Små barns opplevelse av samlivsbrudd

Barnefølelser i bilder

Publisert første gang 24.07.2014

– Resultatene våre viser at barn som har opplevd samlivsbrudd har mer bekymringer, tristhet, ensomhet og frustrasjon enn de andre barn, sier professor Ingunn Størksen.

– Blant barna som forteller om vanskelige følelser, ser vi en blanding av reaksjoner som tristhet, frustrasjon sammen med lek og glede.

Forklarer følelser med bildekort

I gjennomføringen av studien er det brukt bildekort som viser ulike følelser og dagligdagse opplevelser. Funnene i studien bygger både på den måten barna sorterte kortene på, men også på de spontane tingene de fortalte om i forbindelse med kortsorteringen.

Ifølge studien kan barna reagere på en rekke ulike måter på foreldres samlivsbrudd. De kan ha sorg og bekymring både for sin egen del, men også i forhold til mor og far, og i forhold til praktiske endringer i hverdagen.

Noen av de små barna som hadde opplevd samlivsbrudd var bekymret for at mor og far var triste og lei seg.

– Bekymring for mor og far har vært et tema som man har vært opptatt av blant eldre barn og unge, men slik bekymring hos de minste har ikke blitt beskrevet i særlig grad før, verken i norsk eller internasjonal forskning.
– Noen av barna hadde også andre bekymringer, for eksempel til tap av "det gamle huset", eller savn etter far, sier Størksen.

Men det var også barn som ikke hadde vanskelige følelser knyttet til foreldres samlivsbrudd.

– Barnehagen skaper trygghet

– Noen av barna så også ut til å klare seg bra. Studien minner om viktigheten av at barnehagen fungerer som et trygt og stabilt miljø, og at barnehageansatte tar seg tid til å sette seg inn i barnets unike opplevelser.

– Det er viktig med ekstra mye varme og omsorg når barn opplever et samlivsbrudd i hjemmet. Bruk av barnelitteratur med illustrasjoner kan sannsynligvis hjelpe barna til å formidle litt om sin egen situasjon, mener Størksen.

Nesten 40 femåringer deltok i studien, og omtrent halvparten hadde opplevd foreldres samlivsbrudd.
Studien ble gjennomført i barnehager, og barna ble bedt om å sortere bildekortene ut i fra hva som lignet mest på slik de vanligvis følte de hadde det, og ut i fra hva som var minst likt.

– Prosedyren var å starte med det som var aller mest likt og aller mest ulikt. Siden beveget vi oss innover i matrisen mot tema som opplevdes som mer nøytrale for barnet. Alle barna fikk individuell assistanse i sorteringsprosessen, forklarer Størksen.

Egnet metode til vanskelig tema

I de fleste tilfellene så kortsorteringen av bilder ut til å være en skånsom måte å kommunisere om vanskelige tema.

– Noen av barna syns imidlertid dette også var tøft, og vi så barn som ble berørt av å forholde seg til vanskelige følelser som tristhet, ensomhet, engstelse og frustrasjon, sier hun.

I Norge finnes det lite forskning rundt små barns følelser og opplevelser etter foreldres samlivsbrudd. Eksisterende forskning har ofte konsentrert seg om eldre barn, ungdom og voksne barn av skilte foreldre.

– Selv om det er vanskelig å generalisere fra studien, så gir den indikasjoner på følelser barn kan ha, sier Størksen.

Referanse

Størksen, Thorsen, Øverland, & Brown (2011): Experiences of daycare children of divorce,  Early Child Development and Care, published online: 15 Jul 2011, doi: 10.1080/03004430.2011.585238.

Små barn som opplever samlivsbrudd

Publisert første gang 07.11.2013

Forskningsprosjektet BAMBI (Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd) studerte reaksjoner og opplevelser hos små barn som opplever samlivsbrudd. Studiene inkluderte både barn, foreldre, barnehageansatte og familieterapeuter som informanter. 

