Nora Frisvold studerer sykepleie ved UiS og er på utveksling i byen Haydom i Tanzania. Her opplever hun store forskjeller fra Norge innen både helsevesen, økonomi og kultur.
Hun ønsket å dra på utveksling til et land der sykehuset og praktisering av sykepleie skiller seg totalt ut fra alt vi er vant til i Stavanger. Dette er både for å oppleve en ny kultur, lære et nytt språk og se hvordan helsehjelp gjennomføres med minimale ressurser.
– Jeg har alltid hatt en drøm om å få jobb som sykepleier i en hjelpeorganisasjon og å reise til afrikanske land for å jobbe. Derfor tenkte jeg at utveksling i Tanzania vil gi meg en unik mulighet til å opparbeide erfaring, samt å få et innblikk i hvordan arbeidet her fungerer for å finne ut om det passer for meg, sier Frisvold.
Hun har alltid tenkt at jobben hun gjør i Norge kan erstattes av andre fordi vi har så mye ressurser, men dersom hun drar til de fattigste landene kan hun hjelpe mennesker der det ikke er noen andre til å gjøre jobben. På denne muligheten kan hun få muligheten til å hjelpe de som trenger det aller mest.
Spennende fritidsaktiviteter
Oppholdet hennes i Haydom i regi av UiS varer fra 18. oktober til 9. desember, men hun reiste ned tidligere og var en måned i Sør-Afrika for å surfe. Hun bor sammen med tre medstudenter fra UiS, og helgen som var reiste de til Mount Hanang, som er Tanzanias fjerde høyeste fjell og ligger 3420 meter over havet. Kommende helg skal de reise til byen Arusha for å besøke varme kilder, bo på hostell og forhåpentligvis bli kjent med lokalbefolkning og andre turister. Senere har de planlagt å besøke Lake Basotu, som er kjent for sine flodhester.
– Når de andre studentene reiser hjem fra utvekslingsoppholdet reiser jeg videre til Zanzibar i Tanzania for å feire jul der, sier Frisvold, som er veldig glad i å reise.
Universitetet i Stavanger tilbyr utvekslingsopphold i utlandet i fjerde, femte eller sjette semester på bachelorgrad i sykepleie.
Studentmiljø som gir mersmak
De lokale studentene i Haydom bor på sykehusets campus, og det er dermed svært sosialt. Alle er på samme plass og tilbringer store deler av døgnet sammen. Sykepleierstudentene fra UiS har blant annet blitt med inn til byen, spist middag, spilt volleyball og vært på gudstjeneste i kirken sammen med de lokale studentene.
– Alle synes det er spennende med studenter fra utlandet, og vi har blitt tatt godt imot. De fleste studentene er et godt stykke hjemmefra, og dermed har de hverandre som familie. De stiller opp hvis vi trenger noe, og vi blir alltid møtt med et smil når vi møter på dem, sier Frisvold.
Hovedårsaken til at hun vil anbefale andre studenter på UiS å dra på utveksling i Haydom er at det skiller seg fra alt en er vant til i Norge. Her får en oppleve en helt annen livsstil, og møter mennesker som smiler selv om de har langt dårligere forutsetninger enn nordmenn flest.
– Det får deg til å tenke og virkelig sette pris på hvor heldige vi er. I tillegg lærer du utrolig mye innenfor sykepleierfaget, som også skiller seg ut fra de vestlige landene. Det er også medisinske problemstillinger her som en sjelden møter på i Norge, for eksempel underernæring og AIDS, sier Frisvold.
Innholdsrikt praksisarbeid
Praksisen i Haydom er organisert slik at utvekslingsstudentene skal få se mest mulig under oppholdet. UiS-studenten var på intensivavdeling de tre første ukene, roterer til kirurgisk avdeling de tre følgende ukene før hun den siste uken skal ha noen dager på nyfødt-/fødeavdelingen. I tillegg får hun delta på det som kalles oppsøkende arbeid, der de reiser med fly eller bil ut til landsbygda for å veie og vaksinere barn og spedbarn. Hun har også hatt en dag på operasjonsavdelingen som observatør.
– En del av oppgavene mine på avdelingen er ganske like som hjemme, men jeg har måttet lære meg å gjennomføre dem på helt nye måter som følge av kulturforskjeller og mangel på ressurser. Kommunikasjon er en stor utfordring, både med personalet og med pasientene. De aller fleste er imidlertid takknemlige for å ha oss her. De er derfor villige til å prøve seg på engelsk eller løse kommunikasjonen ved hjelp av kroppsspråk, ansiktsuttrykk eller bruk av tolk, sier Frisvold.
Store forskjeller sammenlignet med norsk helsevesen
Forskjellen som hun har lagt mest merke til så langt under oppholdet er de store manglene på ressurser. Ved flere anledninger har hun opplevd at pasienten ikke får medisinen som han eller hun har fått tilskrevet av legen fordi sykehuset ikke har mer igjen av medikamentet.
– Pasientautonomi er et annet område som skiller seg ut fra det norske helsevesenet, ettersom pasientene her har lite å si om sin egen behandling. Det er stort sett helsepersonell eller pårørende som bestemmer hva som skal skje med pasienten, og det finnes ingen brukerrettighetslov, sier Frisvold.
I tillegg skaper mangel på kunnskap også flere problemer i avdelingene. Et annet problem er at pasientene ofte kommer for sent til sykehuset for behandling. Ifølge henne er dette ofte fordi pasienten bor langt unna, har dårlig økonomi eller ikke tror på moderne medisin.
– Norge kan ta lærdom fra Tanzania på helseområdet
I løpet av en arbeidsdag på sykehuset i Haydom i Tanzania er “polle polle” noe som blir sagt mange ganger, og handler om å ta det rolig, noe de lokale helsearbeiderne er veldig flinke til. Dette er med på å bidra til at de også beholder ro og god kontroll selv i akutte situasjoner.
– I Norge går alt veldig fort, og jeg tror at vi kan lære av de lokale i Haydom og til en viss grad roe ned tempoet. De er også ekstremt flinke til å opprettholde arbeidsgleden ved hjelp av sang og dans, og de tar utrolig godt vare på hverandre på jobb, understreker Frisvold.
Interessant lokalbefolkning
Haydom er en liten by som skiller seg klart fra for eksempel Stavanger. I starten av utvekslingsoppholdet fikk hun litt kultursjokk, og det var mange inntrykk å bearbeide. Det er for eksempel ikke noen skikkelige matbutikker, du må se hvor du går for å ikke bli tråkket ned av kuer eller geiter, og uansett hvor UiS-studentene går har de en haug med unger hengende på slep. Til tross for dette er det disse inntrykkene som gjør at hun synes at byen er så unik, og hun føler seg utrolig heldig som får oppleve å være her.
– Lokalbefolkningen har kanskje overrasket meg mest, og jeg føler meg velkommen over alt. Vi har blitt invitert hjem til kolleger, vært i et lokalt bryllup og tilbrakt mye tid sammen med byens lokale barn, sier Frisvold avslutningsvis.
Tekst: Eigil Kloster Osmundsen
