Lesing handler om skolegang, utdannelse og arbeidsliv, men også om jenters og gutters deltagelse i kulturen og samfunnet, i en offentlig og politisk virkelighet som krever avansert lesekompetanse. Derfor er lesing også et demokratispørsmål.
De siste årene har det satt seg en oppfatning om at det særlig er gutter som strever med lesing. Både i media og politiske dokumenter finner vi den oppfatningen at gutter må få hjelp til å bli bedre lesere.
Det er i stor grad de store internasjonale undersøkelsene av leseferdigheter som PISA og PIRLS som ligger til grunn for fokuset på gutter og lesing, eller på sammenhenger mellom kjønn og lesing i det hele tatt. I Norge og i flere andre land ser det ut til at jentene fra 10-års alder presterer bedre i de fleste skolefag, og at de skaffer seg lengre utdanning enn guttene. Samtidig er guttene i flertall blant elever som dropper ut av videregående skole. Nasjonale prøver, PISA og PIRLS har vist samme tendens. PISA-undersøkelser indikerer for eksempel at norske gutter ligger nesten halvannet skoleår bak jenter når det gjelder lesing.
Men hva finner vi bak disse tallene? Hvilke tekster og spørsmål er det for eksempel henholdsvis jenter og gutter skårer best på? Vi finner størst kjønnsforskjeller i jentenes favør når det gjelder skjønnlitterære tekster, utredende, kunnskapsformidlende fagtekster, samt tekster der det argumenteres for bestemte meninger. Jenter skårer også bedre på åpne oppgaver der de selv må formulere svaret, samt på oppgaver som krever kritisk vurdering og refleksjon.
Vi finner i mindre grad kjønnsforskjeller eller forskjeller i guttenes favør i lesing av journalistiske tekster med fengende ingresser og illustrasjoner, og i oppgaver som krever en målrettet leseforståelse. Det er verdt å merke seg at gutter også skårer godt på tekstene som leseforskere vurderer som de vanskeligste, nemlig nyhetsgrafikker med mye og kompleks informasjon.
I PISA-testene får elevene også spørsmål knyttet til holdninger til lesing. I testen i 2009 var kjønnsforskjellene relativt sett enda større enn på selve leseprøven: Nordiske gutter har markant mindre positive holdninger til å lese enn nordiske jenter. Guttenes svar tyder på at de primært ser lesing som en nødvendighet i ulike situasjoner, og at de i langt større grad enn jenter bare leser det de må. Lesing synes blant gutter langt på vei å oppfattes som en skoleplikt. Denne tendensen gjelder gutter i alle land, men norske gutter er overrepresentert i den minst lesepositive gruppen (Roe, 2010).
Det er altså tankevekkende og problematiske tendenser når det gjelder kjønn og lesing. Men når vi snakker vi om gutters og jenters leseferdigheter og holdninger til det å lese, står vi likevel i fare for å forenkle virkeligheten. Vi bør for det første unngå et reduksjonistisk syn på kjønn og skole, hvor gutte- og jentekategorier blir framstilt på en svær forenklet og tabloid måte. For stereotype forestillinger om kjønn kan føre til at vi gjør elever urett.
I stedet for å se elever som enkeltmennesker, generaliserer vi ut fra to kategorier. Vi bør kanskje være mer interessert i hvilke gutter og hvilke jenter – kort sagt hvilke elever – det er som ikke klarer seg i skolen. For hvis innsatsen settes inn på gutter og lesing, hvor blir det av arbeidet med jenter og lesing? Heller ikke alle jenter leser mye og godt. Når O.J. Solheim og A. F. Gourvennec (2017) går nærmere inn på gruppene svake lesere og sterke lesere blant 10 -11-åringene i PIRLS-undersøkelsen i 2016, finner de at gruppene svake jenter og svake gutter er påfallende like. Dette gjelder både leseferdigheter, opplevelse av leseundervisningen, lesevaner, lesepreferanser i fritiden, holdninger til lesing og opplevd leseferdighet. Det samme gjelder gruppene sterke jenter og sterke gutter. De store forskjellene på alle disse områdene finner vi mellom gruppene sterke lesere og svake lesere.
Kan oppmerksomheten på gutter og lesing gjøre at jenter som er svake lesere blir usynlige i skolen? Og de jentene som leser godt, leser de først og fremst som en plikt i skolesammenheng, eller utvikler de seg til å bli myndige, selvstendige og faglige lesere også av andre tekster og også utenfor skolen? Denne typen problematikk må ikke bli usynliggjort av oppmerksomheten på gutter og lesing.
Et slik forenklet syn på kjønn og egenskaper gagner verken gutter eller jenter i utdanningssystemet, der gutter fortsatt ses på som «naturlig geniale, men late, og jenter som kjedelige, men flittige». Derfor er det vesentlig å spørre om veien å gå for noen av kjønnene virkelig er å basere leseaktiviteten på guttenes (angivelige/generaliserte) behov for aktiv tekstutforsking – for slik igjen å redusere jentene til passive, pliktoppfyllende tilskuere i leseklasserommet.
Av førstelektor Brita Strand Rangnes, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Universitetet i Stavanger og førsteamanuensis Ingrid Nielsen, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger
(Teksten er en forkortet og bearbeidet versjon av en tekst i kompetanseutviklingspakken Gutar, jenter og lesing i Språkløyper. I denne pakken finnes flere tekster om samme tema.)
Referanser:
Roe, A., & Vagle, W. (2010). Resultater i lesing. In M. Kjærnsli & A. Roe (Eds.), På rett spor. Norske elevers kompetanse i lesing, matametikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget.
Solheim, O. J., & Gourvennec, A. F. (2017). Gutte- og jentelesere i topp og bunn. En utforsking av leserprofiler,. In E. Gabrielsen (Ed.), Klar framgang! (pp. 186 - 201). Oslo: Universitetsforlaget.
