Rask respons er avgjørende når en pasients tilstand forverrer seg. Men hva kan man gjøre når systemer som skal sikre dette, ikke fungerer?
I sitt doktorgradsarbeid har Siri Lerstøl Olsen ønsket å øke kunnskapen om hvordan man kan lykkes med såkalte rask respons-systemer (Rapid Respons Systems, RRS) i sykehus.
Hun forsvarte avhandlingen Succeding with Rapid Response Systems in Hospitals – A mixed methods research project da hun disputerte for doktorgraden i helse og medisin ved Universitetet i Stavanger 10. november 2023.
Rask respons-systemer er innført i flere sykehus i den vestlige verden for å bedre pasientsikkerheten for innlagte pasienter. Systemene kan bidra til nedgang i hjertestans og dødsfall på sykehus. RRS skal sørge for systematisk overvåkning av innlagte pasienter. Det skal støtte helsepersonell slik at de tidlig kan oppdage om en pasients tilstand forverrer seg, og at de kan varsle personell, ofte fra intensivavdelingen, som kan bidra med riktig helsehjelp.
RRS har også et administrativt ledd, som sørger for ledelse og ressurser, samt et kvalitetsforbedringsledd som kan følge opp hvordan og at systemet brukes.
– Ikke alle sykehus lykkes med innføringen, eller klarer å nyttiggjøre RRS. Dette kan føre til manglende overvåking av pasienter, forsinket eller manglende oppdagelse eller respons ved forverring. En konsekvens av dette kan være alvorlige hendelser for pasientene, i verste fall hjertestans og død, sier Siri Lerstøl Olsen.
Hun framhever tre hovedfunn i avhandlingen:
- Sykehusledelsen må sørge for at det finnes riktige ressurser for å lykkes med et RRS. Det må være balanse mellom tilgjengelig helsepersonell og arbeidsoppgaver som skal løses. Det er viktig at helsepersonell har god klinisk observasjonskompetanse, god kunnskap om sykehusets RRS, og evne til å jobbe på tvers av profesjoner i team.
- RRS-strukturen må tilpasses den enkelte sykehusorganisasjonen og hvordan helsepersonell skal jobbe sammen i systemet må være beskrevet tydelig i prosedyrer.
- Det må etableres kvalitetsforbedringssystemer for å kontinuerlig kunne følge opp bruken og effekten av RRS.
For å komme fram til dette har hun gjort en systematisk litteraturgjennomgang og intervjuet helsepersonell i forbindelse med simuleringstrening om rask respons. Hun har også studert pasientjournaler og dødelighetsrater i et sykehus med etablert rask respons-system.