Møt Håkon – lektorstudent med interesse for grønn kjemi

• Navn og alder: Håkon Olsen Bru, 25 år.
• Hjemsted: Bru på Rennesøy.
• Her bor jeg: Bru på Rennesøy.
• Dette studerer jeg nå: Lektorutdanning for trinn 8-13 i realfag.

Hvorfor valgte du å studere lektorutdanning for trinn 8-13 i realfag?

– Etter videregående var jeg ikke hundre prosent sikker på hva jeg ville. Jeg prøvde lektor, som jeg likte godt, og jeg ble derfor værende på studiet. På studiet har vi en del praksisperioder. Jeg synes det er greit å ha praksis på både ungdomsskole og videregående, så får man sett hva man liker best av de to. Jeg har også en deltidsjobb på en skole i Randaberg, så jeg har fått prøvd hvordan det er å være lærer.

Hva er ditt favorittemne?

– Kjemi er favorittfaget mitt. Jeg synes at lab er kjekt, og jeg har likt godt de fagene som har hatt litt praktisk arbeid i tillegg til teori. Lektorstudiet har også en stor variasjon i ulike kjemifag. Vi lærer for eksempel om organisk og uorganisk kjemi, instrumentell analyse og vannkjemi.

Hvordan ble du kjent med medstudenter på UiS?

–  På lab blir vi inndelt i grupper og der blir man godt kjent med hverandre. Vi leverer også ofte rapporter sammen, og da er man gjerne to eller tre på gruppen som blir godt kjent. Vi gjør gjerne ting for første gang og da er det godt å være på gruppe med noen. 

Hvor kan du tenke deg å jobbe i fremtiden?

– Jeg vil helst jobbe på videregående skole VG1 til VG3. En annen ting jeg kunne tenkt meg er å jobbe på et laboratorium, med for eksempel instrumentell analyse. Gjerne i en jobb der man jobber med å påvise kjemisk stoff i prøver, eller hvor mye kjemisk stoff det er i prøver.

Hva handler bacheloroppgaven din om?

– Oppgaven min handler om målemetoder for å kunne sammenligne målinger for hvor grønn/miljøvennlig, eller lite miljøvennlig ulike kjemiske prosesser/reaksjoner er.

Hvorfor er «grønnhet» og bærekraft i kjemi viktig?

– I kjemien er det en fordel å ha gode metoder for å måle hvor grønn en syntese (fremstilling av en kjemisk forbindelse) kan være. Si for eksempel at en bedrift skal produsere en plastflaske og kjemikeren i bedriften sier det er tre måter å produsere flasken på. Den første måten er billig, den andre måten er litt dyr, mens den tredje er enda litt dyrere, men mye mer miljøvennlig. Da er det gjerne bra å produsere flasken som er litt dyrere fordi den er litt mer miljøvennlig. Typiske eksempler er mindre utslipp av CO₂
eller mindre forbruk av kjemikalier. For å finne ut dette har kjemikeren gjerne regnet på kjemien, og funnet ut det beste alternativet.

I bacheloroppgaven din har du lagt frem et utvalg av målemetoder. Kan du fortelle litt om hvorfor disse målemetodene er valgt ut?

– Det finnes mange målemetoder innenfor ulike kategorier. Oppgaven min handler hovedsakelig om målemetoder for materialeffektivitet. Litt enkelt sagt vil dette si hvor mye stoff i vekt man bruker i forhold til hvor mye produkt en får i vekt. Grunnen til at jeg valgte å fokusere mest på materialeeffektivitet er fordi jeg liker ting som er blanding av kjemi og matematikk, noe materialeeffektivitet er. Si at en flaske veier 30 gram. I den ene syntesen/metoden så bruker vi 50 gram stoff på å lage 30 gram plast. Mens en grønnere metode bruker gjerne 35 gram stoff til å lage 30 gram plast, noe som vil bety at denne metoden bare lager 5 gram med «søppel» eller ting som ikke blir brukt til noe. Den sistnevnte metoden er mer miljøvennlig fordi den bare sløser bort 5 gram, mens den andre metoden sløser bort 20 gram. Det kommer også ann på hvilke kjemikalier en bruker. Metoden som lager mer avfall kan fortsatt være bedre enn en annen, for eksempel dersom den bruker stoffer som er mindre giftige. Derfor bør industrien bruke flere målemetoder og bruke de til å sammenligne prosesser mot hverandre.

I en artikkel du har skrevet om bacheloroppgaven din sier du noe om at man ikke må være for opphengt i målemetodene, og tenke at bærekraftig kjemi ikke bare er å få en god score eller verdi. Kan du si litt mer om hva du mener med dette?

– Målemetoder kan sies å være mer innenfor realfag, men vi må også tenke på det samfunnsfaglige. I Norge er vi for eksempel gode på resirkulering, og når vi produserer søppel har vi IVAR som kan ta seg av søppelet. Men når det blir produsert søppel i et land med dårlig resirkulering, kan en stilles spørsmål ved noen målemetoder. Et eksempel kan være en målemetode for måling av batteriers klimafottrykk. Brukes det batterier i en prosess eller i en husholdning i Norge og de blir resirkulert riktig og tatt hånd om av for eksempel IVAR etter bruk, vil målemetode av batteriers klimafottrykk komme mye mer gunstig ut enn i land der batterier ikke håndteres forsvarlig/resirkuleres. Dette viser at samfunnsfaglige årsaker også kommer inn i bildet.