Ikke ta fra dem mobilen – lær dem heller å bruke den!

Flere og flere skoler velger å la elevene sette fra seg mobilen i «mobilhotell», men er dette løsningen på problemet med digital mobbing?

Norske barn er i Europatoppen i hvor mye tid de bruker digitalt, til å være sosiale, gjøre skolearbeid og ytre seg. Tall fra medietilsynets rapport Barn og medier 2020 (last ned pdf) viser at 97 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år har egen mobiltelefon, og 90 prosent er på ett eller flere sosiale medier.

Tall fra den siste Elevundersøkelsen viser at 1,8 prosent av elevene, dvs. ca. 8000 elever, svarer at de blir mobbet digitalt to til tre ganger i måneden eller oftere. Forskning gjort ved Læringsmiljøsenteret viser at det å bli mobbet digitalt i sterkere grad henger sammen med symptomer på angst, sammenlignet med å bli mobbet ansikt til ansikt.

«Mobilhotellene»

Digital mobbing kan gi alvorlige konsekvenser, og vi må gjøre det vi kan for å forhindre det, men hvor bør fokus være? Flere skoler på Nord-Jæren har valgt å la elevene legge mobilene i «mobilhotell», men er dette løsningen på problemet med digital mobbing?

I Barneombudets rapport Ungdom om digitale medier (last ned pdf) uttaler ekspertgruppen – bestående av barn og unge – at skolen «ikke bør skyggelegge problemene rundt mobilbruk med et forbud, men heller opplyse om utfordringene med den».

På dette området er det i det siste tatt flere politiske initiativ, både nasjonalt og lokalt. Den 12. februar inviterte Barneombudet til høynivåmøte for en tryggere digital hverdag for barn og unge. Møtet ble avsluttet med at 35 offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter signerte en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de ville gjennomføre det neste året.

For to uker siden fulgte Barne- og familiedepartementet opp og inviterte til et åpent møte om barn og digital trygghet på Sølvberget i Stavanger. Utgangspunktet for møtet var presentasjon av hovedfunn fra rapporten Skjermet barndom (last ned pdf), som baserer seg på forskning gjennomført ved NLA Høgskolen på vegne av Barnevakten.

Vi bet oss merke i spesielt to funn:

1. Flest foreldre forteller at de ønsker temakvelder der nettvett og det å få informasjon om hvordan forebygge og håndtere nettmobbing sto på agendaen.
2. 61 prosent av lærerne etterspør ressurser koblet til nettmobbing.

– Vi må lære om nettvett tidligere

I artikkelen som Aftenbladet fulgte opp med dagen etter møtet på Sølvberget, er elever ved Kannik skole intervjuet. Mens noen av elevene uttrykker at de er glade for at de ikke fikk lov å bruke mobil før de gikk i 6. eller 7. klasse, er det andre elever i reportasjen som sier at de ikke tror det fungerer med aldersgrense, og at det er opplæring som må til:

«Nettvett må læres allerede i 1. klasse. Dere må heller lære 9-åringer å takle sosiale medier. Det nytter ikke å nekte dem. Vi lærte ikke om nettvett før vi gikk i 7. klasse. Det er altfor seint. Vi må lære det tidlig i barneskolen», sier Theodor.

Vi støtter hans uttalelse. Det hjelper at digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene, men selv om digital dømmekraft får et betydelig løft i fagfornyelsen, krever det at skolen i samarbeid med foreldre tar dette på alvor. Forskning viser at de med lavere digital kompetanse har en høyere risiko for å bli mobbet digitalt sammenlignet med de med høy digital kompetanse.

Viktigheten av at voksne viser interesse for barn og unges digitale liv blir støttet av forskning som viser at der hvor foreldre ikke viser interesse i barnets digitale liv, er det også større risiko for at barnet blir utsatt eller utsetter andre for digital mobbing.

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad anbefalte i sin innledning på møtet på Sølvberget at en må spørre barna: Hvordan har du hatt det på internett i dag?

Vi mener at en også må følge opp med spørsmål som: Har du sett noe på nett i dag som du reagerte på? Hadde du noen rolle i det? Hva gjorde du? Hva kunne du gjort annerledes?

Vi anbefaler at foreldre og lærere er positivt nysgjerrige, heller enn å være opptatt av å kontrollere. Foreldre og lærere har ikke mulighet til å følge med på alle digitale arenaer barn og unge deltar på.

Vis interesse for barnas digitale hverdag

Viktigheten av at voksne viser interesse for barn og unges digitale liv blir støttet av forskning som viser at der hvor foreldre ikke viser interesse i barnets digitale liv, er det også større risiko for at barnet blir utsatt eller utsetter andre for digital mobbing.

I diskusjonen som omhandler barn og unges digitale liv mener vi imidlertid det bør fokuseres mindre på om dagens barn og unge skal ha et digitalt liv og mer på hvordan vi som voksne, både lærere og foreldre og sammen kan gjøre at også denne delen av livet deres blir best mulig.

For at barn og unge skal si ifra når de opplever negative hendelser på nettet, er det viktig at dialogen om hva som skjer digitalt allerede er opprettet, og at de føler at voksne anerkjenner at den digitale hverdagen deres også er en del av livet. Vi er enig med Ropstad i at mest mulig opplæring på alle nivåer, både i skolen og hjemme, er nødvendig, men vi mener også at dette må starte tidlig, og at samarbeidet mellom skolen og hjemmet bør prioriteres på dette området.

Hvilke tiltak vil kommunene på Nord-Jæren innføre i skolene for å sikre en tryggere digital hverdag for barn og unge? Og hvordan vil de sikre at disse tiltakene mest mulig et forskningsbasert?

Tekst: Hildegunn Fandrem og Ida Risanger Sjursø.
Kronikken har vært publisert i Stavanger Aftenblad i mars 2020.