Vil du lære mer om kommunikasjonsteknologi i tunnelsystemer?

Det finnes rundt 1200 veitunneler og 900 jernbanetunneler i Norge. Sikkerheten i disse må ivaretas. Universitetet i Stavanger tilbyr videreutdanning i sensorsystemer og kommunikasjonsteknologi i tunneler.

Publisert Sist oppdatert
Bilde: Illustrasjon av brann i tunnel

Norge trenger økt kompetanse på tunnelsikkerhet. Med rundt 1200 veitunneler og 900 jernbanetunneler i Norge, og stadig teknologisk utvikling, er det viktig at bransjen finner nye løsninger på sikkerhetsutfordringer. I det nye kurset i regi av Kapasitetsløft Tunnelsikkerhet, kan du lære mer om tidligfasevarsling, nye sensorsystemer og kommunikasjonsteknologi i tunnelsystemer. Seminarrekken består av presentasjoner fra sentrale aktører innen tunnelindustrien og akademia.

Kursene er veldig nyttige for både veieiere og ledere. Jeg fikk stort utbytte av å delta.

Erling Drangsholt , Veitrafikksentralen

Jeg fikk en mer akademisk tilnærming til feltet, samt lærte hvordan akademia jobber med et fagfelt.

Anders Hægeland , Tratec

Vi ønsker å øke samhandlingen mellom rådgivere, vegforvaltere, leverandører og akademia.

Naeem Khademi , Universitetet i Stavanger
Kompetanseheving

Erling Drangsholt, rådgiver ved Vegtrafikksentralen i Statens vegvesen, deltok sist gang seminarrekkene ble holdt i 2021. Drangsholt jobber til daglig med styring og overvåking av tunneler. Han hadde særlig nytte av undervisningen som handlet om bruk av kunstig intelligens i tunnelsikkerhet.

– Min inngang var å øke kompetansen min på dette feltet, slik at jeg kan bidra til å få forbedret kvaliteten på varslene fra tunnelsystemene våre, sier Drangsholt.

Han sier at ansatte i veitrafikksentralene står ovenfor en stor utfordring; nyere sensorer i tunnelsystemene i møtet med nyere biler.

– Kombinasjonen av disse faktorene gjør at man stadig har behov for kompetanseheving. Kursene som ble tilbudt i seminarrekken er dermed veldig dagsaktuelle, sier han.

Etter å ha fullført seminarrekken vil studenten:

  • Ha en klar forståelse av det grunnleggende innen IKT-basert tunnelsikkerhetsvitenskap og tilhørende funksjonelle systemkrav.
  • Forstå og vurdere risikovurderingsmetoder, risikomodeller og beslutningsstøttesystemer (DSS) for vegtunnelsikkerhet.
  • Undersøke ulike typer sensorteknologier som brukes i vegtunneler.
  • Forstå og vurdere nøkkelfaktorene som er involvert i bruken av sensorfusjonsdata i risikovurdering og DSS for tunnelsikkerhet, inkludert personvern og cybersikkerhet.
  • Ha en klar forståelse av de viktigste underliggende mekanismene og systemkravene for automatisk hendelsesdeteksjon (AID) og tidlig forebygging av hendelser i tunneler.
  • Være kjent med det grunnleggende om kommunikasjonsteknologi som brukes på veien og i tunnelsystemer, inkludert kjøretøy-til-alt-kommunikasjon (V2X).
  • Kunne evaluere ulike muligheter og utfordringer ved bruk av Cooperative Intelligent Transport Systems (C-ITS) for tunnelsikkerhet.
  • Kunne evaluere ulike tilnærminger til trafikkstyring og overvåking og muligheter gitt ved bruk av AI.

Etter å ha deltatt på kurset, fikk Drangsholt muligheten til å lansere et nytt ITS-prosjekt hos Statens vegvesen.

– Dette er et pilotprosjekt hvor vi bruker et nytt sensorsystem i en gammel tunnel. Vi ønsker å undersøke om nye sensorsystem kan bruke gamle bilder. For meg var det et stort pluss at kurset ga meg muligheten til å sette i gang dette pilotprosjektet, sier Drangsholt.

– Nyttig for veieiere og ledere

Erling Drangsholt mener det er et stort behov for etter- og videreutdanning i bransjen. Han ser gjerne at rådgivere som han selv tas med på lag når kursene utvikles.

– Det er oss brukere av tunnelsystemer som oppdager hvor det presser på. Veier, bruer og tunneler er svært komplekse systemer. Hvordan gjøres ting i dag? Hvordan angriper konsulentfirmaene utviklingen i bransjen? De har gjerne en annen inngang til problemstillingene enn vi som sitter i veitrafikksentralene, sier han.

Drangsholt ønsker seg også et samarbeid mellom universitetene i Norge som jobber med tunnelsikkerhet.

– Alt i alt var det en fin seminarrekke for å få informasjon om hva som rører seg på feltet. Kursene er veldig nyttige for både veieiere og ledere. Jeg fikk stort utbytte av å delta, avslutter Drangsholt.