Studenter inviterte til debatt om forskningsetikk

Skulle fysikerne trukket seg fra Manhattan-prosjektet som førte til utviklingen av atombomben?

Publisert Sist oppdatert

Fysikkstudentene Shibl Gill og Gard Zakarias Stadheim og matematikkstudent Mar Saiz Aparicio tok et dykk ned i forskningsetikk under tirsdagens stolpetime. Studentene hadde invitert til debatt med temaet "Fysikkens arvesynd". Spørsmålet var om fysikerne (og matematikerne) som deltok i Manhattan-prosjektet burde ha trukket seg? Manhattan-prosjektet førte til utviklingen av atombomben.

Tre studenter foran en murvegg.
Studentene Mar Saiz Aparicio (fra venstre), Shibl Gill og Gard Zakarias Stadheim ledet debatten om forskningsetikk. Bakteppet var Manhattan-prosjektet. Prosjektet framkalte teksten «Remember your humanity» i Einstein-Russell-manifestet. Foto: Alexander Rothkopf

Forskerens rolle

Arrangementet startet med en innledning fra Alex Nielsen. Han forklarte bakgrunnen for Manhattan-prosjektet, og nevnte også Joseph Rotblat –den eneste forskeren som forlot prosjektet av moralske grunner. Etter innledningen ledet studentene Mar Saiz Aparicio, Gard Zakarias Stadheim og Shibl Gill debatten.

– Man må alltid se forskningen i sin opprinnelige kontekst. Det er lett for oss å fordømme arbeidet som ble gjort med Manhattan-prosjektet med kunnskapen vi sitter på i dag. Målet med denne debatten var å få studentene til å reflektere rundt gråsonene i forskningen. Alt er ikke svart/hvitt, sier Alexander Rothkopf, professor ved Institutt for matematikk og fysikk.

En foreleser presenterer i et auditorium
Alex Bentley Nielsen presenterer Manhattan-prosjektet for studentene. Foto: Kjersti Riiber

Han legger til at det at man av og til må ta avgjørelser uten å ha all informasjon tilgjengelig, er en del av forskningens natur. Et aktuelt eksempel som ble diskutert på møtet var de etiske problemstillingene rundt bruk av kunstig intelligens.

Nyttig øvelse

Gårsdagens debatt bød på intense diskusjoner og rom for refleksjon. Men ingen konklusjoner.

– Våre studenter går ut i arbeidslivet for å bli forskere, ledere eller kanskje for å ta politiske avgjørelser. Forskere har et ansvar i det moderne demokratiet, de skal dele sin kunnskap. Men samtidig må de være bevisst at det er samfunnet rundt som avgjør hvordan denne kunnskapen blir brukt, sier Rothkopf.

Foreleserne mener studentene har stor nytte av å delta i debatter som denne, hvor de får muligheten til å reflektere rundt forskningsetikk.

– Det er viktig at studentene er klar over at de ikke jobber i et vakuum. De må ta hensyn til samfunnet rundt.

Ved Institutt for matematikk og fysikk vil de fortsette å invitere studentene til å delta i debatter, for å utfordre dem til å ta stilling til ulike problemstillinger.

Tekst: Kjersti Riiber