Hvordan kan ansatte i barnehager og skoler sørge for at alle barn og unge de jobber med føler seg inkludert?
Inkludering av nyankomne elever
Hva bør lærere gjøre for at nyankomne elever skal føle seg inkludert? Det var tema for et foredrag professor Hildegunn Fandrem holdt under en konferanse. Her kan du se hele foredraget.
Hildegunn Fandrem er professor i pedagogikk ved Læringsmiljøsenteret. Hun holdt foredrag under konferansen "Nordens barn - insatser för mottagande och inkludering av nyanlända barn och unga" 7. desember 2017. Foredraget ble filmet.
I foredraget forteller hun om ulike strategier for tilpassning til ny kultur, og om hva lærerne kan gjøre for at de nyankomne skal føle seg inkludert. Foredraget ble spilt inn 7. desember 2017 på Nordatlantens Brygge i Køpenhavn. Arrangør for konferansen var Nordens välfärdscenter.
Foredraget ble filmet av Sveriges Radio og publisert i serien Nordens nyanlända barn och unga fra Utbildningsradioen.
Se foredraget
Akkulturasjon – når representanter for ulike kulturer kommer i kontakt
Akkultrasjon er et viktig begrep for å forstå hva som skjer med mennesker som flytter til et nytt land og står overfor en ny kultur.
Hvordan hadde det vært å flytte til ett nytt land, med en helt annen kultur, med andre lover og regler? Til et land hvor bokstavene ser ut som små tegninger, leseretningen er fra høyre til venstre, eller til et land der det å se læreren i øynene betyr at du er uhøflig? Livet som du tidligere har levd, og alt som du tidligere har lært har ikke lengre noe stor betydning. Hvordan ville du forholdt deg til det? Og hvordan ville du ønsket at du ble møtt?
Arbeidet med å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn er blitt enda mer aktuelt etter flyktningestrømmen de siste årene. Det er stort behov i barnehage og skole for mer kompetanse på dette område. Forskning om hvordan best inkludere de som har flyttet fra et landet til et annet har internasjonalt nå skutt fart. Å få større forståelse for hvordan det er å være i en prosess der man blir konfrontert med andre kulturer, religion og levemåter vil kunne gjøre det litt enklere å sette seg inn i den situasjonen barna, elevene og foreldrene som er kommet til et nytt land, en ny kultur og som skal begynne i barnehagen eller på skolen din, har det.
Barnehagelærer, lærer i skolen, assistent eller rektor bør kjenne til hva teori og forskning sier er den beste strategien når du skal forberede deg, eller når du står midt oppe i en situasjon hvor representanter fra to eller flere kulturer møtes. Internasjonal psykologisk litteratur bruker begrepet akkulturasjon når det er snakk om den prosessen som skjer når man står overfor en ny kultur (Berry 1997). I det følgende gis en helt kort innføring i noe av det mest sentrale av denne teorien.
Fire strategier
I møter mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn er det mange forhold som er med på å påvirke hvor vanskelig eller lett det er for den som kommer flyttende å bli deltaker i det nye samfunnet. Demografiske karakteristika, språk, kjønn, alder og grunnen til at man flytter vil være avgjørende. Andre faktorer som holdninger en blir møtt med i det nye landet og ens egne fremgangsmåter for å tilpasse seg det nye samfunnet, vil være utslagsgivende for hvordan den nye tilværelsen vil bli. De forandringene som oppstår når individer med forskjellig kulturbakgrunn kommer i kontakt med hverandre, kalles akkulturasjon. Det vil si at når du får et barn eller en ny elev, som er vokst opp i et annet land, i din barnegruppe eller klasse, oppstår akkulturasjon.
Teorien om akkulturasjon presenterer fire forskjellige måter å håndtere denne situasjonen på, kalt akkulturasjonsprosessen. De fire strategiene, som samlet sett kalles for akkulturasjonsstrategier, tar utgangspunkt i to spørsmål:
- Blir det sett på som verdifullt å beholde sin egen kulturelle identitet?
- Blir det sett på som verdifullt å ha kontakt med mennesker med annen kulturell identitet?
Svaret på spørsmålene resulterer i fire strategier, alt etter som om svarene på de to spørsmålene er ja eller nei. Akkulturasjonsstrategiene er integrering, assimilering, separering/segregering og marginalisering.
- Integrering: Opprinnelseskulturen blir sett på som likeverdig som den nye kulturen.
- Assimilering: Kun den nye kulturen blir sett på som viktig.
- Separering / segregering: Det er bare den opprinnelige kulturen som får oppmerksomhet.
- Marginalisering: Det legges verken vekt på den opprinnelige kulturen eller på den nye.
Integrering – den beste strategien
Kommer det et barn med en annen kulturell bakgrunn til din barnehage eller skole viser forskning at den beste strategien du som lærer, og barnehagen / skolen i sin helhet, kan legge opp til er integrering. I praksis innebærer dette at barnets / elevens opprinnelige språk, kultur og religionen tas hensyn til.
Kanskje kan resten av barne- / elevgruppen lære hvordan man sier "hei" og "ha det" i det landet den nye eleven kommer fra? Du kan finne frem til en kjent sang som dere kan lære, lage en typisk rett eller lytte til musikk fra barnet / eleven sitt opprinnelsesland.
Samtidig må det legges til rette for at barnet / eleven blir kjent med det nye landet og den nye kulturen. Barnehage og skole har en stor mulighet til å gi en innføring til kulturen og språket som er representativt for det nye landet. Ved å sikre barnet / eleven tilhørighet til opprinnelseskulturen samtidig som det legges til rette for samvær og tilhørighet til det nye, jobber du med å integrere barnet.
En skole for alle
Integrering og inkludering er kjente begreper som ofte blir brukt om hverandre. Integrering, omtalt ovenfor, brukes ellers vanligvis om organisatoriske tiltak, som for eksempel hvordan barnehagen og skolen tar imot barn / elever med annen kulturell bakgrunn.
Inkludering sies gjerne å være noe mer. Inkludering kan beskrives som en toveisprosess som handler om å bygge relasjonen mellom barna / elevene og også om relasjonen mellom deg som lærer og barn / elev. Inkludering innebærer videre det å skape opplevelsen av å høre til. Det nye barnet eller den nye eleven skal oppleve å høre til i klassen og å være en del av klassens fellesskap. I akkulturasjonsteorien kunne like gjerne inkludering, som integrering, vært brukt. Det er en bred politisk enighet om at den norske skolen skal være en inkluderende skole for alle, men for at det skal bli en realitet kreves forskningsbasert kunnskap.
I møte mellom kulturer
Barnehagen og skolen er kanskje den viktigste arenaen i arbeidet med å integrere og inkludere barn / elever med en annen kulturell bakgrunn. I møte med representanter fra ulike kulturer blir det videre viktig å se på mangfoldet som en ressurs. Hva ved de ulike kulturene kan tilføre noe til barne- / elevgruppen din? Hvordan jobber man for å få til det?
Akkulturasjonsteorien og prinsipper for arbeid i praksis er nærmere beskrevet i Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Ønsker du å lese mer om konkrete tips til hvordan barnehagene og skolene kan forberede seg på å ta i mot barn og elever med flyktningbakgrunn kan heftene Flyktningkompetent barnehage og Flyktningkompetent skole kjøpes via Pedlex.
Tekst: Stine Sævik og Hildegunn Fandrem
Referanse:
Berry, J.W. (1997): «Immigration, accuturation and adaption.» I: Applied Pscyhology: An international Review, 46, 5-34.
