Hva er begynnende mobbeatferd?

Hvordan forstår vi begrepet mobbing i barnehagesammenheng?

Publisert første gang 12.09.2019

I rammeplanen for barnehager løftes det fram at barnehagen skal forbygge mobbing og krenkelser, og at personalet må være i stand til å håndtere, stoppe og følge opp mobbing når det skjer. Dette forutsetter at personalet har god kompetanse om hva mobbing kan være i barnehagen. Å bringe begrepet mobbing inn i barnehagen slik det er gjort i den nye rammeplanen har skapt et større behov for å diskutere hvordan man skal forstå begrepet i barnehagesammenheng, og et økende kunnskapsbehov om hvordan ansatte kan forebygge og møte mobbing når det oppstår. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider blir mobbing i barnehagen beskrevet som handlinger fra voksne eller  andre barn som gjør at barnet føler at det ikke hører til i fellesskapet. Videre at det er mobbing når barn blir dyttet, slått, utestengt fra lek eller samtaler, og når barnet ikke får sitte ved siden av eller leie et annet barn. Denne forståelsen av mobbing blir det viktig at personalet både diskuterer og reflekter over.

Hos de yngste barna i barnehagen er det en del av barns naturlige utvikling at de prøver ut ulike negative handlinger som å dytte, ta leker fra andre barn, bite og slå jevnaldrende. Barn i barnehagealder, som  er i en tidlig fase i sin emosjonell, sosial og kognitiv utvikling, forstår ikke nødvendigvis konsekvensene av det de gjør (Idsøe & Roland, 2017). Når barn møtes og involverer seg i samspill med hverandre vil de fleste barn utvikle gode vennskap og positiv samhandling med jevnaldrende, men i noen tilfeller blir samspillet preget av negative interaksjoner. Negative handlinger der noen barn ikke inviteres inn i leken, noen barn blir utsatt for krenkelser som dytting, sparking, grimaser, blir gitt kallenavn eller utsatt for andre ubehagelige handlinger. Dersom personalet ikke griper inn og veileder, vil det kunne føre til et mønster hvor barna gjentar de negative handlingene.

For barn som utsettes for gjentatte negative handlinger vil det være en risikofaktor, som kan føre sosiale, emosjonelle og akademiske vansker (Idsøe & Roland, 2017). Hos de eldste barna i barnehagen vil det kunne etableres samspillsmønstre hvor det er det eller de samme barna som gjentatte ganger blir utsatt for utestengelse og andre negative hendelser. I slike miljø skapes et klima preget av frykt, ufølsomhet og manglende respekt for hverandre (Idsøe & Roland, 2017, s. 14). Forskning fra Sveits har avdekket at det er omtrent like stort omfang av mobbeatferd blant femåringer som blant skolebarn (Alsaker, 2004). 

For barnehagen er det sentralt å forstå mobbeatferd i et utviklingsperspektiv. Mobbing i barnehagen er forskjellig fra skole, og i barnehagen ser vi først og fremst at mobbeatferd er i oppstarten og kan stabiliseres til å bli mobbing dersom ingen i personalet er oppmerksomme og griper inn. Først når atferden blir etablert som et mønster, snakker vi om mobbing. Det er derfor hensiktsmessig å snakke om at det er begynnende mobbeatferd i barnehagen personalet skal være oppmerksomme på.

Rammeplanen for barnehager slår fast at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre  (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23). Det er derfor sentralt at personalet vet hva de skal se etter når de skal forebygge og stoppe negative og uheldige samspillsmønstre i barnegruppene. Personalet kan bryte et negativt utviklingsforløp før den begynnende mobbeatferden eskalerer til å bli mobbing.

Ansatte i barnehagen må vite hva som skiller begynnende mobbeatferd fra konflikt og erting for å kunne avdekke og gripe inn. Sentrale begreper er erting, konflikt og mobbing.

Erting

Erting er når barn finner på kallenavn, driver «ap med» hverandre og gjør ting for «moro skyld». Når barn erter hverandre er de ofte mer likeverdige som parter, men erting kan utvikle seg til mobbing.  Barns grenser for når en uskyldig erting går over til å oppleves som krenkende er subjektiv, og erting bør derfor stoppes i barnehagen.

