Kapasitetsløftet for tunnelsikkerhet er et samvirke mellom bedrifter, virksomheter, myndigheter og forskningsmiljø for å styrke kompetansen og evnen til å forbedre tunnelsikkerheten nasjonalt og internasjonalt
Kapasitetsløft tunnelsikkerhet (KATS) utgjør ett av totalt 7 kapasitetsløft som en del av Norges forskningsråds (NFR) program: Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION). I 2017 fikk Universitetet i Stavanger tildelt to av de 7 prosjektene; Tunnelsikkerhet og Future Energy Hub. De andre kapasitetsløftene er: (i) Brohode Havbruk, (ii) Teknoløft Sogn og Fjordane, (iii) BA-senter Nord, (iv) KABIS og (v) AUTOSTRIP.
KATS er finansiert av NFR, Rogaland fylkeskommune, og gjennom egeninnsats fra Universitetet i Stavanger og samarbeidspartnere.
Prosjektet ledes av førsteamanuensis II Henrik Bjelland.
Vårt hovedmål er å bygge forskningsbasert kompetanse som gjør næringslivet i stand til å levere verdiskapende løsninger for tunnelsikkerhet.
Prosjektet vil ruste bedrifter som vil fremme egne løsninger for tunnelsikkerhet, ved å kunne:
- Diskutere sikkerhetsstyringsprinsipper for vegsystemer som inkluderer tunneler.
- Utfordre funksjonskrav i en risikobasert styring.
- Beskrive ulike måter å uttrykke effektivitet av tiltak og løsninger.
- Inkludere selvredning, og rammer for trafikantenes kompetansenivå i egne design.
Tunnelutbygginger koster ofte titalls milliarder kroner. Spesialiserte leverandører er avhengig av å komme inn i større verdikjeder for å få markedsadgang. Hvordan skal næringslivet i Sør-Vest komme i posisjon for innovasjon innen tunnelsikkerhet? Hvorfor lykkes enkelte virksomheter, mens andre ikke gjør det? Hvor er de største barrierene mot nytenkning og bedre løsninger for økt tunnelsikkerhet?
Disse problemstillingene står sentralt og vi vil jobbe med tre aktiviteter:
- Foredling av trafikkstrømsmodeller som risikomodeller for sanntidsbeslutninger,
- Utvikle modeller for prediksjon, og
- Spredning av giftige gasser og utvikle modeller for trafikantatferd i kritiske situasjoner.
Antall datakilder og kvaliteten på sanntidsdata øker, noe som gir nye muligheter. Norwegian Tunnel Safety Cluster (nå VIA)- som utviklingsarena for tekniske løsninger har allerede synliggjort mulighetene for å bruke IKT i tunnelsikkerhetsarbeidet.
Viktige temaer er; tidligdeteksjon av hendelser og farlige forhold, informasjon til trafikanter, kommunikasjon mellom trafikanter og redningstjeneste og tilstandsbeskrivelse i ulykker.
Aktivitetene er koplet til konkrete produkter, som apper, sensorer, automatiserte systemer, og kombinerte systemer for tunnelsikkerhet.
Vi vil bruke innovasjonsperspektiver og møteplasser til å opparbeide og dele kunnskap om hvordan norske aktører i tunnelsikkerhet kan vinne frem i internasjonale anbudsprosesser.
Ekspertgruppe
KATS har en internasjonalt ekspertgruppe med et bredt fagfelt fra medisinsk kompetanse til branndynamikk. Vi har forskere som har gransket de store brannene i tunnelene i Europa rundt tusenårsskiftet (Dix, Ingason) og som har gjennomført simuleringene av brannene i Twin Towers etter terroraksjonene 11. september (Torero). Vi har med fortsatterne av de viktigste håndbøkene skrevet for tunnelbrannsikkerhet (Ingason, Lönnermark, Carvel), og vi har ekspert på trafikkpsykologi (Jenssen). Gruppen består av:
- Professor Jose Torero, branndynamikk og brannsikkerhet, University College London
- Professor Arnold Dix, juss, granskning, standardisering og sikkerhetsstyring, ALARP
- Professor Geir Sverre Braut, Professor samfunnsmedisin SUS/RAKOS/UiS/HVL
- Professor Anne Steen Hansen, NTNU & RISE Fire Research, Trondheim
- Førsteamanuensis Trygve Skjold, branndynamikk, brannsikkerhet og CFD-modellering, Universitetet i Bergen
- Professor Haukur Ingason, Tunnelbrannsikkerhet, Universitetet i Lund og RISE/TUSC
- Dosent Anders Lönnermark, Branndynamikk, tekniske sikkerhetssystemer, Universitetet i Lund og RISE/TUSC
- Professor Daniel Nilsson, Evakueringsstudier, Canterbury University i Christchurch, New Zealand
- Dr. Ricky Carvel, Tunnelbrannsikkerhet, University of Edinburgh
- Seniorforsker Gunner D. Jenssen, Trafikkpsykologi, SINTEF
- Professor Ove Njå, Samfunnssikkerhet og beredskap, UiS
- Sjefingeniør Oddvar Kaarmo, Statens vegvesen
- Dr. Espen Nakstad, CBRNe-senteret, Ullevål Universitetssykehus