Ensomhet, sinne, glede og tristhet

I barnestudien kom det frem noen hovedmønster og mange individuelle opplevelser. Barna fikk her lov til å uttrykke sine erfaringer og opplevelser etter samlivsbrudd ved å bruke et spesielt designet sett med kort. Kortsorteringene til barna ble analysert ved at vi så etter lignende mønster blant barna.

Ett hovedmønster blant disse barna var at de uttrykte en blanding av ensomhet, sinne, glede og triste følelser. Videre var det noen av barna som hadde opplevd foreldrebrudd som var mest opptatt av at foreldrene var lei seg, og de uttrykte også at de var lei seg selv. Disse barna så ut til å være svært knyttet til foreldrene sine.

Det var også noen av barna i samlivsbrudd-gruppen som syns de hadde det helt fint og som mest av alt uttrykte glede og trivsel. Det var også noen barn som hadde opplevd samlivsbrudd som ikke havnet på noe hovedmønster, men som uttrykte svært individuelle opplevelser etter samlivsbrudd.

De voksne var også opptatt av at barns reaksjoner etter samlivsbrudd kunne variere. (Les f.eks. om de ansattes tanker i The beliefs of teachers and daycare staff regarding children of divorce.) Mange mente at alvorlighetsgraden av barns reaksjoner og symptomer varierte med den måten foreldrene klarte å takle samlivsbruddet på.

Flere informanter var opptatt av at barnehagen noen ganger ikke fikk informasjon fra hjemmet om samlivsbrudd, og de mente at denne informasjonen trengte de for å kunne gjøre en god jobb i en krevende situasjon for barna.

Hva kan barnehager gjøre?

Barna i barnehagen som opplever samlivsbrudd varierer mye i alder og utvikling. Derfor er det viktig at de ansatte har en basiskunnskap som de kan anvende på en fleksibel måte i møtet med hvert enkelte barn og dens familie.

Læringsmiljøsenteret har utviklet et barnehagemateriell som fokuserer på barn og samlivsbrudd. Materiellet heter Ett barn – to hjem og er omtalt et annet sted på siden.

Det er viktig at de voksne rundt barnet blir enig om aldersadekvat informasjon som de skal gi til barnet, blant annet om samværsordninger. Dette kan bidra til større trygghet for barnet, siden deres livsverden blir mer forutsigbar. Videre oppmuntres det til å hjelpe barnet med å sette ord på sine følelser og opplevelser ved bruk av ulikt materiell.

Ta tiden til hjelp

Det er viktig at ansatte alltid følger barnets tempo når det gjelder å bearbeide livshendelser og ikke påtvinger barnet samtaler barnet ikke er klar for. Barnehagens omsorg og omtanke til barnet i denne turbulente tiden er helt avgjørende for å støtte barnet.

Foreldrefolderen oppmuntrer foreldre til å ha fokus på barnet i en vanskelig tid. Samarbeid med barnehagen er avgjørende. Det å unngå konflikter og krangling om klær og utstyr er viktig, på samme måte som det er helt avgjørende å holde avtaler som er inngått om ulike hentedager. Foreldre oppmuntres også til å la barna få bearbeide sine opplevelser sammen med trygge voksne.

Tekst: professor Ingunn Størksen

Oppfølging av barn etter samlivsbrudd

Publisert første gang 15.09.2013

En av utfordringene for barna er at de voksne ikke nødvendigvis slutter å krangle selv om de skilles. En mor jeg møtte på et foredrag ble frustrert av at jeg snakket om å unngå konflikt etter samlivsbrudd og responderte med «Vel, vi kranglet som bare det mens vi var gift, hvordan kan du forvente at vi skal klare å kommunisere rolig nå som vi er skilt?»

Behov for oppfølging og omsorg

Det er viktig at samfunnet jobber med forebygging av både konflikt og samlivsbrudd. Samtidig vil et brudd ikke være til å unngå i visse situasjoner, og da må barna få oppfølging. For de minste barna kan tiden etter et foreldrebrudd være forvirrende og frustrerende. Barn i barnehagealder vet ikke alltid helt vet hva et samlivsbrudd er, og hva det egentlig medfører for fremtiden. «Har far tenkt å skille seg fra meg også, eller?» kan være et tema noen bekymrer seg for.

