Forskerskolen NoRS-EH

NoRS-EH er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene.

Publisert Sist oppdatert
Fakta
Partnere

Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger

Kontakt

Leder: Dolly Jørgensen

The Norwegian Researcher School in Environmental Humanities (NoRS-EH) er et tverrfaglige initiativ for å styrke norsk humaniora sitt bidrag til miljøforskning og de store globale utfordringene. Medlemmene får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk om miljøhumaniora.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, fordypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Miljøhumaniora er en ganske ny, men raskt voksende, radikalt tverrfaglig innsats som utfyller miljøvitenskap og offentlig politikk ved å fokusere på de kulturelle, historiske, kunstneriske og etiske dimensjonene ved miljøspørsmål. Grovt sett undersøker miljøhumaniora forholdet mellom mennesker og miljøet. De ser kritisk på den nåværende planetariske situasjonen som en krise av miljøfantasi, som krever et sentralt paradigmeskifte i våre verdier, vaner, rutiner og fremstillinger. Miljøhumaniora er en viktig del i utviklingen av bærekraftige relasjoner med planeten vår og dens mangfoldige innbyggere.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

Om forskerskolen

NoRS-EH er et samarbeide mellom syv universiteter (fem partnere og to tilknyttede universiteter) spredt over Norge for å tilby verdensledende doktorgradsutdanning i miljøhumaniora. Vi tilbyr våre Ph.d.-forskere et tredelt program gjennom teori- og metodekurs i miljøhumaniora, spesialistkurs og utvikling av et fellesskap, og aktiviteter som støtter studentene.

NORS-EH kurs i gang

Medlemmene av NoRS-EH får muligheten til å delta på seminarer ved NoRS-EH-sine partnerinstitusjoner; universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU. Forskerskolens kurser utfyller tilbudene til partnerinstitusjonenes ph.d.-programmer og har som mål å sikre at doktorgradskandidater over hele Norge har muligheter for spesialiserte seminarer og tilgang til et landsdekkende nettverk.

NoRS-EH tilbyr medlemmene et tredelt program som består av et oversiktskurs i miljøvitenskap, forypningskurs kurs i miljøhumanistiske temaer med internasjonal deltakelse, og utvikling av et større fellesskap for forskere og studenter i feltet. Ph.d.-kandidater fra norske universiteter som arbeider med temaer og forskningsmetoder relatert til miljøvitenskap får gjerne søke på disse kursene.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets nasjonale forskerskoleprogram fra 2019 til 2025.

  • Dolly Jørgensen (UiS, leder)
  • Karen Lykke Syse (UiO SUM)
  • Ursula Münster (UiO OSEH)
  • Kyrre Kverndokk (UiB)
  • Julia Leyda (NTNU)
  • Reinhard Henning (UiA)

Ph.d-studentrepresentanter

  • Ysabel Muñoz Martínez (NTNU)
  • Aster Hoving (UiS)

Eksterne styremedlemmer

  • Marco Armiero (KTH Stockholm, Sweden)
  • Heather Anne Swanson (Aarhus University, Denmark)

Opptak

Vil du delta? Her finner du informasjon om hvordan bli medlem av NoRS-EH.

Ph.d.-kandidater som ønsker å søke om opptak til forskerskolen må oppfylle følgende kriterier:
• er tatt opp på et ph.d-program i Norge
• arbeider med problemstillinger og har en forskningstilnærming som er relatert til miljøhumaniora
• er innstilt på å samarbeide med andre i et forskerutdanningsprogram og for å delta i fellesaktiviteter
• opptak søkes vanligvis ved oppstart av stipendiatperioden

Ta stilling til om ditt prosjekt passer inn i forskerskolens profil. Diskuter dette med din(e) veileder(e). Det forventes at veileder deltar på veilederseminar i NoRS-EH sin regi. Sørg også for å sjekke at kriterier for opptak er oppfylt.
Send en e-post til forskerskolens koordinator Dolly Jørgensen med:

1. Prosjektbeskrivelse

2. Søknadsbrev (max 500 ord)
I søknadsbrevet skriver du om hvilke forventninger du har til forskerskolens innhold, aktiviteter og hvorfor du mener ditt avhandlingsarbeid passer inn i NoRS-EH. Oppgi samtidig hvilken utdanningsbakgrunn og eventuell yrkeserfaring du har. Det skal fremgå av søknaden at veileder er innforstått med at kandidaten søker opptak til forskerskolen. I søknadsbrevet vil vi også at du informerer om:

  • Ditt navn og kontaktinformasjon
  • Dato for opptak på ph.d.-programmet
  • Navn på ph.d.-programmet
  • Finansiering av ditt doktorgradsprosjekt
  • Planlagt dato for disputas
  • Navn på veiledere
  • Hvor mange studiepoeng du har gjennomført
  • Heltid eller deltidsstudent (oppgi hvor mange prosent du arbeider med avhandlingen)
  • kandidatene velger selv hvilke kurs /emner og symposier med temaspesifikt innhold de ønsker å delta på
  • kandidatene forventes å delta aktivt på forskerskolens digitale plattform
  • reise og opphold ved deltakelse på NoRS-EH kurs dekkes av forskerskolen
  • forskningen din profileres på forskerskolens nettside
  • tilgang til et stort nettverk av nasjonale og internasjonale forskere innen miljøhumaniora
  • være del av et fellesskap av andre doktorgradsstudenter

Vi har ingen fast søknadsfrist - søknader evalueres løpende. For å kunne få utgifter til deltakelse på et NoRS-EH kurs dekket må søknaden være godkjent minst en måned før kurset.

