Hva skal til for å redusere stress hos ungdomsskoleelever?

Publisert første gang: 06.07.2020

Psykiske helseplager hos unge er en av samfunnets største helseutfordringer. Omtrent 20 prosent av norsk ungdom forteller at psykiske symptomer påvirker hverdagen deres.

– På ungdomsskolen rapporterer elevene at de er ensomme, og at de opplever en økning relatert til skolefaglig stress. Stor grad av opplevd stress er forbundet med helseutfordringer som kan utvikle seg til emosjonelle problemer, forteller Lene Vestad.

Mulighet til å balansere kravene

I sitt doktorgradsarbeid undersøker hun om sosial og emosjonell læring kan bidra til økt skolefaglig motivasjon og redusere opplevelsen av stress og emosjonelle problemer hos ungdomsskoleelever. I internasjonal forskning blir det hevdet at sosial og emosjonell kompetanse er et viktig bidrag til økt velvære og god mental helse, men det finnes lite forskning på dette for ungdomsskoleelever i Norge.

– Vi vet heller ikke nok om hvordan utvikling av sosial og emosjonell kompetanse påvirker motivasjon i form av troen på å lykkes, eller ferdighetene når det kommer til å håndtere stress og emosjonelle problemer i skolen. Tanken er at ved å utvikle kompetanse på disse områdene, kan vi i større grad gi ungdommer muligheten til å balansere krav fra omgivelsene og øke egne forutsetninger for mestring, sier Vestad.

Doktorgradsprosjektet til Vestad er en del av pilotprosjektet ROBUST, der målet er å øke trivsel og motivasjon blant elevene gjennom å fremme sosial og emosjonell kompetanse.

Opplevd som nyttig?

I pilotprosjektet deltok 1200 elever på 8. klassetrinn fra 11 ulike ungdomsskoler i Bærum kommune. Halvparten av elevene fikk undervisningsopplegget ROBUST og den andre halvparten fikk et annet tiltak som stimulerer sosial- og emosjonell kompetanse.

– Derfor har vi valgt å analysere hele utvalget samlet. Likevel fokuserer jeg i mitt arbeid i stor grad på kompetansene som undervisningsopplegget ROBUST inneholder. Dette skal danne grunnlag for videreutvikling av ROBUST som vil bli testet i et hovedprosjekt, forteller Vestad.

Elevene fylte ut spørreskjema ved tre tidspunkt, og ble i tillegg intervjuet etter at skoleåret med ROBUST var gjennomført. De ble blant annet spurt om det å lære om sosial og emosjonell kompetanse ble opplevd nyttig i håndtering av skolefaglig stress.

Sterkere forbindelser for jenter

Nylig sendte Vestad inn sin første vitenskapelige artikkel. I denne undersøker hun hvordan sosial og emosjonell kompetanse kan forbindes med forventninger om å mestre skolearbeidet og føre til mindre emosjonelle problemer. Det undersøkes også om det er forskjeller når det kommer til kjønn.  

– Resultatene viser blant annet at det er sammenheng mellom gode ferdigheter innen sosial og emosjonell kompetanse, og forventninger om å mestre skolearbeidet. Disse elevene rapporterer også mindre om emosjonelle problemer. Det kan se ut som forbindelsene generelt er sterkere for jenter enn for gutter, sier Vestad.

– Vært med på grunnarbeidet

Vestad er opptatt av å formidle at pilotprosjektet er evidensbasert, og at målet er å gi elevene redskap til å forstå og håndtere sine omgivelser på en resilient eller bærekraftig måte samt å styrke elevenes læringsmiljø.

Hun synes det er stort at hun har fått vært med på å legge ned byggesteinene for et viktig forskningsprosjekt.

– Det er spennende å få være med på dette prosjektet. Det er utrolig viktig at unge mennesker lærer seg å mestre sine omgivelser på en bærekraftig måte, sier hun. 
 

Tekst: Maria Gilje Strand