Barn som opplever samlivsbrudd, er derfor i et stort behov av ekstra omsorg og oppfølging. Men hva skal vi gjøre og hvem kan bidra?

Ifølge barneloven er det foreldrene som har hovedansvaret for å gi barnet omsorg og følge opp barnet ut fra barnets behov.

Samarbeid med hjemmet

Samtidig har barnehagen som oppgave (ut fra Rammeplanen) å samarbeide med hjemmet om å gi individuelt tilrettelagt omsorg for barn. Foreldrenes hovedoppgave blir å gi barnet omsorg, trøst og informasjon, og skjerme barnet mest mulig fra konflikt og krangel.

Barn må få slippe å høre negative ting om sin egen mamma og pappa. Mange foreldre klarer dette veldig bra, og både små og store finner etter hvert ut av den nye livssituasjonen på en god måte. Noen foreldre vil oppleve et samlivsbrudd som en stor belastning både praktisk og emosjonelt, og det kan være godt å søke ekstra støtte fra storfamilien. Men også andre voksne kan bidra.

Det ideelle for barnet etter et brudd er selvsagt om mor og far og barnehagen kan fortsette et godt samarbeid til barnets beste. Men det selvsagte er ikke nødvendigvis alltid like enkelt. I vårt forskningsprosjekt fortalte ansatte om enkelte foreldre som krangler med hverandre og barnehagen om hvem som skal ta ansvaret for barnets skiftetøy…

Lik informasjon til mor og far

Barnehagens bidrag kan være å gi informasjon om hvor viktig det er at de voksne nå står sammen og unngår slike uheldige garderobe-diskusjoner.

Det å dele ut lik informasjon til begge parter er avgjørende, siden man ikke lenger kan forvente at foreldrene informerer hverandre. De ansatte kan demonstrere for barnet gjennom sin væremåte at det fint går an å bry seg om både mor og far selv om de to ikke lenger bor sammen.

Barnehagen må også følge opp barnet etter et samlivsbrudd, men noen kan bli usikre på hvordan de skal gå frem.
«Jeg vet at mor og far skal skilles, men det skal du ikke bry deg om lille venn. ALT skal bli som før!» er selvsagt en svært uheldig melding å gi til et lite barn. Dette underkjenner det barnet opplever. Et slikt utsagn forteller barnet at de voksne ikke bryr seg om å høre noe om barnets opplevelser, at slike opplevelser ikke er viktige, og at det beste er å fortrenge det hele så fort som mulig. 

Trøst og varme

Dyktige barnehagelærerne vet at et foreldrebrudd er en dramatisk hendelse for barnet. De gir mye trøst og varme, og hjelper barnet til å fortolke sin frustrasjon, sorg og sinne uten å presse barnet til å snakke når det er for tidlig. I dette arbeidet tar de i bruk bøker og materiell som kan hjelpe barnet å slippe ut litt av sine egne opplevelser.
De bidrar til at barnet kan forstå hva et samlivsbrudd er, og gir aldersadekvat informasjon i samarbeid med foreldrene.

Barnehagelærere vet at barna har behov for et «fristed» med mye lek, og har som et hovedprinsipp å følge og støtte barnet gjennom en krevende livssituasjon.

Tekst: professor Ingunn Størksen.

Hva gjør vi når barnas foreldre skiller lag?

Publisert første gang 07.12.2012

Nesten 95 prosent av norske barn går i barnehage, og de ansatte vil være en stor del av barnas hverdag. Hvordan de ansatte forholder seg til familier som opplever skilsmisse vil derfor kunne ha stor innvirkning på hvordan barna takler situasjonen.

