PROFRES-kandidat Ingunn Elisabeth Stray disputerte for ph.d.-graden i pedagogikk ved Universitetet i Agder 11. januar 2018.
Det er forskjell på lærere og lysten deres til å hoppe på globale trender i utdanningspolitikken. Holdningene er farget av blant annet lokal kultur, og når reformidéer skyller inn over landet holder lærerne fast ved den norske enhetsskolens idealer, viser Ingunn Elisabeth Strays avhandling.
Hun disputerte for ph.d.-graden i pedagogikk ved Universitetet i Agder med avhandlingen "Teachers’ ways in times of fluidity – idiosyncratic cultural responses to global educational reform movements" 11. januar 2018.
Ingunn Elisabeth Stray har fulgt doktorgradsprogrammet ved Fakultet for humaniora og pedagogikk med spesialisering i pedagogikk.
Se profilen hennes på Research-gate for mer om temaet.
Forskningsarbeidet har vært finansiert av Universitetet i Agder i perioden 2014-2017. Stray har tidligere bachelorgrad i førskolelærerutdanning og mastergrad i pedagogikk ved samme universitet, og har siden slutten av sin stipendiatperiode vært ansatt som fagutvikler i utviklings- og oppfølgingsavdelingen ved Oppvekstdirektørens stab i Kristiansand kommune.
Slik beskriver kandidaten selv essensen i avhandlingen:
Lærere verner om enhetsskole-idealer i møte med moderne skolereformer
Målet med studien var å undersøke hvordan globale utdanningsreformer som har vokst frem i moderne tid, blir møtt og omsatt til pedagogisk praksis i norske skoler.
Lærernes kulturelle identitet
Strays metode avviker fra tidligere liknende undersøkelser ved å vektlegge læreres livsfortellinger som bærere av lokal, kulturell og historisk identitet og egenart i møte med det stadig økende tempoet i samfunnsutviklingen.
Studien synliggjør hvordan læreres opplevelse av det akselererende utviklingstempoet gir seg lokale utslag.
Forskjell mellom distrikter
Fortellinger fra lærere som praktiserer i områder preget av «rolig puls» og stabilitet formidler en opplevelse av reformutviklingen som hektisk og påtrengende, mens fortellinger fra urbane strøk med mer flyktig og trendpreget («fluid») utviklingstempo er mer søkende mot nye og prestisjefylte strømninger.
Stray finner at lærere, gjennom sine lokale røtter og profesjonsidentitet, utøver en «stille» motstand mot internasjonale utdanningsstandarder og trender ved å holde fast på den norske enhetsskolens tradisjonelle idealer.
Det er spesielt test- og resultatstyringen i den internasjonale utdanningspolitikken som lærerne yter motstand mot.
Entusiastiske for lokal-globale utviklingstiltak
De er imidlertid entusiastiske når det kommer til utviklingstiltak influert av den globale satsingen på ‘dypere læring’, ‘formativ vurdering’ og ‘inkludering’, da disse i større grad harmonerer med skolenes lokale og nasjonale identitet og egenart. Eksempler på dette er entusiasmen for lokale utviklingsprosjekter som «Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand» (FLiK), den nasjonale satsingen på «Vurdering for Læring» og Ludvigsen-utvalgets NOU, om «Fremtidens skole».
Fortellingene peker på at lærernes motstand gjerne vil tilsløres gjennom overflatiske uttrykk for reformlojalitet. Motstanden lar seg dermed vanskelig fange opp av skoleeierne.
Disputasfakta:
Kandidaten: Ingunn Elisabeth Stray (1980). Masteroppgaven ved UiA 2008: «Mellom tallene: en fortolkende tilnærming til en surveyundersøkelse om det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS)». Doktorgradsstipendiat UiA 2014 – 2017. Arbeider nå i Kristiansand kommune som fagutvikler i utviklings- og oppfølgingsavdelingen ved Oppvekstdirektørens stab.
Emne for prøveforelesning: «Comprehensive education is paramount to schooling as an institution in Norway. Discuss this ideal in light of Ricoeur’s notion of seeking a good life with and for others in just institutions»
Tittel på avhandling: «Teacher´s ways in times of fluidity. Idiosyncratic cultural responses to global educational reform movements».
Søk etter avhandlingen i AURA - Agder University Research Archive, som er et digitalt arkiv for vitenskapelige artikler, avhandlinger og masteroppgaver fra ansatte og studenter ved Universitetet i Agder. AURA blir jevnlig oppdatert. Avhandlingen vil være tilgjengelig til utlån ved Universitetsbiblioteket. Det vil bli også lagt ut noen eksemplarer av avhandlingen til utlån i lokalet hvor disputasen finner sted.
Opponenter:
Førsteopponent: Psykolog, PhD, Dr. Paed Mads Hermansen, Danmark
Annenopponent: Professor Marit Honerød Hoveid, NTNU
Bedømmelseskomitéen er ledet av førsteamanuensis Ilmi Willbergh, Institutt for pedagogikk
Veiledere i doktorgradsarbeidet var professor Aslaug Kristiansen, UiA (hovedveileder) og professor Katrin Hjort, Institut for Kulturvidenskaber, Syddansk Universitet (bi-veileder)