Stavangerprosjektet: Det lærende barnet

10 år med verdifull kunnskap om barns utvikling

Barn som er sterke språklig, er ofte sterke sosialt. De samme barna som har svake motoriske ferdigheter, har også svake matematikkferdigheter. Norske barn er langt foran sine britiske jevnaldrende når det kommer til motorisk utvikling.

Dette er bare noe av kunnskapen om norske barn vi har fått gjennom å følge over 1000 barn i Stavangerprosjektet.

–  Vi vet nå at barns utvikling allerede når de er 2 år og 9 måneder kan gi en pekepinn på hvordan de vil ligge an flere år frem i tid. Dette betyr at når vi snakker om «tidlig innsats», så handler det om å følge med og fange opp barn allerede i småbarnsavdelingen i barnehagen, sier prosjektleder Elin Reikerås. 

Nye, viktige funn

Hun ser både bakover og fremover med glede. For kunnskapen prosjektet har gitt, er viktig for utviklingen av norske skoler og barnehager.
– Vi har lange lister over studier vi har lyst å gjøre basert på dataene i prosjektet. Vi har rett og slett grunnlag for forskning for mange år fremover.

Stavangerprosjektet er unikt

En så bred og omfattende kunnskapsinnhenting som Stavangerprosjektet har gjennomført, står i en særstilling, både i Norge og internasjonalt. Datainnsamlingen har blitt foretatt av de over 1000 barna når de er 2 år og 9 måneder, 4 år og 9 måneder, i slutten av andre klasse og begynnelsen av femte klasse.

– Andre langvarige studier strekker seg gjerne over to-tre år, og ser ofte på ett og ett område. Når vi følger barn i 10 år, og ser på flere aspekter ved barns utvikling og sammenhengen mellom dem, stiller vi i en særklasse, sier Reikerås.

Selv om enkelte av områdene i Stavangerprosjektet har vært gjenstand for tidligere forskning, finnes det lite forskning fra Norge – og lite både i Norge og internasjonalt på barn helt nede i 2-årsalderen. Og mens tradisjonelle studer ofte baserer seg på foreldrerapportering om hva barnet mestrer, eller konkrete tester gjennomført av forskere som ikke kjenner barnet, er det personalet i barnehagen som har observert barna i Stavangerprosjektet, i daglig lek og samspill der de tilbringer store deler av hverdagen sin – nemlig i barnehagen. Datainnsamlingen i skolen har i hovedsak blitt hentet inn gjennom kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Dette gir god kvalitet og tiltro til prosjektet.

Stort kompetanseløft

Stavangerprosjektet var eid av Stavanger Kommune og Universitetet i Stavanger, og det ble gjennomført over 80 kurs i barnehagene og 40 i skolene i løpet av prosjektperioden.

– Takket være den tette kontakten forskerne i Stavangerprosjektet har med praksisfeltet, får vi forskningen ut til de vi er her for – nemlig barna og elevene, sa barnehagesjef Monica Buvig Stenseth i Stavanger kommune på forskningssamlingen.

– Vi ser at Stavangerprosjektet har gjort de ansatte i barnehagen mer bevisste på barns utvikling, bekrefter leder Bjørg Klokk ved PP-tjenesten i Stavanger kommune.

–  Flere barn henvises til PPT allerede i barnehagealder. Tidligere var det mange barn som begynte på skolen med for eksempel dårlig språk og begrepsforståelse. Da slet de med å følge undervisningen, og trengte tett veiledning fra starten. Gjennom Stavangerprosjektet har de som jobber i barnehagen blitt opplært til å stille rett spørsmål, og jeg mener de er flinkere til å se sammenhenger hos barnet. For eksempel kan årsaken til at et barn sliter sosialt, være at det strever med språket.