I forskningsprosjektet INTERACT får lærere veiledning av egne spesialtrente «coacher». – Jeg er heldig som får veilede så engasjerte og dyktige lærere, sier coach Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby.
Hun er en av 10 «coacher» i forskningsprosjektet INTERACT. Til vanlig jobber hun som universitetslektor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, men flere ganger i måneden tar hun på et annet sett med «briller», og trer inn i rollen som «coach» for totalt fem lærere.
– Det er veldig givende for meg å være coach i et så stort og viktig forskningsprosjekt. Jeg er veldig opptatt av at forskning må ut i praksis, men også at det som det forskes på skal oppleves som nyttig og relevant for praksisfeltet – og det er dette prosjektet et prakteksemplar på, sier Byrkjedal-Sørby.
– Modige og dyktige lærere
Før selve veiledningsøkten starter, har både hun og læreren hun er coach for, sett igjennom en video som læreren har tatt opp av egen undervisning i klasserommet, og så velger de seg begge ut 2 spesifikke klipp som de ønsker å diskutere sammen. Siden veiledningen skjer digitalt over en digital plattform, har hun mulighet til å være coach for totalt 5 lærere i prosjektets tiltaksgruppe.
– Jeg er så heldig at jeg får lov til å bli med disse lærerne «inn» i klasserommet. De er modige som slipper meg så tett innpå seg selv og egen undervisning – for jeg kan godt forstå at det kan oppleves som litt ubehagelig. Men de er veldig åpne og deler villig om sine erfaringer og opplevelser. De er ekstremt dyktige, faglig sterke og dedikerte, og så er de alle lidenskapelig opptatt av elevene sine og deres læringsutbytte, sier hun.
Personlig trener med høy kompetanse
For å kunne være coach, har hun fullført CLASS-kurs og sertifisering, og i tillegg deltatt på egne samlinger. Hun synes det som er så fint med rollen, er at det er et samspill mellom coachen og læreren. Hun setter seg ned med læreren og går igjennom hva hun eller han gjør bra – og så diskuterer de sammen hva læreren ønsker å trene på til neste gang.
Coachingen hun gir er basert på kunnskap og forskning og bygger på Teaching trough Interaction (TTI), også kjent som TTI-rammeverket. Det dreier seg om ulike domener for klasseromsinteraksjoner som klasseromsorganisering, læringsstøtte og emosjonell støtte. Forskning viser at høy kvalitet på interaksjonene innen disse domenene fører til økt elevengasjement.
Mange føler seg alene i klasserommet
Det er sjelden kost at lærere får tilbakemelding på egen undervisning. I tillegg er mange lærere utbrent og har et ønske om å slutte i jobben. Veiledning på egen klasseledelse kan oppleves som nyttig og motiverende for mange lærere.
– Jeg tror mange lærere føler seg ganske alene i klasserommet. Vi vet fra tidligere forskning at lærere opplever det som givende å få tilbakemeldinger og veiledning på egen klasseromspraksis. Lærerne jeg veileder sier også at de synes det er nyttig, sier Sørby-Byrkjedal.
Coachen forteller at hun blir godt kjent med lærerne hun veileder, selv om det hele foregår digitalt. Hun forteller at lærerne er opptatt av å lære mest mulig om hva de kan gjøre annerledes for at undervisningen skal bli best mulig for elevene.
– Til syvende og sist er det jo elevene dette handler om. Og at de skal lære mest mulig – i hver time og i hvert eneste fag. De skal ha en god relasjon til læreren og medelever. Når elevene har det trygt og godt i klasserommet, gir det også større rom for å lære, sier hun.
Teori oversettes til praksis
Som lærer kan det være vanskelig å oversette kunnskap fra en bok eller et kurs til hva man konkret kan gjøre i eget klasserom. Ofte er man alene om oversettelsesprosessen man lærer på kurs og lignende, forteller Grete S. Vaaland.
– Med denne formen for profesjonell utvikling av lærere, så slipper læreren å gjøre overføringsprosessen fra teori til praksis på egen hånd. Dialogen med veilederen bidrar til at teori om god klasseromsinteraksjon formidles og konkretiseres sammen med læreren. På den måten oversettes teori til praksis, sier Vaaland, som er en del av forskningsgruppen i INTERACT.
Forskeren sammenligner coachrollen i INTERACT med en langrennstrener som skal lære Norges nye skitalenter hvordan de kan gå fortest mulig på ski. Treneren har kunnskap om kroppen, treningsprinsipper, ski og så videre, og kan hjelpe utøverne å omsette kunnskapen til praksis.
– Coachen kommer ikke inn fra sidelinjen og kommenterer helt tilfeldige ting ved undervisningen, men har en kunnskap med seg i ryggsekken som preger dialogen med læreren. De er kompetente på klasseromsinteraksjon, og vet hva de skal se etter, sier hun.
Håper på gode resultater
Tiltaket de prøver ut i INTERACT nærmer seg ferdig for dette skoleåret, og lærerne holder nå på med siste syklusene med coaching. Det er først når prosjektet er ferdig om 2 år at forskerne kan si mer konkret om resultatene, men Vaaland er optimistisk:
– Vi vet at lærerne i prosjektet opplever det som veldig nyttig, men vi vet ikke ennå om lærerne faktisk får støtte til å utvikle sin praksis til glede for seg selv og elevene sine. Vi vet heller ikke om elevene får mer læringsutbytte av denne formen for coaching, og om det i så fall er noe som også viser seg å bli en varig endring, men det er det vi håper at konklusjonen blir når prosjektet er avsluttet.
Dersom prosjektet viser seg å gi gode resultater, er dette noe hun og resten av forskergruppen håper de kan videreutvikle og etter hvert gjøre tilgjengelig for lærere over hele landet. Da ser hun for seg et tilbud om forskningsbasert støtte til profesjonell utvikling gjennom klasseromsobservasjon, som vil være digitalt som gjør at lærere over hele landet kan få mulighet til å benytte seg av tilbudet.
Koblet tett opp til det som skjer
Rune Nordhaug jobber til vanlig som avdelingsleder ved Atlanten VGS i Kristiansund, men dette året har han også vært coach for 6 lærere fra ulike steder i landet. Han synes prosjektet er spennende, og synes det har vært givende å være coach for det han beskriver som dyktige og engasjerte lærere.
– Verken verktøyet eller metoden er nye, men i dette prosjektet er det satt i system og koblet tett opp til det som skjer i klasserommet, sier Nordhaug.
Nå håper han at forskningsprosjektet kan føre til endringer i videregående skole.
– Det er et godt verktøy og en god metode for å se på interaksjonene i klasserommet, og det gjør også at lærerne blir mer bevisst på egen rolle. Jeg håper flere lærere kan få nytte av dette i fremtiden, da jeg tror det er mange lærere som synes det hadde vært nyttig med en slik form for veiledning, sier han.
Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Marie von Krogh/INTERACT, UiS & privat
