Læringsmiljøprosjektet

Hvorfor Læringsmiljøprosjektet?

I løpet av det siste tiåret har kunnskap om mobbing i barnehagen økt, og det er også dokumentert at det foregår mobbing i barnehagen (Aaseth et al., 2021; Idsøe & Roland, 2017; Lund og Helgeland, 2020; Martinsen, 2021; Nergaard, 2020).Fra 1.januar 2021 ble det innført et nytt kapitel i barnehageloven som sikrer barns rett til et godt barnehagemiljø. Dette innebærer at barnehagene også er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser. Når barnehagebarn utsettes for mobbing eller andre krenkelser, vises det først og fremst gjennom utestengelse fra lek og manglende inkludering i fellesskapet (Idsøe & Roland, 2017; Lund et al., 2015). Barnehagens kultur, relasjoner og personalets holdninger er sentrale faktorer som påvirker barnehagens leke- og læringsmiljø. Dette må sees i sammenheng med forventninger til barn fra foreldre og personalet.

Til tross for at de aller fleste barn og unge trives og har det trygt og godt på skolen, viser Elevundersøkelsen at mobbing er et vedvarende problem i grunnopplæringen, der den høyeste forekomsten av mobbing er på 5. trinn (Wendelborg, 2019, 2020, 2021).

Mange av krenkelsene og mobbingen som foregår i skolen er til dels skjult for de voksne, både for skoleansatte og foreldre. Nesten halvparten av de som sier at de utsettes for mobbing fra medelever, sier samtidig at de voksne ikke har visst om det. I noen tilfeller sier elevene at de voksne visste, men unnlot å gjøre noe. Mange barn unnlater å melde fra om mobbing fordi de tenker at de ikke vil få den hjelpen de trenger, at mobbingen er deres egen feil, og fordi det er knyttet skamfølelse til det å være utsatt for mobbing. Dette understreker betydningen av at skolen må ha gode rutiner for å avdekke mobbing som faktisk forekommer, men som ikke blir fanget opp av voksne, meldt fra om av dem som opplever det, eller av dem som vet at det skjer. Foreldreutvalget for grunnskolen mottar mange
henvendelser fra foreldre som forteller at de ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor når de kontakter skolen om et utrygt læringsmiljø. Barn og foreldre sier blant annet at de blir møtt med skepsis, mistro og bagatellisering, og at skoler ikke setter i gang tiltak for å få slutt på krenkelser og mobbing (Støen & Fandrem, 2018).

De fleste skoler i Norge tar elevenes læringsmiljø på alvor og har en klar ambisjon om å praktisere nulltoleranse for mobbing. Det finnes mye god vilje og innsats for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Likevel synliggjør de vedvarende og stabile tallene fra
Elevundersøkelsen at innsatsen ikke er treffsikker nok og at skolene må jobbe mer helhetlig,
systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe krenkelser som mobbing.

Organisering

Utgangspunktet for Læringsmiljøprosjektet var statens bekymring over de vedvarende høye mobbetallene ved mange norske skoler, slik det blant annet framkommer gjennom Elevundersøkelsen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet etablerte Utdanningsdirektoratet da Læringsmiljøprosjektet.

Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og har det faglige ansvaret for prosjektet. Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har ansvaret for oppfølgingen av deltakerne gjennom fagdager og veiledning med formål å øke kompetansen for ansatte i barnehage, SFO og skole med tilpasning til lokale behov. Det er Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren som sammen er ansvarlige for å rekruttere aktuelle deltakere til Læringsmiljøprosjektet. Disse barnehagene, SFOene skolene og kommunene får tilført kompetanse knyttet til å fremme et trygt og godt miljø, samt forebygge, avdekke og håndtere krenkelser.

Prosjektet organiseres ved at Læringsmiljøsenteret setter sammen flere veiledningsteam som bistår med faglig utvikling og veiledning til kommuner, barnehager SFOer og skoler som er med i prosjektet.

Hvem er deltakere i prosjektet?

BARNEHAGE- OG SKOLEEIER er eier og driver av prosjektet i kommunen. Det er eiers ansvar å lede den kommunale styringsgruppe og motivere barnehagene og SFOene/skolene til å delta gjennom å sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å jobbe med prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Eier er også ansvarlig for at kompetansen spres til øvrige barnehager og skoler i kommunen, og skal involvere PPT og eventuelle andre ressurspersoner i arbeidet. Eier skal selv være pådriver for at kompetansen blir værende og
videreutvikles i de aktuelle barnehagene/skolene og i kommunen i framtiden.

STYRER/REKTOR er ansvarlig for å drive prosjektet på egen barnehage/SFO/skole. Det er styrers/rektors ansvar å motivere eget personale til å delta, og å sørge for at disse får nødvendig tid og ressurser til å jobbe aktivt med prosjektet gjennom hele perioden og i videreføring av arbeidet.

BARNEHAGENS/SKOLENS ARBEIDSGRUPPE skal ledes av styrer/ rektor og bestå av personer med høy grad av motivasjon for å delta, som samtidig har tillit blant øvrige kollegaer. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og PPT kan gjerne inviteres til å være med.

PEDAGOGISK PERSONALE er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet.

ØVRIG PERSONALE er forpliktet til å delta aktivt i alle faser av prosjektet.

BARN OG ELEVER involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet.

FORELDRE OG FORESATTE er en svært viktig aktør i arbeidet for et trygt og godt miljø i barnehage, SFO og skole. Foreldre og foresatte skal involveres i prosjektet fra første dag og gjennom alle faser i prosjektet.

Erfaringer og evalueringer

Novas evaluering dekket prosjektets pilotfase som var konsentrert om temaene avdekking og stopping av mobbing, klasseledelse og utvikling av en mobbefri skole. Skolene som deltok i pilotprosjektet fremhevet selv at de hadde lært mye om forebygging og avdekking av mobbing, og Elevundersøkelsen viste også at mobbetallene gikk ned (Seeberg et al., 2015).

NTNUs evaluering av pulje 2 og 3 viste at skoleledere og skoleeiere jevnt over opplevde at Læringsmiljøprosjektet bidro til kunnskapstilførsel på fire sentrale områder:

• å forebygge og stoppe mobbing
• klasseledelse
• hvordan utvikle et positivt klassemiljø
• skoleutvikling

Rapporten fra 2018 peker blant annet på behovet for at skolene i større grad involverer elever og foreldre i arbeidet. Dette stemmer også godt overens med tilrådningene i Djupedalutvalget, som påpeker betydningen av at skoler må bli bedre på å involvere elever og foresatte i arbeidet for et godt psykososialt miljø (NOU, 2015). Behovet for å innlemme PPT i større grad også er påpekt i den første evalueringen. PPTs rolle som støttespiller i barnehagens og skolenes arbeid med inkluderende læringsmiljø er sentralt og dette blir ivaretatt i prosjektet.

Fafos evaluering av pulje 4, hvor også barnehager var en del av prosjektet, viste at mange av deltakerne er fornøyde med veiledningen og de opplevde å få økt kompetanse på forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser.