Siv Hilde Berg tildeles prisen "Årets stemme"

– Å vinne «årets stemme» er en anerkjennelse av at kronikken har hatt innflytelse og har nådd ut til mange lesere. Jeg risikerte også noe med å skrive på denne måten. Jeg skriver at det ikke er helt slik det burde være i behandling av kronisk smerte i rehabiliteringsinstitusjoner, og jeg utleverer noe informasjon om meg personlig. Det er derfor flott at tidsskriftet gir prisen nettopp fordi kronikken har utfordret vedtatte sannheter og at jeg har våget noe med å formidle saken med min egen stemme, sier Siv Hilde Berg.

Les også: Psykologtidsskriftet kårer «Årets Stemme»

Siri Wiig, som er senterleder for SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved UiS, sier at det er en stor glede at Berg får prisen for «årets stemme»:

– Det koster å skrive slike innlegg, og hun har våget og evnet å sette tematikken inn i en ramme som treffer både fagfolk og pasienter. Hennes unike kompetanse som psykolog og sikkerhetsforsker kombinert med åpenhet om egne pasienterfaringer, gir en stor slagkraft. Her har hun truffet blink. Vi som er kolleger med henne i SHARE og på fakultetet gleder oss med Siv Hilde og anerkjennelsen denne prisen gir, sier Wiig.

Høy oppslutning og mange tilbakemeldinger

Siv Hilde Bergs kronikk «Det er ikke farlig å ha vondt», som stod på trykk i desember, er den nest mest leste saken gjennom tidene på psykologtidsskriftet.no og det mest leste innlegget i 2021. Berg er til daglig postdoktor ved forskningssenteret SHARE ved Det helsevitenskapelige fakultet. Hun er utdannet psykolog og har selv jobbet som kognitiv terapeut. Hun disputerte for doktorgraden i helse og medisin ved UiS 1. oktober 2020.

Les også: Kronikken «Det er ikke farlig å ha vondt» er mest lest i 2021

Hun har fått tilbakemeldinger om at kronikken har truffet et dobbelt grensesnitt av lesere: like mange fagfolk som pasienter. Postdoktoren besvarer fortsatt daglig pasienter og helsepersonell som tar kontakt, og slik feedback fra praksis er ifølge henne viktig. Kronikken er aktuell for alle som arbeider med å behandle kronisk smerte, ikke bare psykologer. Den har derfor blitt delt i flere ulike faglige forum og i flere pasientnettverk i sosiale medier:

– Narrativer gjør at andre kjenner seg igjen, men bruk av personlige narrativer kan ofte overdøve en sak. Jeg var opptatt at disse kun skulle hjelpe leseren med å sette seg inn i hvordan det er å være pasient i møte med disse intervensjonene - ikke de verste sidene av det å være pasient, forklarer Berg.

Presenterte muligheter og bekymringer

Hun ble invitert til rektormøtet ved UiS mandag 24. januar for å presentere kronikken og tankene bak forskningskommunikasjonen. Fredag 28. januar la postdoktoren frem sine bekymringer for UKOM, som er statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten:

– Jeg tenker at det bør gjøres systematisk gransking innen smerterehabilitering, og at det er mye å lære av pasienterfaringene, sier Berg.

Kronikken har skapt grunnlag for debatt

Det har blitt publisert fire debattinnlegg basert på kronikken. Dagsnytt 18 kontaktet henne også om temaet. De fremste fagfolkene er enige i at behandling av kronisk smerte handler om individtilpasning og biopsykososiale tilnærminger hvor en ser hele pasienten. Pasienter med kronisk smerte er forskjellige.

Tilbakemeldingene underbygger også hennes andre budskap, som innebærer at når det tas i bruk kognitive teknikker, så handler det ikke om å si hva pasienten skal tenke, men å undersøke hvordan pasienten tenker i samarbeid med pasienten. Kronikken har også vekket en debatt om kvinner med smerte oftere psykologiseres enn menn.

Trekker paralleller til pandemien og oppfordrer UiS-ansatte til å ytre seg

– Jeg tenker også på alle menneskene som skal rehabiliteres etter langtids-korona. Det kreves helhetlige tilnærminger i rehabiliteringen av postvirale lidelser. Det er ikke noe en kun kan trene seg eller tenke seg frisk fra, sier Berg.

Hvilke råd har du til andre UiS-ansatte om å skrive kronikker om saker de brenner for?

– All kommunikasjon handler om målgruppen. Jeg tenker at det først og fremst er viktig å ha kontakt med fagmiljøene og de som saken angår. På denne måten vet en mer om hvor skoen trykker og hva som er viktig. Jeg tenker ikke at det å bruke narrativer er rett for alle, men det er mulig å utforske forskningskommunikasjon utover det vanlige artikkel-formatet, avslutter Berg.

Tekst: Eigil Kloster Osmundsen