Hva har undervisningen om medborgerskap i skolen og den offentlige debatten om innvandring å si for elevenes oppfatninger?
Demokrati og medborgerskap har vært et tverrfaglig tema i grunnskolen siden 2020. Kerenina K. Dansholm har i sitt doktorgradsarbeid sett på hvordan ungdommer i det flerkulturelle Norge forstår begrepene medborgerskap og statsborgerskap i lys av undervisningen i skolen og den offentlige debatten.
Dansholm fulgte diskusjoner rundt begrepene blant 44 ungdommer, fordelt på åtte grupper, på tre forskjellige skoler på 10. trinn. Som bakgrunn for diskusjonene fikk ungdommene se opptak fra NRK-serien «Faten tar valget» hvor Faten Al-Hussaini og daværende FrP-leder Siv Jensen snakker om sosial kontroll, verdier, statsborgerskap, språk, deltakelse, og det å være norsk.
Elevers erfaringer som ressurs
– Selv om den offentlige debatten prøver å unngå diskusjon rundt hudfarge og religion, viser funnene at disse momentene ofte dukker opp i elevenes forståelse av tilhørighet, påpeker Kerenina K. Dansholm.
Funnene i avhandlingen, «Youth perspectives on citizenship discourses: Navigating exclusionary public sphere rhetoric against the backdrop of ‘inclusive’ citizenship education», viser også at elever som enten selv har erfaring med ulikhet, som at de kommer fra en flerkulturell familie eller har venner med slik bakgrunn, kan hjelpe andre elever til en dypere forståelse av fordommer som eksisterer i samfunnet rundt dem.
Manglende begrepsforståelse
Tiendeklassingene hadde imidlertid problemer med å skille mellom rettigheter og verdier. Rettigheter som ytringsfrihet og religiøs frihet ble for eksempel kategorisert som norske verdier, uten referanse til menneskerettighetene.
– Flertallet av ungdommene beskriver disse begrepene som norske verdier, ikke som internasjonale rettigheter, påpeker Dansholm. Men tiendeklassingene viste god kunnskap både om verdier i det norske demokratiet og om den offentlige debatten.
– De trenger likevel mer kunnskap om juridiske rettigheter, samt lovforståelse, sier forskeren.
Følger samfunnsdebatten
Elevene var også bevisste på retten til å delta i demokratiet og retten til å bli inkludert. Men diskusjonene i gruppene avslørte at temaer som medborgerskap og statsborgerskap noen ganger ble fremstilt som «dem» og «oss», for eksempel hvilket ansvar «de» har i forhold til integrering og hva «de» må gjøre for å få det best som medborgere i Norge.
– Ungdommene kjenner verdiene det norske samfunnet bygger på, men de følger også samfunnsdebatten, diskusjoner og meninger om ulike samfunnsutfordringer knyttet til medborgerskap og statsborgerskap – og noen mer enn andre er bevisste på usagte fordommer. Derfor er det behov for læringsarenaer der slike temaer kan bli diskutert åpent for å avklare misforståelser, og hindre fremvekst og utvikling av fordommer, sier forskeren.
Kerenina Kezaride Dansholm disputerte ved Universitetet i Stavanger 26. mai 2023. Hun har en mastergrad i Development Management fra Universitetet i Agder og arbeider som høyskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole.
Tekst: Elin Nyberg