Konflikt

I konflikter er barna likeverdige som parter. Konflikter skjer av og til, er ikke alltid så alvorlige, de involverte har gjerne de samme emosjonelle reaksjonene og kan fort bli venner igjen. Konflikter er nødvendig for en god sosial utvikling. Etter en konflikter kan gjerne partene uttrykke dårlig samvittighet og ha et ønske om å gjøre godt igjen.

Begynnende mobbeatferd

Den eller de som utsetter andre for mobbeatferd forsøker gjerne å få kontroll over materielle ting som bestemte leker, verne om egen lek eller oppnå en høyere status i barnegruppa. I barnehagen handler dette først og fremst å bli utestengt fra lek og aktiviteter, bli snakket til på en negativ måte, bli dyttet eller slått og være den som stadig får tingene sine ødelagt.  Slike negative handlinger må ses i sammenheng med sosial umodenhet, hvor barn har liten forståelse av hvordan handlingene påvirker andre barn. Når handlingene gjentar seg og det rettes mot spesielle barn eller grupper, må personalet ha nok innsikt til å bryte uheldige mønstre.

Mobbing

Tradisjonelt kjennetegnes mobbing med at det er gjentatte negative hendelser eller utestengelse som går ut over de/det samme barna/barnet. Når det er mobbing er det en ubalanse i styrkeforholdet mellom de involverte, og det er gjerne sterke, emosjonelle reaksjoner fra de eller det barnet som er utsatt for mobbing. Mobbing er ikke en konflikt, og man kan ikke forhandle seg fram til enighet slik man gjør med konflikter.

Det kan være vanskelig for personalet å forstå eller se forskjellen på konflikter og mobbeatferd. Det kan være ganske like handlinger som skjer, men det er svært viktig at ansatte er så tett på barns lek og i deres aktiviteter at de hele tiden kan observere hva som skjer. Det er sentralt at personalet gjør grundige undersøkelser av de negative hendelsene, slik at de forstår hva slags type negativ interaksjon det er mellom de involverte barna. Om personalet kan identifisere årsaken til barns handlinger, er de i bedre stand til å velge en hensiktsmessig måte å håndtere og gripe inn på.  Begynnende mobbeatferd i barnehagen betraktes som et relasjonsproblem som vil kreve relasjonelle løsninger som å jobbe med empati og relasjoner i barnegruppen. 

Tekst: Marianne Torve Martinsen

Referanser

Alsaker, F., D. (2004). Bernese programme against victimisation in kindergarten and elementary school. I: P. Smith, K., D. Pepler & K. Rigby (red.), Bullying in schools: How successful can interventions be?. Cambridge: Cambridge Univerisy Press.

Idsøe, E. C. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen : temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver.  Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Personalets ansvar ved begynnende mobbeatferd i en flerkulturell barnehage

Publisert første gang 08.10.2019

Hva er begynnende mobbeatferd?

Den eller de som utsetter andre for mobbeatferd forsøker gjerne å få kontroll over materielle ting som bestemte leker, verne om egen lek eller oppnå en høyere status i barnegruppa. I barnehagen handler dette først og fremst å bli utestengt fra lek og aktiviteter, bli snakket til på en negativ måte, bli dyttet eller slått og være den som stadig får tingene sine ødelagt.  Slike negative handlinger må ses i sammenheng med sosial umodenhet, hvor barn har liten forståelse av hvordan handlingene påvirker andre barn.

Når vi snakker om begynnende mobbeatferd, er det ikke nødvendigvis så tydelig at de negative hendelsene gjenspeiler et ønske om å gjøre noen andre noe vondt, men det er uansett viktig å ta tak i for at det ikke skal utvikle seg til mobbing. At barn viser begynnende mobbeatferd, eller er i risiko for å bli utsatt for begynnende mobbeatferd, kan ha ulike årsaker. Ifølge barnehagens formålsparagraf ligger ansvaret for barnets opplevelse av inkludering i barnehagen hos de ansatte.

Barn med flerkulturell bakgrunn

For barn med et annet kulturelt og språklig opphav vil nok det å være utenfor et fellesskap kunne forløpe seg noe annerledes sammenlignet med majoritetsbarn. Barn med flerkulturell bakgrunn er i denne sammenheng en fellesbetegnelse der barnet selv, eller en eller begge foreldre er av utenlandsk opprinnelse, og med et annet språk og en annen kultur.

