UiS har meldt inn til Kunnskapsdepartementet (KD) hvor stor kapasitet vi har til å ta imot ukrainske flyktninger.
Publisert
Sist oppdatert
Departementet ønsker at universitetene og høyskolene skal bidra og tilby studier til flyktninger som kommer til Norge i tiden framover. De ønsker også at ukrainske forskere og akademikere skal kunne få arbeid ved norske UH-institusjoner.
Du finner svaret fra UiS nedenfor.
KD har derfor bedt om tilbakemelding fra høyere utdannings- og forskningssektoren på følgende:
- Institusjonens kapasitet til å imot studenter, både når det gjelder ledige studieplasser, samt kapasitet i dag og potensial for hurtig oppskalering på engelskspråklige bachelor- og mastergradsutdanninger
- Institusjonens kapasitet i dag for norskopplæringstilbud for utlendinger og hvilket potensial som finnes for hurtig oppskalering av dette
- Hvilke forhold departementer eller andre myndighetsorganer må tilrettelegge for, slik at institusjonene skal kunne ta imot flyktninger på en mest mulig effektiv måte.
- Hvilke utfordringer institusjonene allerede er kjent med eller tror at kan dukke opp i forbindelse med ukrainske, russiske og hviterussiske studenter og ansatte ved institusjonene, og som ikke kan løses lokalt.
- Hvor mange studenter fra Ukraina, Russland og Hviterussland som befinner seg ved institusjonen i studieøyemed, altså ikke varig bosatt i Norge.
UiS har i tillegg redegjort for:
- Hva som skjer med forsknings- og utdanningsprosjekt
- Gubkin-avtale og dobbelgrad
- Studenter på utveksling
- Studenter i ordinære program
UiS har opprettet en beredskapsgruppe som skal koordinere og håndtere Ukraina-relaterte saker ved UiS, for best mulig ivareta forespørsler og utfordringer.