Forsknings-Norge trenger internasjonale studenter

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 29.10.22.

Masterstudenter er våre yngste forskere og Akademiet for yngre forskere ser derfor med stor uro på at vi skal øke terskelen for å rekruttere internasjonale studenter til Norge.

«Høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter» står det i Hurdalsplattformen. I forslaget til nytt statsbudsjett ønsker likevel regjeringen å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det innebærer at studenter fra Storbritannia, Ukraina, Tyrkia, og alle land i Afrika, Asia og Nord- og Sør-Amerika vil måtte betale omkring 130.000 kroner årlig for å studere ved norske universiteter eller høyskoler. Forslaget er møtt med en strøm av protester, uttalelser og opprop hvor studenter og forskere over hele landet uttrykker en dyp bekymring for hva det vil medføre. AYF stiller seg bak disse og mener dette plutselige grepet vil svekke norsk forskning og høyere utdanning i uoverskuelig fremtid.

Skadelig for norsk forskning

Masterstudenter er en viktig del av banebrytende, dynamiske forskningsmiljøer. Internasjonale masterstudenter jobber som vitenskapelige assistenter og student assistenter, og bidrar til akademiske miljøer langt utover det å være student. Noen av disse fortsetter å forske og blir ansatt i rekrutteringsstillinger. Det er derfor ønskelig at Norge utdanner flere gode internasjonale masterstudenter, ikke færre, slik at de kan bidra til pågående forskning og bli tatt opp til videre doktorgradsstudier og forskningskarrierer.

Mangfold er viktig for akademia, fordi forskere med ulike bakgrunn bidrar til forskningsmiljøer med ulike perspektiver og talenter. Det er selvfølgelig ikke bare folk fra rike land eller eliter som blir gode forskere. Derfor er det viktig å ikke innføre økonomiske hindringer som gjør det vanskelig for forskertalent fra ulike land å studere i Norge.

Kvalitetstap i høyere utdanning

De siste årene har mange norske universiteter og høyskoler investert i attraktive, nyskapende masterprogrammer, for eksempel innenfor livsvitenskap, teknologi, helse, miljøvitenskap, humaniora og fredsstudier. Disse har tiltrukket seg dyktige studenter fra hele verden, som har tatt med sin kompetanse og erfaringer til Norge.

Denne utvekslingen av kunnskap, ideer og erfaringer er berikende, ikke bare for de internasjonale studentene, men også for institusjonene de studerer ved og deres norske medstudenter. Internasjonale studenter skaper forbindelser til andre land og institusjoner som er viktige også for videreutviklingen av våre egne studier og forskningsmiljø.

Kunnskapsdeling og internasjonal posisjon

Norge har et godt rykte internasjonalt og er en viktig partner for mange land i det globale sør. Vi bidrar til internasjonalt samarbeid og bærekraftig utvikling, og kompetansedeling er en sentral del av arbeidet inn mot FNs bærekraftsmål (tydeliggjort eksempelvis i bærekraftsmål 17).

Talenter fra andre land bør ha mulighet til å studere i Norge, hvor de kan erverve kompetanse i for eksempel vannkraftteknologi, akvakultur, medisin eller statsvitenskap. Denne kan de så enten videreutvikle i forskning her, eller bygge videre i hjemlandet sitt, eller en tredje nasjon. Kunnskap er grenseløs og derfor bør også utdanning og forskning i størst mulig grad være det. Å innføre skolepenger for studenter utenfor EØS og Sveits vil trolig dra Norge lenger ut av det internasjonale kunnskapssamfunnet.

Liten eller ingen økonomisk gevinst

De vanskelige og usikre tider vi står i, må møtes med langsiktige, strategiske planer, ikke plutselige, kortsiktige ordninger. Det er uklart hvilke økonomiske fordeler innføring av skolepenger vil ha, og derfor mener AYF det er uansvarlig å innføre dette uten en grundig utredning av hvilke gevinster og ulemper ordningen innebærer.

Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at universiteter og høyskoler først og fremst mister studenter, og dermed også taper inntekter når de innfører skolepenger. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen i Norge vil være annerledes. Å innhente skolepenger innebærer et nytt byråkratisk system, som medfører nye kostnader, samtidig som det trolig kommer langt færre studenter.

Statsråd Ola Borten Moe sier at «nivået er så høyt på norsk høyere utdanning at norske universiteter og høyskoler er godt rustet til å rekruttere internasjonale studenter basert på kvaliteten i tilbudene». Som flere andre mener vi dette er en grunnleggende misforståelse av hvor konkurransedyktig norsk akademia er i sammenligning med andre land, noe eksemplene fra Sverige og Danmark viser.

Rettferdighet og solidaritet

Solidaritet og utdanning er viktige sosialdemokratiske prinsipper, som den nåværende regjeringen gang på gang understreker. Denne solidariteten bør favne bredere enn grensene til EØS-området. Spesielt nå, i en tid med klimakrise og andre store globale utfordringer, hvor forskning og utdanning på tvers av grenser blir stadig viktigere. Derfor bør høyere utdanning i Norge være tilgjengelig for alle.

Statsråden har foreslått en stipendordning slik at noen studenter fra det globale sør fortsatt kan få mulighet til å studere i Norge, men dette vil neppe være en løsning for alle og skape mye ekstra, unødvendig byråkrati.

Norsk forskning og høyere utdanning blir betydelig svekket om vi ikke beholder gratisprinsippet uavhengig av nasjonalitet. Derfor ber vi regjeringen og Stortinget om å gjøre en grundigere vurdering av alt en slik ordning kommer til å koste, og å ikke ta bort et sentralt prinsipp for det solidariske, inkluderende og dynamiske systemet for høyere utdanning som vi har i Norge i dag.