Olje, klimaskepsis og naturfagslæreren

Publisert første gang 17.4.2020

I en landsdekkende studie som nettopp er publisert i det anerkjente internasjonale tidsskriftet Environmental Education Research viser forsker Frode Skarstein ved Universitetet i Stavanger (UiS) at norske lærerstudenter ikke er mer skeptiske til menneskeskapte klimaendringer enn folk flest her i landet. Men han viser også at ikke alle lærerstudenter er like.

– Vestlandsstudenten ser ut til være litt mer klimaskektisk enn studenter fra resten av landet. Ikke bare til ideen om at vi mennesker påvirker klimaet, men lærerstudentene fra vestlandet sier også at de vil legge mindre vekt på klimaproblematikk i sin naturfagsundervisning enn lærere fra andre steder i landet, forteller Skarstein.

Tilknytning til oljeindustrien

Studien er gjort på lærerstudenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studentene har en fagutdanning i en eller annen form for naturvitenskap fra før, og tar nå pedagogikk for å kvalifisere seg til å kunne jobbe som lærere.

– Dette er ofte voksne folk som har arbeidserfaring, men som av forskjellige grunner ønsker å videreutdanne seg for å kunne jobbe i skolen. De kan ha gått lei rutinepregede jobber som laboratorie-teknikere eller kanskje de har mista jobben i oljeindustrien, sier Skarstein.

Oljeindustri er et nøkkelord her. Ved å se på hva studentene i studien forteller om bakgrunnen sin, har Skarstein fått et bilde av hvor tett knyttet de har vært til oljeindustrien. Sammenhengen er ganske klar:  

– Lærerstudenter med sterkere knytning til oljeindustrien, gjennom oppvekst, utdanning, yrkesvalg og foreldres bakgrunn, viser tydeligere klimaskeptiske tendenser. Studien viser også at disse lærerstudentene er mer skeptiske til å ta klimautfordringer inn i naturfagsrommet i sin undervisning, forteller Skarstein.  

Karriereendring

Utgangspunktet for studien ligger noen år tilbake i tid, da oljekrisen rammet Norge, og Skarstein opplevde en stor økning i PPU-studenter innen naturfag. 

– Vi fikk plutselig studenter som hadde sett for seg et annet liv. Gjennom utdannelse og jobb trodde de fleste at fremtiden innebar en trygg og godt betalt karriere i oljeindustrien. Det er ikke vanskelig å se at overgangen blir stor for mange som må tenke nytt.

En viktig del av jobben til Skarstein og kollegaene er derfor å snakke om overgangen fra å være en fagperson, til å være lærer.

– Litt flåste sagt, så er jobben min på mange måter å konvertere naturvitere til naturfagslærere. En del av dette er at de må sosialiseres inn i lærerrollen. For mange oppleves dette som å bytte identitet, og de må ta aktivt tak i den nye rollen sin. 

Bruk læreplanen

Skarsteins egen erfaring med lærerstudenter som kommer fra oljeindustrien er at dette er snakk om flinke studenter som bidrar til interessante diskusjoner.

– Jeg opplever at studentene uttrykker tvil og skepsis, men også nysgjerrighet og interesse. Når jeg snakker med disse studentene om deres holdninger til klimaproblematikk, så handler mye om å gi dem mulighet til å reflektere over sitt eget syn, og sin rolle som lærer. En del av prosessen er at de blir bevisste hvordan de skal forholde seg til klimaproblematikk når de kommer ut i klasserommet, sier Skarstein.

Han mener at læreplanen er et naturlig og viktig utgangpunkt, som gir en ramme for hva læreren skal undervise i.

– I sosiovitenskapelige kontroverser, som klimaspørsmålet er, finnes det ikke ett fasitsvar. Vi drøfter hva som kan være gode og mindre gode måter å undervise klima- og bærekraftsproblematikk på. Ofte reflekterer meningene våre om disse tingene både våre egne oppfatninger om politikk, ideologi og livssyn. Da har vi som lærerutdannere en viktig jobb med å la studentene reflektere over hvordan de skal forholde seg til egne tanker og meninger i møtet med fremtidige elever. Og ikke minst, å forberede lærerstudentene på å få elevene til å selv reflektere over hvorfor de mener det de mener om denne typen kontroverser.

Han utfordrer studentene blant annet til å tenke gjennom i hvilken grad de skal fortelle elevene om hva de selv mener.

– Gode regler for klasseromsdebatt gjør dette enklere. Poenget er at som lærer må både jeg, og lærerstudentene, åpne opp for at elevene skal kunne være uenige med læreren, uten at de tror det skal gå ut over verken karakterer eller det sosiale i klasserommet. Å legge til rette for et godt debattklima er kjempeviktig i denne formen for undervisning.

Mindre bekymret for miljøproblemer

Et annet funn i studien er at lærerstudenter som har tettere knytninger mot oljeindustrien ofte er mindre bekymret for verdens miljøproblemer generelt. Funnene peker i retning av at disse studentene ser ut til å i større grad å mene at norsk olje er grønnere enn andre lands olje, og at Norge derfor bør produsere mer olje og gass.

– Dette er grønnvasknings-argumentasjon vi kjenner igjen fra oljenæringen, sier Skarstein. Studentene med tettere knytninger til oljeindustrien tenker også ofte at rike land ikke har noen moralsk forpliktelse til å hjelpe fattigere land med klimaproblemer. Dette er interessante sammenhenger som vi har lyst til å utforske videre i fremtidige studier, forteller Skarstein.

Undersøkelsen er gjort over tre år, både blant PPU-studenter, men også grunnskolelærerstudenter.

– Vi sitter dermed med en del data som sier oss noe om hvordan denne klimaskepsisen har utviklet seg over de tre årene studien har vart. Videre har vi også begynt å samarbeide med forskere andre steder i verden som har lignende oljeøkonomier, og der man ser tilsvarende økning av naturvitere som ønsker å bli naturfagslærere. Det kan gi nyttige internasjonale perspektiv på hva som påvirker læreres klimaskepsis, og hvordan man kan møte dette i lærerutdanningen.

Referanse: Frode Skarstein (2020): Climate beliefs in an oil-dependent economy: Norwegian pre-service science teachers’ attitudes towards climate change, Environmental Education Research

Tekst: Anja Kristin Bakken
Foto: Getty Images/Elgol