Publikasjoner

Medlemmer av NoRS-EH har utgitt flere artikler og bøker.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “Okinawan Coral Politics, Henoko Base Construction and a Japanese Political Strategy of Ignorance,” The Asia-Pacific Journal Japan Focus 19(24) no. 2021

On July 28, 2021, Okinawa Prefecture’s governor authorised coral transplantation at the construction site of the controversial Futenma Replacement Facility (FRF) in Henoko. Two days later, he revoked this authorisation. The coral have become a contested political issue, linked to the larger conflict between the Japanese government and Okinawa Prefecture. Diving into the waters of Ōura Bay and the history of the base issue, this article explores how Japanese authorities have ignored Okinawan protest, science, and the life of other species during the construction. This political strategy of ignorance aims at frustrating opposition and framing the FRF as inevitable.

Laura Op de Beke, University of Oslo, har publisert “Pastoral Videogames: Industry, Entropy, Elegy,” Ecocene: Cappadocia Journal of Environmental Humanities2(2), (2021): 177–191. https://doi.org/10.46863/ecocene.51

Pastoral videogames are popular and numerous. While existing scholarship on pastoral videogames tends to emphasise their complicity in the misrepresentation of agricultural labour and ecological processes, this article explores a range of more ambiguous, critical pastoralisms in videogames, including the counter-pastoral, the complex pastoral and pastoral elegy. In particular, this article is interested in analysing the progressivist temporal paradigm prevalent in the genre, a paradigm that incorporates an industrious, capitalist ethos glorifying work, expansion, and wealth accumulation. Through brief analyses of the videogames Stardew Valley, Graveyard Keeper, The Stillness of the Wind and Everybody’s Gone to the Rapture, this paper thus concludes that the most critically interesting engagement with the pastoral genre in videogames rests in pastoral elegy, especially the dark ecological kind elaborated by Timothy Morton, which overturns the progressivist paradigm by dwelling melancholically in decline, death, and dissolution.

Gitte Westergaard og Dolly Jørgensen, Universitetet i Stavanger, har publisert “Making Specimens Sacred: Putting the Bodies of Solitario Jorge and Cụ Rùa on Display,” in Animal Remains, red. av Sarah Bezan and Robert McKay (2021): 68-86.

In this chapter, we show that animal remains of extinct species can be ascribed a sacred character. Using the notion of “sacred” as “set apart” per Émile Durkheim, we argue that the conjunction of preparation, placement, and cultural value of particular extinct specimens can make them into sacred objects. We examine the sacredness of two specimens on display: the last Pinta giant tortoise, Solitario Jorge, who died in 2012 and is now displayed at the Research Station at Santa Cruz Island as a Galápagos conservation icon; and the last giant Hoàn Kiếm softshell turtle, Cụ Rùa, similarly put on display after his death in 2016 at the Ngoc Son Temple in Hanoi, Vietnam. Drawing upon three bodies of literature—religious studies, museum studies, and extinction studies—we explain how these two animal bodies have taken on sacred characteristics. Whereas extinction studies is often concerned with what is absent, this article demonstrates that by maintaining extinct animals in a liminal condition—on the threshold—neither alive nor dead, the bodily remains of the last specimens obtain a sacred status and stand in for the complete loss of a species.

Laura Op de Beke, Universitetet i Oslo, har publisert “Premediating climate change in videogames: Repetition, mastery, and failure,” Nordic Journal of Media Studies 3, no. 1 (2021): 184-199.

This article starts with the observation that growth-oriented, techno-futurist narratives are predominant in climate change videogames. It then accounts for the lack of variety by arguing that these videogames are privileged expressions of premediation. Premediation cultivates a multiplicity of future scenarios, while at the same time delimiting them to suit presentist concerns, evoking a sense of inevitability and predictability strengthened by repetition. The iterative, branching temporality at work in this logic is deeply ingrained in videogames, as the trope of mastery through repetition and its analysis requires attentive-ness to the affective dimensions of gameplay. If videogames are to engage with the climate crisis more productively, they must develop different temporalities in which the potentiality of the future is preserved. In this article, Op de Beke analyses the games Fate of the World and The Stillness of the Wind to demonstrate how videogames premediate climate change and how they can explore other temporalities latent in the present.

Marius Palz, Universitetet i Oslo, har publisert “A Sea Cow Goes to Court: Extinction and Animal Agency in a Struggle Against Militarism,” Relations: Beyond Anthropocentrism 8, no. 1-2 (2020). Utkastet bel diskutert på NoRS-EH møtet mai 2020.

In this article, Palz examines a conflict in Japan’s southernmost prefecture, Okinawa, over the construction of a new military base for the United States Marine Corps within potential feeding grounds of the critically endangered Okinawa dugong. Because of its critical status close to regional extinction, the dugong was declared a Natural Monument of Japan in 1972, arguably putting it under protection of the United States National Historic Preservation Act in context of the base construction. Based on this assumption, and the dugong’s cultural significance for the people of Okinawa, the issue was brought to an American court, a rare case where an animal plays a central role in a lawsuit dealing with cultural property. Based on Eduardo Kohn’s anthropology beyond the human and his thoughts on life as a semiotic process the article explores the entanglements between dugongs and people. Palz argue sthat in this process dugongs play an active role. Through their interpretation of the generated indexical signs at the construction site and their resulting behaviour, these animals give humans the opportunity to convert their presence and absence into the sphere of symbolic human interaction.

Studenter