Einar Øklands epistel fra 1979, "Ny vurdering av bilbeltet," blir her lest og utforsket av en Vg3-klasse ved Sandnes videregående skole under ledelse av Aud Berggraf Sæbø. Undervisningen er delt i seks filmer som kan ses uavhengig av hverandre. I dette undervisningsopplegget støttes lesingen av muntlige ferdigheter.
- Å aktivere kunnskap om tema - førlesing
Å forberede elevene på teksten, å stille inn antennene og hente fram kunnskap de har om tekstens tema, er en svært viktig del av arbeidet med tekster.
Dramaforløpet startes med en for- og imot improvisasjon. Etter en kort innledning får elevene første improvisasjonsoppgave. De skal to og to, i rolle, diskutere bruk av bilbeltet. En skal være for, den andre i mot og de skal finne på så mange argumenter som mulig for sitt syn.
Improvisasjonen utvides ved at elevene bytter roller og får nye partnere som de skal prøve å overbevise om at de har rett. Til slutt summerer gruppene opp argumenter de har hørt eller brukt, både for og imot, og finner det de mener er det beste for- og det beste motargumentet.
Den innledende oppgaven kan gjerne være noe lekpreget, en kort improvisasjon eller en rollemodellering og bør enten inkludere fysisk aktivitet eller en improvisert aktivitet, og læreren må sørge for at elevene har forutsetninger for å få til oppgaven og lykkes. Det vil skape konsentrasjon og oppmerksomhet for det videre læringsarbeidet.
- Å finne og utforske fakta
Første trinn inn i en tekst er å finne fram til informasjonen i teksten. I Ny vurdering av bilbeltet finnes svært mye av informasjonen konsentrert i innledningen.
Etter at elevene har lest gjennom hele epistelen, arbeider de i grupper med den første improvisasjonsoppgaven. Fordi tekstens budskap og viktigste fakta blir gitt allerede i tekstens første avsnitt, kan elevene få hvert sitt utsagn fra dette og konkretisere og tydeliggjøre det. Elevene vet ikke hvilke utsagn fra tekstutdraget de andre gruppene har, og derfor blir visningen som en konkurranse om å finne ut hvilke faktautsagn de enkelte gruppene har fått og om de får med alle fakta i improvisasjonen.
Norsklæreren kan her benytte anledningen til å vise elevene tekstens struktur: At teksten er bygget opp slik at hele innholdet presenteres i innledningen.
I dette dramaforløpet arbeider hver av elevgruppene med forskjellige tekstutdrag gjennom hele læringsprosessen. Dette fordi jeg her ønsker å gi elevene flest mulig utfordringer med hensyn til det å forstå og tolke teksten. Når elevene i grupper rollemodellerer og improviserer ut fra forskjellige tekstutdrag, er sannsynligheten stor for at de er oppmerksomme publikummere til hverandres visninger i prosessen, ganske enkelt fordi de da vet at spillene vil være svært forskjellige.
Vedlegg: Utsagn fra første avsnitt. PDF
- Å forstå og tolke
Denne sekvensen handler om å få elevene til å engasjere seg i teksten, undersøke den nærmere, og kanskje stille seg kritisk til den.
Elevene skal her sette seg inn i forfatterens utdypende begrunnelser for sitt direkte budskap og den informasjonen han bygger på. Også her arbeider elevene gruppevis med hver sin av de tematiske argumentasjonene som forfatteren presenterer.
Fordi dette er en ironisk sakprosatekst, er det både en nødvendighet og en ekstra utfordring for elevene å finne fram til situasjoner og personer som kan tenkes å argumentere slik forfatteren gjør. Det vil si at elevene må åpne opp teksten og dikte til noe som kunne vært sannsynlig ut fra tekstens innhold for å lykkes i å framstille argumentene i en improvisasjon.
Også her får de gruppene som er publikum en utfordring i å finne ut hva de mener er hovedargumentene mot bilbelte i det spillet som vises. Elevene har hele tiden teksten tilgjengelig og kan sjekke sine tolkninger mot denne i den grad det er nødvendig.
Vedlegg: Teksten delt i avsnitt som deles ut til gruppene. (PDF)
- Å reflektere over og vurdere innhold
Den avanserte leser bør også klare å være kritisk til teksten. Å la en rollefigur finne motargumenter er en måte å gjøre det på.
I sekvensen som handler om å tolke og vurdere tekstens innhold skal elevene først finne argumenter som motsier forfatterens direkte budskap. Deretter skal de fortsette improvisasjonen, men denne gang er det en eller flere av rollefigurene som begynner å argumentere i mot. Når elevene etter visningene blir bedt om å finne fram til det de mener er forfatterens beste argument mot bilbeltet, er det for å fokusere på epistelens egentlige budskap. Erfaring har vist at elever har vanskelig for å forstå ironiske tekster, de tar det som blir sagt i en tekst for gitt og riktig og forstår ikke ironiens mer skjulte budskap.
- Å reflektere over og vurdere form
Lærer-i-rolle brukes her for å få elevene til å vurdere tekstens form.
For å skape en distanse til teksten som kan åpne for en metarefleksjon over tekstens innhold og form, avsluttes det dramafaglige opplegget her med et enkelt lærer-i-rolle spill. Læreren besøker elevene i rolle som et medlem av FAU ved en ungdomsskole. Hun vil høre hva elevene i videregående skole mener om denne teksten for ungdomsskoleelever. Hun er selv lærer i en barneskole, men har en gutt som går i 10 klasse. Hun lurer på om de tror teksten vil egne seg i ungdomsskolen, om elevene vil forstå hva den egentlig handler om, om de vil forstå ironien i teksten osv.
Det er meget nyttig å bruke lærer i rolle for å reflektere over mulige tolkinger og vurderinger av en tekst. Fordelen er at læreren her både kan spille ut ulike tolkninger i forhold til en rollefigur eller situasjon, og hun kan antyde mulige måter å forstå tekstens innhold på ovenfor elevene, som de får mulighet til å reagere på i samspillet. Læreren kan da bruke den kunnskapen hun har om teksten, men på en indirekte måte gjennom rollen og uten at det er læreren som forteller eller gir elevene ferdige fasitsvar.
- Å reflektere over og vurdere læringsformen drama
Elevene kommenterer og vurderer læringsformen.
Dersom oppsummering og vurdering ikke inngår i selve dramaforløpet, bør det avsettes tid til dette etterpå. Lærerens egenvurdering av et undervisningsforløp er selvsagt viktig, men ikke nok. Det å få elevenes umiddelbare kommentarer på hva de husker best fra timen, hva de mener var de viktigste erfaringer i læringsprosessen og andre mer åpne kommentarer vil være til stor hjelp i lærerens videre planlegging. Undervisning er en meget kompleks aktivitet og ingen time vil være lik en annen. Derfor er både elevenes og lærerens erfaringer viktige å ta med for å utvikle egen evne til å innfri skolens målsetting.