Mobbing kan foregå via digitale plattformer som for eksempel meldinger, spill og sosiale medier. Dette kaller vi digital mobbing.
Hva skiller digital mobbing fra tradisjonell?
Intendert aggresiv atferd er vanskeligere å avsløre når mobbingen foregår digitalt enn når den foregår ansikt-til-ansikt.
Anonymitet og publisitet kan føre til økt avmaktsfølelse hos den som blir utsatt for digital mobbing.
Det holder at noe legges ut én gang fordi man mister oversikten over om og hvordan det spres videre.
Hva er digital mobbing?
Digital mobbing har flere likhetstrekk med tradisjonell mobbing, men det er også noen særtrekk som bare gjelder for digital mobbing.
Publisert første gang 16.05.2017
Hvorfor mobber man digitalt?
Hovedmotivet for å mobbe andre på tradisjonell måte og digitalt er det samme; makt over den man utsetter for noe negativt og tilhørighet til/med de man mobber sammen med; proaktiv aggresjon.
Forskning viser imidlertid at de som driver med digital mobbing selv også ofte blir utsatt for det, samtidig som de som blir utsatt for tradisjonell mobbing har en økt sannsynlighet for å mobbe digitalt. Hevnmotivet blir av mange forskere trukket frem som et viktig tilleggsmotiv når det gjelder digital mobbing, det er altså lettere å ta igjen når man ikke ser personen.
Mange velger også denne formen for mobbing fordi voksne ikke i samme grad er til stede på den digital arena sammenlignet med den fysiske, dermed kan det være vanskeligere å oppdage denne type mobbing.
Kriteriene for mobbing kan ha et litt annet innhold når mobbingen foregår digitalt
Vi må inkludere de tre kriteriene også når det gjelder digital mobbing. De tre kriteriene for tradisjonell mobbing er:
- En aggressiv handling rettet mot et offer, av en eller flere sammen.
- Et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som mobber og den som blir mobbet.
- At mobbingen foregår over tid.
Vi ser imidlertid at det er nye aspekter knyttet til disse tre kriteriene når mobbingen skjer via et digitalt verktøy. Dette gir også nye utfordringer.
- Kriteriet om intendert aggressiv handling
Det kan være vanskeligere å oppfatte om det er en intensjon om å gjøre noe negativt når det foregår digitalt. For eksempel kan man ikke se kroppsspråk eller høre tonefallet til den man oppfatter gjør noe negativt. Dette gjør digital mobbing vanskeligere å identifisere sammenlignet med mobbing som skjer på den fysiske arena. - Kriteriet om maktubalanse
Når det gjelder ubalanse i maktforhold, er spesielt anonymitet og publisitet to nye aspekt ved digital mobbing som gjør at den som blir utsatt, kommer i et enda større avmaktsforhold enn ved ansikt-til-ansikt mobbing. Når en blir utsatt for en negativt handling og ikke vet hvor den kommer fra, kan dette føre til enda større utrygghet. På samme måte kan det å bli baksnakket på en offentlig digital arena, eller at veldig mange får videresendt et bilde av en, føre til stor usikkerhet for den som blir utsatt – han eller hun vet ikke hvem som vet om det, eller hvem som ikke vet om det. - Kriteriet om repetisjon / at det foregår over tid
På grunn av de digitale mediers natur er på mange måter repetisjon allerede konstituert i det noe blir skrevet eller lagt ut på denne arenaen. En enkelt hendelse kan altså spres slik at flere og flere involveres, dermed oppleves det som mange ganger for den som blir utsatt. En enkelt sms kan også tas frem mange ganger og slik repeteres, eller være gjenstand for at den negative atferden skjer over tid.
Konsekvenser av digital mobbing
Når det gjelder konsekvenser for den som blir utsatt for digital mobbing, ser det ut til at denne formen i sterkere grad henger sammen med angst enn hva som er tilfelle for tradisjonell mobbing. For tradisjonell mobbing ser sammenhengen ut til å være størst for symptomer på depresjon. Les mer om konsekvenser av tradisjonell og digital mobbing.