Barnets kulturelle utgangspunkt kan påvirke hvordan det opplever seg selv i samspillet med andre. I møtet med nye kulturelle inntrykk i barnehagen dannes muligheten for utvikling av en ny og sammensatt identitet (pdf). En god selvopplevelse kan føre til psykologisk velvære og god sosial fungering. Er det derimot vanskelig for barnet å forstå og bearbeide møtet med barn og voksne med andre kulturelle normer, verdier og aktiviteter, kan dette gi utslag i frustrasjon og et atferdsmønster som gjør samspillet med jevnaldrende vanskelig.

Kulturelle forskjeller kan handle om at barnet først er sosialisert inn i en kollektivistisk orientert kultur, som bygger på et verdisett hvor storfamilien har en viktig plass, det utøves respekt for autoriteter og samhandling er preget av mer konformitet. En vestlig og individualistisk orientert kultur kjennetegnes derimot av vekt på individet, personlig måloppnåelse, mulig selvhevdelse og veien til individuell lykke (Hofstede, 2001).

Uavhengig av om kulturforskjellene er store, kan også bare det å ha vært i en situasjon der man har flyttet, og det det fører med seg, påvirke hvordan man har det i barnehagen. Årsaken til at man har flyttet, for eksempel krigsopplevelser, er en faktor som er viktig å ta hensyn til.

Mulige tilpasningsstrategier for flerkulturelle barn

Akkulturasjon kan beskrives som den tilpasningsprosessen som foregår i møtet mellom mennesker fra ulike kulturer (Fandrem, 2011). Utfallet av prosessen påvirker sosial, emosjonell, kulturell, språklig og psykologisk fungering, som videre danner grunnlaget for barnets deltakelse i barnehagen.

En vellykket akkulturasjonsprosess avhenger blant annet av barnehagens tilretteleggelse, og kan medvirke til at barnet opplever inkludering med etterfølgende utvikling og læring. En akkulturasjonsprosess som er preget av stress, slik som å føle seg utenfor, eller å ikke forstå hendelser eller handlinger i barnehagen, kan derimot bli en belastning.

Fire mulige akkulturasjonsstrategier belyser hvordan en tilpasning kan utvikles i et samspill mellom barnet og miljøet. Barnets foreldre inkluderes i fremstillingen, da de via samspillet vil påvirke barnet med den akkulturasjonsstrategi de selv har og legger til rette for. Også hvem barnet involverer seg med i barnehagen, kan være uttrykk for hvilken akkulturasjonsstrategi barnehagen muliggjør, og hvordan man eventuelt må tilrettelegge for å oppnå integrering og inkludering av barnet i barnegruppen.

1. Integrering i barnehagen kan forebygge begynnende mobbeatferd

Den ideelle strategi vil være integrering (Berry, 1997). Her tilpasser barnet seg en ny kultur i barnehagen, samtidig som det beholder sin opprinnelige identitet og sitt kulturelle utgangspunkt. Barnet med flerkulturell bakgrunn opplever å bli møtt i barnehagen og får hjelp til å forstå og delta i hendelser og handlinger mellom barna og de voksne. At barnet integreres i barnehagen anses derfor å være vesentlig for å forbygge eventuelle vansker i sosiale samspill som videre kan føre til begynnende mobbeatferd, eller at barnet selv utsettes for mobbing.

2. Vektlegging på norsk kultur kan legge grunnlaget for å føle seg utenfor

Dersom barnehagen ensidig vektlegger formidling av norsk kultur, gis barnet få muligheter til å ivareta sin opprinnelseskultur, og man kan snakke om en assimileringsstrategi (Berry, 1997). Her gir barnehagen lite utviklingsmuligheter og støtte til barnet slik at det opplever deltakelse på sine egne premisser, leken foregår kun med norske barn på norske premisser.

Assimilasjon vil slik sett kunne tvinge barnet med flerkulturell bakgrunn inn i lek det ikke har grunnlag for å forstå eller delta i, og samspillet med andre kan bli negativt. Det kan også føre til at barnet trekker seg tilbake og føler seg utenfor et fellesskap.

3. Motsetningsforhold kan gjøre inkluderingen vanskelig for barn med flerkulturell bakgrunn

Dersom mor ikke har tilgang til arbeidslivet eller forhindres fra nye kulturelle inntrykk, blir språk og nye sosiale skikker mindre kjent for barnet. Man antar at mor forholder seg ensidig til sin opprinnelseskultur og det resulterer i en segregeringsstrategi. Barnet kan i dette tilfellet i større grad oppleve at det er et motsetningsforhold mellom opprinnelseskultur og den nye kulturen.

Samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet blir viktig for å tilrettelegge for barnets inkludering, samtidig som man gir mor muligheter til å delta og selv bidra til å forstå barnets deltakelse i barnehagen. Mors egne opplevelser kan være vanskelige å håndtere for henne selv og føre til at barnet vil ha behov for trygge voksne i barnehagen som kan kompensere for mors vansker i en aktuell periode. Dersom denne nødvendige støtten uteblir, kan påkjenningen barnet møter i relasjonen hjemme gjenkjennes via dårlig sosial og psykologisk fungering i barnehagen. En følge kan være at det oppstår atferdsendringer som utfordrer de samspill barnet inngår i, både ved at barnet er passivt og tilbaketrukket, eller at det utviser frustrasjon og utagerende atferd.

4. Systematisk arbeid med inkludering motvirker tidligere marginalisering

Marginalisering er resultatet når det hverken gis mulighet til å beholde opprinnelseskultur eller til å møte den nye kulturen, det kan handle om for eksempel å bli utsatt for rasisme. En slik situasjon kan føre til et høyt nivå av stress og etterfølgende alvorlige sosiale og psykologiske utfordringer. For barn som har vært på flukt, kan slike opplevelser være erfart selv eller gjennom foreldre. Barnehagen har da en viktig oppgave ved å arbeide systematisk med tiltak for inkludering av både barnet og foreldre, og jobbe for å respektere og ivareta opprinnelse, samtidig som det tilrettelegges for møter med nye sosiale og kulturelle inntrykk.

Betydningen av barn-voksen-relasjonen for flerkulturelle barn

En kvalitativt god relasjon mellom barnet med flerkulturell bakgrunn og de voksne i barnehagen er en viktig inngang til å forstå og tilrettelegge slik at barnets tilpasning blir tilfredsstillende ut ifra rammeplanens inkluderingsperspektiv.

Forskning viser imidlertid at relasjonen mellom voksne og barn med flerkulturell bakgrunn ser ut til å preges av en undervisende og instruerende tone, fremfor en likeverdig dialog som anses å være mer læringsfremmende (Palludan, 2012). Barn uten flerkulturell bakgrunn ser ut til å i større grad oppnå den likeverdige dialogen med de voksne i barnehagen. Forskjellen kan kanskje tilskrives barnets eventuelle språklige begrensinger.

Men, forståelsen av samspillet mellom voksen og barn kan også ha sitt utgangspunkt i at barn med flerkulturell bakgrunn utviser konformitet i samspillet, og at dette misforstås og den voksne tror at barnet ikke forstår. Det er viktig at barnehagen kjenner til og er bevisst de misforståelser som kan oppstå som følge av sosiale, språklige og kulturelle forskjeller, og at dette ligger til grunn for å gi barnet muligheter til å føle seg som en del av et fellesskap.

Flerkulturelle barn har behov for hjelp til å etablere gode vennskap

Det er ikke nok å oppholde seg i samme barnehage for å utvikle gode vennerelasjoner. Barn med flerkulturell bakgrunn har behov for hjelp og tilrettelegging fra voksne slik at de på sikt mestrer å etablere vennerelasjoner selv. Forskning viser at barn med flerkulturell bakgrunn ser ut til å leke mer i sammen, og mindre med barn uten samme bakgrunn (Rubin, 2006). Muligens handler dette om at barna har et felles utgangspunkt for lek og samspill, der de deler verdigrunnlag med vekt på harmoni, konformitet og andreperspektivet.

En samstemt forståelse av leken gir muligens barna opplevelse av trygghet. På samme tid kan dette redusere muligheter for nye sosiale erfaringer og tilpasning via integrering. I stedet kan man snakke om tilpasning preget av ensidig vektlegging på opphavskultur, såkalt segregering. Leken antas da å gi mindre tilgang til å utvikle rikere samspillserfaringer og kan i stedet være grunnlaget for å utvikle frustrasjon, opplevelse av ekskludering og tap av muligheter til deltakelse i et fellesskap.

