Marianne Hafnor Bøe, professor i religionsvitenskap, Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS, forklarer hva som skjer i Iran nå.
Trenger du noen å snakke med, kan du kontakte Studentsamskipnaden i Stavanger. Her finner du en oversikt over hjelpetilbudet på SiS sine nettsider.
Hva skjer i Iran?
Det pågår store protester i flere byer i landet. Bakgrunnen for protestene er at en ung kurdisk-iransk kvinne, Mahsa Amini, døde etter å ha blitt arrest av det såkalte moralpolitiet i Teheran 16. september. Ifølge iransk politi døde Amini av hjerteinfarkt, men demonstrantene mener hun ble mishandlet til døde i moralpolitiets varetekt.
Protestene er nå inne i sin tredje uke. Det er særlig unge mennesker som tar til gatene og demonstrerer. De roper slagord som «kvinne, liv og frihet», kombinert med «død over diktatoren». Det har også tidligere vært demonstrasjoner med krav om demokratiske endringer i Iran. De største fant sted i 2009, og markerte starten på det som senere ble kjent som Den grønne bevegelsen. Også i 2018-2019 var det protester, som i hovedsak innebar krav om økonomiske reformer etter lange perioder med internasjonale sanksjoner som rammet befolkningen hardt.
Hva er moralpolitiet?
Moralpolitiet skal sørge for at iranere overholder hijabpåbudet som er nedfelt i Irans straffelov. Det innebærer at de gjennomfører kontroller av hvordan folk går kledd, hvor mye sminke de bruker, og om de har for tettsittende klær. Kontrollen rammer særlig unge mennesker, både unge kvinner og menn.
Hva er nytt med situasjonen i Iran?
Det er som er nytt denne gangen er at det er krav om kvinners valgfrihet og motstand mot hijabpåbudet som er utgangspunkt for protestene. Demonstrasjonene ser også ut til å mobilisere et bredere lag av befolkningen enn tidligere på tvers av kjønn, ideologi, religiøs overbevisning, klasse og etnisitet. Selv om det har vært en overvekt av kvinner og unge mennesker, finnes demonstranter fra ulike generasjoner og inkluderer mange menn. Mahsa Amini var kurder, og derfor har protestene også inkludert krav om kurderes rettigheter. Kurdere utgjør en av Irans etniske minoritetsgrupper, som i særlig grad har vært utsatt for diskriminering.
Hvorfor skjer dette nå?
Protestene er en direkte reaksjon på moralpolitiets økte kontroll av landets innbyggere. President Raisi innførte strengere reguleringer av hva slags klesdrakt som skulle aksepteres offentlig i august i år. Dette resulterte i flere og strengere kontroller.
Samtidig er det et større bakteppe som kan bidra til å forklare hvorfor det skjer. Det finnes nemlig store kontraster i den iranske befolkningen. Dagens styresett har fortsatt mange støttespillere, men det er også flere iranere som ønsker demokratiske endringer. Iran har en veldig ung befolkning. Over 60 prosent av Irans innbyggere er under 30 år, og altså født etter at republikken ble innført.
Det er også store forskjeller mellom folk som bor i landets moderne storbyer og i de mer tradisjonelle landsbyer, i tillegg til religiøse og sekulære skillelinjer.
Hvordan er kvinners situasjon i Iran?
Det at protestene har utgangspunkt i landets kjønnspolitikk er heller ikke tilfeldig. Siden Den islamske republikken ble opprettet i 1979, har myndighetene håndhevet streng kjønnssegregering.
Samtidig er iranske kvinner høyt utdannet, og utgjør omtrent 50 prosent av landets universitetsstudenter. Likevel scorer Iran svært lavt på statistikken over kvinner som er yrkesaktive. Det er omtrent bare 14 prosent av landets kvinner som er i jobb, noe som plasserer Iran langt nede på verdensstatistikken. Til sammen utgjør disse faktorene et bakteppe som kan forklare hvorfor protestene har blusset opp nå, men også hvorfor det gjennomføres protester med jevne mellomrom de siste tiårene.
Hva du tror om utviklingen fremover?
Ved tidligere protester har myndighetene slått ned på demonstrantene på en svært brutal måte. De siste dagene har vi også sett at mange har blitt drept og at politiet har gått til angrep blant annet på universitetsstudenter i Teheran.
Irans øverste leder har også anklaget USA og Israel for å stå bak demonstrasjonene, i et forsøk på å frata demonstrantene legitimitet. Samtidig har protestene fått bred oppslutning i befolkningen. For første gang i republikkens levetid har protester mot hijabpåbudet og krav om kvinners valgfrihet vært utgangspunkt for mobilisering mot det autoritære og patriarkalske styresettet i landet. Selv om styresmaktene skulle klare å slå ned på demonstrasjonene og få ro i gatene, tror jeg dette vil få ringvirkninger i det iranske samfunnet i lang tid framover.
