærekraftig utvikling, siden det å være i naturen gir barn mulighet til å bli kjent med naturen, utvikle et forhold til naturen og styrke deres miljøbevissthet. Naturen byr også på mulighet for både utfordringer og mestringsopplevelser, som igjen kan bidra til å styrke barnas tro på seg selv og egne evner også i møte med fremtiden.

Les også: Slik kan humler lære barn om berekraft

Naturen er viktig arena

Studien inkluderte ni barnehagelærere og tre fagarbeidere fra ni forskjellige barnehager, som jobbet med barn i alderen tre til seks år. Gjennom et spørreskjema og et gruppeintervju reflekterte deltakerne over hvordan og hvor ofte de jobbet bevisst med de to aktuelle fagområdene med sin barnegruppe.

- Deltagerne forteller at de jobber ofte med både naturfag og fysisk fostring ved å følge opp spontane situasjoner som oppstår i hverdagen, og i mindre grad med planlagte aktiviteter. Det er tydelig at de ser på naturen som en viktig arena i dette arbeidet, sier Ingunn Berrefjord Ugelstad.

En barnehagelærer fortalte at sist de hadde vært på tur, så oppdaget de at det hadde blitt is på alle dammene på veien. Dette var spennende for nysgjerrige barn, og noe de måtte stoppe og utforske før de gikk videre. Da det blåste kraftig en annen dag, bestemte de seg for å lage drager av poser og tau og var ute hele dagen og lekte med dragene.

- Vi ser at flere av barnehagelærerne fremhever naturen som et miljø med mange muligheter for spontanitet, både på grunn av endringene som skjer hele tiden og det at barn er veldig nysgjerrig på hvorfor ting er som de er. Det å følge opp spontane situasjoner og barnas interesser, kan sies å reflektere den norske barnehagetradisjonen der det pedagogiske arbeidet er basert på dialog, nysgjerrighet og utforskning, fortsetter Ugelstad. Samtidig sier Rammeplanen at barnehagepersonalet skal veksle mellom spontane og planlagte aktiviteter, så her er det ikke snakk om enten-eller, men om å finne en god balanse mellom ulike pedagogiske arbeidsmåter og å ha et bevisst forhold til bruken av disse.

Forskerne mener derfor at det kan stilles spørsmål ved om for stor vektlegging av spontane og ikke-planlagte aktiviteter fører til at det blir vanskelig å nå alle målene i Rammeplanen, ved at enkelte tema og aktiviteter blir prioritert på bekostning av andre.

For lite tid til å planlegge

Et noe bekymringsfullt funn i studien er at det er stor variasjon i hvor ofte barnehagelærere jobber bevisst med henholdsvis naturfag og fysisk fostring. Mens noen av deltagere svarte at de jobbet med fagområdene hver dag, rapporterte andre at de jobbet med de mindre enn ukentlig.

- Når vi spør deltagerne om hva de opplever som utfordrende med arbeidet, svarer mange at de opplever at de kjenner på at de ikke har nok tid til å planlegge. Noen av barnehagelærerne gir også uttrykk for at de ikke har tid til å tilegne seg nok kunnskap om nye ting de ønsker å jobbe med og at det er utfordrende å finne nok tid til å jobbe med alle de konkrete målene i rammeplanen, sier Skarstein.

Deltakerne i studien rapporterte om flere utfordringer knyttet til arbeid med naturfag enn med fysisk fostring. Manglende kunnskap, varierende interesse blant personalet og mangel på utstyr ble trukket fram som de viktigste faktorene.  Dette bør ses i sammenheng med at flere forskere har uttrykt bekymring for hvorvidt barnehagelærere har den kompetansen som skal til for fullt ut å oppdage og tilrettelegge for læringsmulighetene som er tilgjengelig utendørs.

- Det er viktig å sette søkelys på disse utfordringene i forhold til arbeidet med kvalitetsutvikling av både barnehagelærerutdanningen og arbeidet med disse fagområdene i barnehagen, hevder Skarstein. 

Pre-korona

Materialet for denne studien var samlet før koronautbruddet. Som et smittevernstiltak har mange barnehagene økt utetiden for barna gjennom pandemien.

Flere studier undersøker nå barnehagelæreres opplevelser og erfaringer fra denne tiden. UiS er også i gang med en studie som ser på endringer i bruk av utetid under koronautbruddet.

- De foreløpige resultatene våre viser at barnehagene har funnet mange nye løsninger og måter å gjøre ting på når de er ute. Noen av disse nye arbeidsmåtene beskrives av barnehagelærerne som bedre enn det de gjorde før koronautbruddet. Det blir interessant å se om noen av disse nye arbeidmåtene ute kan ivaretas og bli videreført også når pandemien er over og den normale hverdagen kommer tilbake, avslutter Tuula Skarstein.

Referanse:

Tuula H. Skarstein & Ingunn Berrefjord Ugelstad (2020). Outdoors as an arena for science learning and physical education in kindergarten. European Early Childhood Education Research Journal. DOI: 10.1080/1350293X.2020.1836590

Tekst og foto: Anja Kristin Bakken