– Flerspråklighet er en stor og udiskutabel ressurs – men barnehagens og skolens ansvar er primært norsk, sier professor.
– Det fins mange myter om språkutvikling hos barn. At små barn plukker opp nye språk på en-to-tre, er én slik myte. Vi vet at det tar mange år å utvikle et godt nok andrespråk. I barnehagen brukes det norske språket som inngangsport til lek og læring. Norsk er i tillegg læringsspråket både i barnehagen og i skolen, og må derfor gis prioritet i barnehagen, sier professor Åse Kari H. Wagner ved Lesesenteret.
Wagner har jobbet med flere prosjekter om barn og flerspråklighet.
– For noen av barna er barnehagen den eneste arenaen for å lære norsk, og det er viktig at barnehagen både har kunnskap om det enkelte barns norske språk, og vektlegger språkstimulering som en av barnehagens viktigste arbeidsoppgaver, sieir hun.
– Målet for barnehagelæreren må alltid være at det flerspråklige barnet i størst mulig grad skal ta igjen sine enspråklige venner innen skolestart. Læringsutbyttet i skolen er sterkt relatert til språk og begrepsforståelse på andrespråket, altså norsk hos disse barna.
Morsmålet viktig, norsk viktigst
Wagner påpeker at det naturligvis er viktig at barnehagebarn med annet morsmål enn norsk, får utvikle sine ferdigheter i morsmålet. Det er også av stor verdi for barnet dersom det i barnehagen kan ha en tospråklig assistent som knytter morsmålet opp mot læringen av norsk.
– Dersom morsmålet kun stimuleres i ”isolat” (slik det kan bli dersom den tospråklige assistenten ikke snakker godt nok norsk), er det naturligvis en fordel for barnets morsmålsutvikling, men det gir liten effekt på læringen av norsk. Barnet må høre og bruke mye nok og variert nok norsk for å lære språket godt nok. Det å skulle tilegne seg et språk på høgt nivå, er en stor jobb, og krever at en bruker nok tid på det, sier Wagner.
Studier viser at barn som har et lite ordforråd ved slutten av førskolealder, ofte forblir svake lesere gjennom hele skolegangen (se for eksempel Frost mfl 2005). Forspranget er vanskelig å ta igjen. Flerspråklige barn strever ofte i skolen når det stilles høgere krav til blant annet god leseforståelse (ordforråd, kulturelle referanser, m.m.) – til tross for at de mestrer hverdagsspråket godt og snakker norsk med ”innfødt” uttale. (Betydningen av andrespråket er fremhevet i en rekke studier, se blant annet Lervåg og Aukrust 2010.)
I Lesefrø-prosjektet, som handlet om språkstimulering gjennom høgtlesingsaktiviteter i barnehager med stor andel flerspråklige barn, gjorde barnehagene gode erfaringer med at barna fikk låne bøker på morsmål med seg hjem. Dette er et viktig tiltak for å styrke morsmålet. (Se Hoel, m.fl. 2011.) Men erfaringer fra prosjektet viser også at for få norskspråklige rollemodeller kan resultere i at det norske språkmiljøet blir for lite robust til at barna får det språkløftet innen norsk som de bør få gjennom barnehagen.
Språklig mangfold og språklig bevissthet
– Språklig mangfold i barnegruppa, eller i voksengruppa for den del, er en stor ressurs. Det gir blant annet en unik anledning til å åpne opp perspektivene mot andre kulturer, og det er et glimrende utgangspunkt for utvikling av aksept for språklig variasjon, språkglede, fokus på språk og gode samtaler om språk. Språklig mangfold er et naturlig utgangspunkt i arbeidet med språklig bevissthet. Det fins mye forskning som viser at flerspråklige barn tidligere enn enspråklige utvikler evnen til å ”se” språket, forteller Wagner, og fortsetter:
– Flerspråklige barn ser ut til å ha en fordel i den første leseopplæringen, hvor nettopp det å kunne fokusere på språklig form – ord, stavelser, lyder, bokstaver – er sentralt. Forskning viser at flerspråklige spesielt har fordeler med tanke på avkodingsaspektet.
Barn med flere språk har imidlertid mindre ordforråd i hvert av språkene sine enn det enspråklige har. Forskningen tyder på at det er liten sammenheng mellom ferdigheter i morsmål (ordforråd) og ferdigheter i andrespråk. Overføringsverdien mellom språkene hva gjelder ordforråd er diskutabel (jf. Melby-Lervåg og Lervåg 2011). Leseutvikling og læring i skolen henger tett sammen med ordforråd i andrespråket.
– Morsmål er viktig, men barnehagens ansvar er barnas norskutvikling. Å ikke prioritere norsk i barnehagen er dermed uansvarlig. Å definere barnets språk og identitet som identisk med foreldrenes er i beste fall naivt, i verste fall et overgrep mot barn som ønsker en fremtid i det norske samfunnet, avslutter Wagner.
Referanser
Frost, J., Madsbjerg, S., Niedersøe, J., Olofsson, Å. og Sørensen, P.M. (2005). Semantic and phonological skills in predicting reading development: from 3–16 years of age. Dyslexia, 11, s. 79-92.
Hoel, T., Oxborough, G.H.O. og Wagner, Å.K.H. (2011). Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (Også oversatt til dansk.)
Lervåg, A. og Aukrust, V.G. (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 51 (5), 612-620.
Wagner, Å.K.H., Uppstad, P.H og Strömqvist, S. (2008). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråkopplæring. Bergen: Fagbokforlaget. 324 sider (også oversatt til svensk).
Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? En oppsummering av empirisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5. 330-343.