Overlapp mellom digital mobbing og tradisjonell mobbing
I flere studier opererer man med en prosentsats på rundt 90 når det gjelder overlapp mellom digital mobbing og mobbing ansikt-til-ansikt. Det betyr at de fleste som er involvert i digital mobbing, også er involvert i en eller annen form for tradisjonell mobbing. Det er dermed også viktig å ha et helhetsperspektiv når det gjelder avdekking av digital mobbing. Vennerelasjonene på den digitale og fysiske arena må altså ses i sammenheng.
Retningslinjer for å forebygge digital mobbing
Det er utarbeidet hefter med retningslinjer som henvender seg både til skole, lærere, elever og foreldre når det gjelder hvordan en kan forebygge og håndtere digital mobbing (pdf)
Tekst: professor Hildegunn Fandrem
Maktubalanse mellom partene ved digital mobbing
Ubalanse i makt mellom den som blir mobbet og de(n) som utfører mobbingen kan være vanskeligere å oppdage ved digital mobbing enn ved tradisjonell mobbing.
Publisert første gang 15.05.2017
En mye brukt definisjon på digital mobbing tar utgangspunkt i definisjonen på tradisjonell mobbing og fremstiller digital mobbing som en aggressiv, viljestyrt handling utført av enkeltpersoner eller gruppe ved hjelp av digitale former for kontakt, repetert over tid, mot et svakere part som har vanskelig for å forsvare seg (1).
Definisjonens siste punkt beskriver en maktubalanse som kan være lettere å gjenkjenne ved tradisjonell enn ved digital mobbing. Man finner allikevel ulike eksempler på maktubalanse mellom den som blir mobbet og de(n) som mobber ved digital mobbing:
- Den sosiale statusen til den som blir mobbet kan ødelegges da publikum ved digital mobbing kan være mye større enn ved tradisjonell mobbing. Dette kan igjen føre til at den som blir utsatt for mobbingen får et enda mer svertet rykte enn ved tradisjonell mobbing (2).
- Anonymiteten hos den som utfører mobbingen er en annen måte den som mobber kan utøve makt på ved digital mobbing (3). De som blir digitalt mobbet vet ofte ikke hvem det er som mobber dem (4, 5, 1) noe som kan føre til enda mer usikkerhet hos den som blir mobbet og slik gi den som mobber enda mer makt (1).
- Ulik digital kompetanse mellom partene er også et moment da manglende digital kompetanse hos den som blir mobbet kan gi den som mobber et fortrinn (6). Funn tyder på at de som utfører digital mobbing i større grad ser på seg selv som eksperter på nettet enn de som ikke mobber andre digitalt (7). Det er her viktig å presisere at dette ikke alltid er tilfelle da ikke all digital mobbing krever høy teknologisk kompetanse for å gjennomføres (8).
- Den opplevde hjelpeløsheten hos den som blir mobbet kan også være sterkere tilstede ved digital enn ved tradisjonell mobbing. Digitale spor er vanskelige å fjerne og en kan derfor oppleve en større hjelpeløshet med tanke på å få slutt på mobbingen (3,9).
Tekst: stipendiat Ida Risanger Sjursø
Referanser
(1) Smith, P.K., Mahdavi, J., Carvalho, M., Fisher, S., Russell, S., & Tippett, N. (2008). Cyberbullying: its nature and impact in secondary school pupils. Journal of Child Psycholocy and Psychiatry, 49(4), 376 - 385.
(2) Hinduja, S., and Patchin. J.W. (2007). ‘Offline consequences of online victimization: School violence and delinquency’. Journal of School Violence, 6(3), 89-112.
