Boka "Skarpe tenner" blir i en barnehage brukt både i uformelle lesestunder og som inspirasjon for formingsarbeid og samtale.
Presentasjon av boka
Boka er ei fortellende faktabok om dyr med skarpe tenner, stygge tenner, store tenner, små tenner, mange tenner. På samme måte som barna er fascinert av dinosaurer, ser det ut til at litt skumle dyr har stor appell. Spesielt om de har store gap og skarpe tenner. Om man i tillegg kan fortelle blodige historier, er suksessen sikra.
Boka har mye tekst med mange detaljerte opplysninger. For førskolebarn er det kanskje litt for mye tekst. Men boka inneholder mye spennende stoff både for barn og voksne, og vi har lært mye om både flaggermus og krokodiller. Ikke visste vi at krokodillene ikke kunne tygge. Selv om de har hundre tenner. Krokodillen har også kort tunge og stiv hals, og derfor er svelging et problem. Er byttet for stort, blir det lagt til «modning». Først når det er begynt å råtne blir det mulig for krokodillen å spise seg mett.
Boka i bruk
Vi har brukt boka Skarpe tenner i uformelle lesestunder og som inspirasjon for formingsarbeid og samtale. Da boka kom til barnehagen, ble den uten nærmere presentasjon plassert i lesekroken. På døra inn til rommet ble det hengt opp forstørra kopier av noen av illustrasjonene i boka. Dette fanget barnas oppmerksomhet. De stoppet opp, studerte bildene, kommenterte tenner og snakket sammen om den skumle slangen, de store tennene til hesten og den stygge steinbitkjeften. Denne måten å introdusere boka på førte til nysgjerrighet. Barna ville se nærmere på den og bli lest for.
Etter lesing og samtale har de voksne vært aktive med å foreslå at barna kunne tegne noe fra boka. Etterhvert har boka blitt mye brukt på formingsrommet som inspirasjon til mange flotte bilder i ulike teknikker. Mens vi arbeidet med bilder gikk samtalen flittig. Det ble fortalt grusomme historier, og noen ganger kom Spiderman inn i bildene og ordnet opp.
Erfaringer
Teksten åpner opp for spørsmål, undring og fantasi. Det er mye å snakke om, som for eksempel hva betyr det at flaggermusa kan spise en tredjedel av sin egen kroppsvekt i løpet av en time? Om vi skulle gjøre det samme: Hvor mye må vi spise da?
Boka hadde størst interesse for 4- og 5-åringene. For 3-åringene var det for mye fakta og noen av eksemplene er kanskje rett og slett for skumle. Både i forhold til omfang og innhold er det lurt at den voksne gjør seg kjent med boka på forhånd. Det er en fordel å kunne gjøre utvalg, korte ned og være forberedt på behovet for utfyllende forklaringer. Kanskje også være forberedt på behovet for litt «sensur» i forhold til de mest blodige historiene.
Boka er ei "flerbruks-bok" hos oss. Den brukes både til høytlesing, samtale og som inspirasjon til lek og formingsaktiviteter.
Delt av Sigrid Larsen