Når barn med flerkulturell bakgrunn også gis muligheter til å etablere relasjoner til jevnaldrende barn uten flerkulturell bakgrunn, kan dette bidra til bedre psykologisk velvære, raskere innpass i barnehagen og tilgang til vellykkede sosiale erfaringer (Von Grunigen, Perren, Nagele & Alsaker, 2010). For å stoppe utviklingen av en potensiell negativ tilpasningsprosess, vil det for barn med flerkulturell bakgrunn være viktig at det arbeides aktivt med etablering av vennskap i barnegruppen. En slik tilnærming gir også større tilgang til gode erfaringer via andrespråk og kommunikasjon.

Gode muligheter til kommunikasjon gir tilgang til fellesskapet

Det er den voksne i barnehagen sitt ansvar å gi barnet gode førstehåndserfaringer med språklige opplevelser. Barn med flerkulturell bakgrunn er avhengig av den voksnes evne og vilje til å samspille på en god måte for å realisere tilfredsstillende språklige samspill (Vestad, 2013).

Språket er også avgjørende for hvor gode relasjoner som etableres mellom jevnaldrende barn med og uten flerkulturell bakgrunn (Von Grunigen mfl. 2010). Barn med flerkulturell bakgrunn uten tilstrekkelige andrespråkkunnskaper kan ha vansker med å tilegne seg gode sosiale erfaringer fordi de ikke mestrer å håndtere invitasjon til og deltakelse i kommunikasjonsprosesser med andre barn. Dette kan føre til tilbaketrekking fra fellesskapet, passivitet og muligens opplevelse av å være en mindre betydningsfull del av barnegruppen. Det forekommer da en større risiko for at barnet opplever at det utsettes for mobbing.

Vansker med språk, kommunikasjon og sosiale samspill kan også være grunnlag for negative handlinger rettet mot andre. Etableres handlingene til et gjentakende mønster, kan de barna det er rettet mot oppleve å bli utsatt for begynnende mobbeatferd. De bakenforliggende faktorer, slik som reduserte muligheter til god tilpasning og sosial deltakelse, mestring av språk og utvikling av gode relasjoner, kan være årsaken til en utvikling hos barnet som kan føre til at det både blir utsatt for mobbing og selv mobber andre.

Barn med flerkulturell bakgrunn har et større behov for gode relasjoner til pedagogen

Hos eldre gutter med innvandrerbakgrunn er behovet for tilhørighet funnet å i stor grad være drivkraften bak mobbeatferd (Fandrem mfl. 2009), det kan hende at dette også spiller en rolle i barnehagen, men her er det behov for mer forskning. Uansett vil det i et forebyggingsperspektiv være viktig å gi flerkulturelle barn i barnehagen tilhørighetsopplevelser slik at de ikke tyr til mobbing for å høre til når de blir eldre, og handlinger blir mer intenderte.

Hos barn med flerkulturell bakgrunn er det viktig at de voksne i barnehagen ser barnets psykologiske, sosiale og kulturelle fungering og behov for tilhørighet. Barn med flerkulturell bakgrunn kan se ut til å ha et større behov for kvalitativt gode relasjoner med voksne enn førskolebarn uten flerkulturell bakgrunn (Vestad & Fandrem, 2015).

Tekst: universitetslektor Lene Vestad

Litteratur

Berry, J. W. (1997). Immigration, Acculturation and adaptation. Applied Psychology (An international Review, 46), 5–29.

Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Fandrem, H., Strohmeier, D. & Roland, E. (2009). Bullying and Victimization among Native and Immigrant Adolescents in Norway: The Role of Proactive and Reactive Aggressiveness. Journal of Early Adolescents, 29 (6), 898–923.

Hofstede, G. (2001). Culture's consequences: comparing values, behaviors, institutions, and organizations across nations. Thousand Oaks, Calif.: Sage.

Lund, I. & Helgeland, A. (2016). Mobbing i barnehagen: Anerkjennelse og forebygging. Oslo: Pedlex.

Palludan, C. (2012). Utilsigtet forskelsbehandling af etniske minoritetsbørn. I K. Poulsgaard & U. Liberg (Red.). Forskning i pædagogisk praksis. København: Akademisk Forlag.

Perren, S., & Alsaker, F. D. (2006). Social Behavior and Peer Relationships of Victims, Bully-Victims, and Bullies in Kindergarten. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 47(1), 45–57.

Vestad, L. (2013). Forutsetninger for læring i førskolealder. Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos majoritetsspråklige og minoritetsspråklige førskolebarn. Masteroppgave, UIS.

Vestad, L. & Fandrem, H. (2015). Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarn. Spesialpedagogikk, 1, s. 44–55.