Et nytt forskningsprosjekt skal gi lærere, skoleeiere og beslutningstakere svar på hvor vi står og hva som er veien videre i digitalisering i den norske grunnopplæringen.
Digitalisering av skolen har vært prioritert politisk og utviklet seg med stor fart de siste ti årene i Norge. Samtidig viser undersøkelser at det er stor variasjon i skolers planer, vektlegging og implementering og at det har vært store utfordringer for lærere og elever med innføring av ny teknologi i klasserommet.
Nå skal et nytt forskningsprosjekt se på utvikling og trender rundt digitaliseringen. Målet er å gi utdanningssektoren et bredere kunnskapsgrunnlag for digitalisering i skolen. Det vil si at en både skal samle inn og analysere forskning på området, hente inn erfaringer og vurderinger fra skoleverket og gi innspill til hva vi må finne ut mer om.
– Kunnskapsgrunnlaget vil ha betydning for skoler, skoleeiere, de som arbeider i støttesystemer og politikkutviklere på feltet, sier Elaine Munthe, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitetet i Stavanger.
Et samarbeidsprosjekt
KSU leder prosjektet «Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov», på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda. Prosjektet skal samle og analysere sentral politikk og forskning om digitalisering i grunnopplæringen, som blant annet bruk av digitale læringsressurser og digital kompetanse. I tillegg skal forskergruppen innhente erfaringer som skoleeiere, ledere og lærere har gjort seg rundt digitalisering i skolen, og hva de mener utfordringene er.
– Vi gleder oss til å samarbeide mer med skoler slik at vi også får lære av deres erfaringer og får den innsikten vi trenger for å kunne styrke arbeidet med digitalisering i framtiden, forklarer Morten Njå (KSU) som leder dette arbeidet.
Kunnskapsoversikt
En viktig del av dette prosjektet er å identifisere relevant forskning - både norsk og internasjonal - og å trekke ut kunnskap som har betydning for digitalisering i norsk grunnopplæring, forklarer Sanna Forsström.
– På den måten vil prosjektet bidra med forskningsbasert kunnskap på flere felt og gi innsikt i viktig kunnskap for praksis, politikk og forskning, sier Forsström, som leder arbeidet med denne delen av prosjektet.
Hva vet vi ikke?
«Digitalisering i grunnopplæring» skal også identifisere hva det trengs å forskes videre på.
– Prosjektet skal munne ut i begrunnede råd og innspill om framtidig forskningsbehov og hva som vil være viktig å vurdere i utvikling av forskningsprosjekter, sier professor Ola Erstad (UiO).
Resultatene skal være klare allerede i slutten av 2022. Formidling fra prosjektet vil skje kontinuerlig fra og med januar 2021 gjennom blant annet konferanser, podcasts, nettsider, webinarer og fagartikler.
– Vi har en ambisiøs formidlingsplan. Resultater fra prosjektet vil selvsagt formidles digitalt, forklarer professor Øystein Gilje (UiO).
Tekst: Nina Kalvatn Friestad, KSU
Digitalisering i grunnopplæring:
HVA: Dette prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutningstakere både nasjonalt og lokalt i den hensikt at det er mulig å iverksette gode prosesser og tiltak og utarbeide og videreutvikle gode, strategiske planer for digitalisering i grunnopplæring.
HVEM: Elaine Munthe (prosjektleder, UiS), Ola Erstad (med-prosjektleder, UiO), Øystein Gilje (UiO), Synnøve Amdam (HVO), Synnøve Moltudal (HVO), Sanna Forsström (UiS), Morten Njå (UiS)
NÅR: 1. november 2021 – 30. november 2022
Kunnskapsgrunnlaget vil ha betydning for skoler, skoleeiere, de som arbeider i støttesystemer og politikkutviklere på feltet