– For mange barn er barnehagen en stabil base, og de ansatte har muligheten til å skape trygghet rundt denne livsendringen om de går aktivt inn i situasjonen. For å kunne gjøre dette er det viktig med kunnskap og kompetanse på hvordan man skal snakke med små barn om emosjonelle vansker, sier psykolog Klara Øverland.

Hun har holdt kurs for barnehageansatte om barnehagens møte med familier som opplever samlivsbrudd. Blant annet har hun gått nærmere inn på hva slags reaksjoner barn kan ha, hvilke tiltak som finnes, hvordan barnehager håndterer samlivsbrudd nå og hva som er ønskelig, og om foreldresamarbeid, tema deltakerne uttrykker de ønsker mer kunnskap om.

– Dette er et veldig aktuelt tema for oss. Det er ikke enkelt å snakke med små barn om vanskelige situasjoner, og mange ansatte føler nok samlivsbrudd er et privat tema og er redde for å gjøre ting verre for barnet ved å snakke om det, sier Synnøve Solberg ved Gosen barnehage.

Tre fulle kurs gir et signal om at det er stor interesse og et behov for økt kunnskap og kompetanse på området.

Manglende tiltak og tilfeldig oppfølging

Kurset baserer seg på funn fra forsknings- og utviklingsprosjektet BAMBI, og Øverlands avhandling Children of divorce in daycare. Exploring subjective experiences among daycare staff and children using Q-methodology. Målet med prosjektet var å vinne mer kunnskap om hvordan barnehagetilbudet kan tilrettelegges for å ivareta særlige behov hos ulike barn og familier som opplever samlivsbrudd.

Resultatene viser at et samlivsbrudd kan føre til ulike atferdsmessige og emosjonelle reaksjoner hos barn. De ansatte i barnehagen registrerer disse endringene hos barnet, men vet ikke alltid hva de skal gjøre. Resultatene fra prosjektet viser også at det er behov for mer utdannelse og veiledning innenfor feltet for å kunne gi barna og foreldrene den hjelpen de har behov for.

Slik det er nå mangler barnehagene systematiske tiltak i arbeidet, og en plan for hvordan de skal arbeide med samlivsbrudd. Dette fører til usikkerhet blant de ansatte og mange vet ikke hvordan de skal håndtere situasjonen.

– Når barnehageansatte er usikre på hvordan de skal møte familier som opplever skilsmisse kan dette resultere i at de trekker seg unna og lar være å gjøre noe. Dette vil i de verste tilfeller gjøre vondt verre, bemerker Øverland.

Professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsenteret understreker at når man velger å ikke gjøre noe, så vil man samtidig sende ut signaler om at barnets opplevelser og følelser ikke er viktige.

Etterlengtet veiledningsmateriell

BAMBI-prosjektet viste også at barnehageansatte savnet konkrete verktøy for å kunne hjelpe barna og foreldrene.

Som et sluttresultat av BAMBI utviklet forskerne i samarbeid med Pedlex forlag og Eyvind Skeie veiledermateriellet Ett barn – to hjem, som består av en barnebok, en kunnskapsoversikt og veileder til ansatte, følelseskort til bruk i samtaler med barn, og en foreldrefolder. (Les mer om materiellet et annet sted på siden.)

Øverland poengterer at det ikke finnes et fasitsvar på hvordan man skal møte en familie som har opplevd samlivsbrudd. Veilederpakken vil likevel gi de ansatte mulighet til å anvende flere ulike strategier for å støtte barn som opplever samlivsbrudd.

– Det er viktig å ikke overse barna, spesielt hvis de gir uttrykk for at de ønsker å snakke. Veilederpakken bidrar til å gi økt bevissthet på hvordan man skal snakke med barn om vanskelige tema som samlivsbrudd, sier Øverland.

Les mer:

Størksen, I., Thorsen, A.A., Øverland, K. & Brown, S.R. (2011). Experiences of daycare children of divorce. I: Early Child Development and Care. Vol. 182; 2012. S. 807-825. DOI https://doi.org/10.1080/03004430.2011.585238.