(3) Dooley, J.J., Pyzalski, J., and Cross, D. (2009). ‘Cyberbullying versus face-to-face bullying: A theoretical and conceptual review’. Zeitschrift fur Psychologie/Journal of Psychology, 217(4), 182-188.doi: 10.1027/0044-3409.217.4.182.
(4) Raskauskas, J. (2010). Text-bullying: Associations with traditional bullying and depression among New Zealand adolescents. Journal of School Violence, 9 pp. 74–97. doi: 10.1080/15388220903185605.
(5) Slonje, R. and Smith, P. K. (2008). Cyberbullying. Another main type of bullying? Scandinavian Journal of Psychology. 49, 147 – 154. doi: 10.111/j.1467-9450.2007.00611.x.
(6) Vandebosch, H., and Van Cleemput, K. (2008).’Defining cyberbullying: A qualitative research into the perceptions of youngsters’. Cyberpsychology and Behavior, 11(4), 499-503. doi: 10.1089/cpb.2007.0042.
(7) Ybarra, M.L., and K.J. Mitchell. (2004). Online aggressors/targets, aggressors and targets: A comparison of associated characteristics, Journal of Child Psychology and Psychiatry, 45, pp 1308 – 1316. doi: 10.1111/j.1469-7610.2004.00328.x.
(8) Menisini, E., Nocentini, A., Palladino, B., Scheithauer, H., Schultze-Krumbholz, A., Frisèn, a., Berne, S., Luik, P., Naruskov, K., Ortega, R., Calmaestra, J. and Blaya., C. (2013). Definitions of cyberbullying. In Smith, P,K., and Steffgen, G (Ed.), Cyberbullying through the new media. Findings from an international network. East Sussex: Psychology Press.
(9) Law, D.M., Shapka, J.D., Hymel,S., Olson, B.F. and Waterhouse,T. (2012). The changing face of bullying: An empirical comparison between traditional and internet bullying and victimization. Computers in human behavior. 28 (1). P. 226-232. doi:10.1016/j.chb.2011.09.004
Læreres rolle ved forebygging av digital mobbing
Lærere og andre ansatte ved skolen har en viktig rolle i arbeidet med å redusere mobbing generelt og digital mobbing spesielt. De er i en spesiell posisjon fordi de har muligheten til å handle effektivt og konsekvent i sin reaksjon på mobbeatferd blant elevene.
Mange av de eksisterende retningslinjene vektlegger lærerens rolle når det gjelder å hjelpe elevene til å bli klar over medelevers tilstedeværelse og rolle når digital mobbing skjer.
Det fokuseres derimot mye mindre på viktigheten av at læreren utvikler egne evner til å håndtere mobbing som skjer gjennom sosiale medier. Dette er viktig med tanke på at læreren fremstår som en naturlig rollemodell for hvordan elevene håndterer den digitale mobbing som finner sted på skolen.
Dersom læreren ikke tar tak i mobbingen kan signaleffekten til elevene være at man ikke trenger å si ifra eller ta tak i mobbesaker. Slik har lærerens holdninger og atferd stor betydning for hvilken holdning som blir overført til elevene og hva de i sin tur foretar seg.
Tekst: førsteamanuensis Hildegunn Fandrem
Hvordan kan skolen forebygge og stoppe digital mobbing?
Skolen bør også ha strukturer og et system som hjelper elevene til å gjenkjenne og rapportere tilfeller av digital mobbing.
Publisert første gang 17.07.2014
Skolen har en viktig oppgave i arbeidet med å forebygge digital mobbing. Vi snakker da ikke om enkeltlærere, men lærere som kollektiv og skolen som et større system.
Hva er det skolen som organisasjon bør vektlegge? Mange ev de analyserte retningslinjene nevner viktigheten av at skolen jobber systematisk med utvikling av bevissthet hos elevene når det gjelder hva digital mobbing er. Skolen bør også ha strukturer og et system som hjelper elevene til å gjenkjenne og rapportere tilfeller av digital mobbing.
Viktigheten av støtten elevene kan gi hverandre og utfordringene som er knyttet til gruppepress er derimot lite fokusert i retningslinjene. Dette har altså også med elevene å gjøre men kan være en viktig oppgave for skolen som organisasjon å lage strukturer eller normer for.
Tekst: førsteamanuensis Hildegunn Fandrem
Les også:
Jevnaldrendes rolle ved digital mobbing
Innsats for å løse alle typer mobbing, inkludert digital mobbing, må involvere hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom - og deres vennegrupper.
Publisert første gang 17.07.2014
En ny rapport, basert på en analyse av retningslinjer fra 27 land i Europa om tiltak mot digital mobbing, etterlyserer flere tiltak rettet mot jevnaldrende i kampen mot digital mobbing.
Forskerne har i rapporten sett på fire grupper som er viktige for å forebygge digital mobbing: jevnaldrende, foreldre, lærere og skoler.
Samlet sett, på tvers av de fire gruppene, konkluderer forskerne med at det er et mangelfullt fokus på jevnaldrende og betydningen av støtte fra jevnaldrende.
Det ser ut til at få land har tiltak for hvordan medelever som gruppe spiller en viktig rolle når det gjelder å stoppe digital mobbing og hvordan jevnaldrende kan innta en lederrolle i gruppen for å hindre at digital mobbing eskalerer.
Det bør med andre ord rettes et større fokus mot hvordan både foreldre, elever, lærere og skole kan bidra til å øke bevisstheten om jevnaldrenes betydning i arbeidet med forebygging og avhjelping av digital mobbing. Det vises til selve publikasjonen for en nærmere beskrivelse av mer konkrete grep som kan gjøres.
Tekst: Hildegunn Fandrem
Foreldrene kan bidra til forebygging av digital mobbing
Foreldre kan være gode rollemodeller for bruk av digitale medier. Ofte mangler det retningslinjer for hvordan foreldre kan oppmuntre barnet sitt til å hjelpe andre, dersom de for eksempel blir vitne til digital mobbing.
Publisert første gang 17.07.2014
Det ser ut som at det jevnt over i Europa er en bevissthet om at foreldre er en viktig ressurs i skolens arbeid for å forebygge digital mobbing.
Foreldre trekkes ofte frem i forbindelse med å fremstå som rollemodeller for bruk av digitale medier, men få land har retningslinjer som går på foreldrenes betydning når det gjelder å oppmuntre barnet sitt til å hjelpe andre, dersom de for eksempel blir vitne til at andre blir krenket gjennom sosiale medier.
Foreldre ses som en viktig ressurs i arbeidet mot digital mobbing i skolen, og dette er forhold som også angår elevene i det forebyggende arbeidet. Mange retningslinjer nevner for eksempel viktigheten av nettikette (regler for oppførsel og skikk og bruk på Internett) når det gjelder sosiale nettverk blant elevene på Internett. Dette kan handle om bevisstheten om at prinsipper for hvordan man oppfører seg mot hverandre bør være de samme på Internett som i det virkelige liv.
Det er derimot få retningslinjer som tar for seg nettikette som har å gjøre med for eksempel spillsider på nett, hvor det også kan foregå sosial omgang. Et annet viktig aspekt, som sjelden ble nevnt i retningslinjene som ble analysert, er viktigheten av å oppmuntre til og utvikle positive lederevner blant elever. Ved å trene på dette på generell basis blir man også bedre rustet til å si i fra når en ser situasjoner som ikke bør aksepteres.
Gjennom å være en positiv leder kan man få en naturlig autoritet i en gruppe, man oppnår respekt og viser at samvær bygger på tillit. Andre elever vil kunne følge ens eksempel og det blir mindre grobunn for aggressive relasjoner.
Tekst: førsteamanuensis Hildegunn Fandrem
Les også:
