2-åringer som har svake språklige ferdigheter fungerer langt dårligere i lek enn sine jevnaldrende, og kan falle utenfor sosialt, viser studie.
Mens hele 70 prosent av toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn, får bare 11 prosent av toåringer med svake språkferdigheter til å leke med andre. Barn med svake språkferdigheter har også problemer med å bli værende i leken. Dette fører til at andre barn slutter å regne med disse barna, og at språksvake barn uteblir fra den viktige leken. Dette viser en studie fra Stavangerprosjektet.
– Toåringer som har språklige begrensninger går glipp av viktig sosial erfaring, som også er viktig for språkutviklingen, sier Elisabeth Brekke Stangeland. Hun har undersøkt sammenhengen mellom barns språk, lek og sosiale kompetanse i Stavangerprosjektet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.
Kan streve sosialt helt til ungdomsskolen
– Vi har forskning som viser at barn med språkvansker strever sosialt, og at dette forplanter seg til i ungdomsskolealder. Tidligere studier er imidlertid gjort i andre land enn i Norge, og omhandler eldre barn. Vi ønsket å se på disse sammenhengene hos norske barn i barnehagealder, sier Stangeland.
Hun har sett på sammenhengen mellom språk og sosial kompetanse hos over 1000 barn på 2 år og 9 måneder. Forskjellen er stor mellom de 10 prosent svakeste barna og resten av barna i aldersgruppen.
– Lek er språklig krevende. Selv barn under 3 år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte er det avgjørende at barna forstår hverandre. I rollelek kan man for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken. De kan for eksempel få tildelt roller som hund eller baby. Annen forskning viser at disse barna fort trekker seg mot de voksne i stedet for mot andre barn, og at de fungerer dårlig i frilek. Dermed mister de sosial trening, og går glipp av sosiale koder for leken i barnehagen og viktig språklig stimulering, forteller Stangeland.
Viktige voksne
Andre studier viser at fem år gamle barn med språkvansker oftere blir ignorert av jevnaldrende, at de får mindre respons fra jevnaldrende på det de sier, at de har problemer med å komme inn i leken, at de har vanskeligheter med å forhandle i leken, og at de i mindre grad er foretrukne som lekekamerater hos andre barn.
Stangeland og hennes kolleger i Stavangerprosjektet håper funnene fra denne studien vil være med på å bevisstgjøre voksne som jobber med små barn.
– Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken. Det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene, slik at man forebygger at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen. For det er jo ikke sånn at sosiale vansker er noe som plutselig oppstår i skolealder, påpeker hun.
Tekst: Elisabeth Rongved, kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret
Kilde: Elisabeth Brekke Stangeland (2017): The impact of language skills and social competence on play behaviour in toddlers. European Early Childhood Education Research Journal, Volume 25, 2017 - Issue 1
