Tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet – men måten barna lærer på er også avgjørende.
I den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet omkring innholdet for elevene i første trinn på skolen. Nylig kom delrapport II av evaluering av seksårsreformen fra Bjørnestad m.fl. I denne rapporten kom det fram at barna ønsket seg mer lek på skolen – særlig inne.
En sak i Klassekampen den 25. september beskrev arbeidsmåtene i første trinn på Nardo skole i Trondheim. Her har de innført fast leketime på begynnelsen av dagen for barna. På denne måten tar skolen tilbake intensjonen med seksåringer i skolen som ble innført i 1997. Skolen erfarer at denne arbeidsformen gir tryggere barn som knytter vennskapsbånd og tilpasser seg skolehverdagen. For et fantastisk tiltak!
Tiltaket passer godt med teori og forskning innen «playful learning» tradisjonen. Her finner forskerne at barn helt frem til 8-årsalderen lærer aller best gjennom lek. Barn søker naturlig utfordringer og utforsker sine omgivelser gjennom f.eks. rollelek eller fysisk lek inne og ute. De lærer gjennom erfaring og utforskning uten å tenke på at det er læring de driver med. Leken har i utgangspunktet ingen mål eller intensjon. Likevel lærer barn masse i leken. I tillegg til å gi trivsel og sosial utvikling bidrar fri lek til læring og kognitive utvikling.
Veiledet lek som læring
Men «playful learning» tradisjonen fremhever ikke bare den frie leken. Forskerne er også opptatt av det de kaller veiledet lek, som innebærer at barnehagelærer eller lærer presenterer materialer, leker eller aktiviteter for barna med tanke på å stimulere læring. Barns medvirkning blir sterkt vektlagt ved at barna får utforske materialer og leker sammen med andre barn og voksne. Dialogen styrker barnas ordforråd, og materialenes egenskaper styrker læring innen andre områder også, f.eks. matematikk. Veiledet lek kjennetegnes av at barna er aktive, engasjerte, i samspill, og at de ser mening i aktiviteten. Forskerne innen «playful learning» tradisjonen fraråder instruksjon eller tradisjonell tavleundervisning for de yngste barna, og anbefaler heller en kombinasjon av fri lek og veiledet lek.
Det er godt dokumentert i forskning at tidlig læring danner grunnlaget for å klare seg godt i skoleløpet. Men måten barna lærer på er også avgjørende! Når jeg leser om Nardo skole i Trondheim blir jeg derfor nysgjerrig på hva som skjer utenom timen med fri lek på morgenen. Optimalt sett skulle skolen hatt nok lærerressurser til å følge opp fri lek med veiledet lek gjennom hele dagen. Butikklek kan f.eks. stimulere både språk, lesing, matematikk og sosial kompetanse. På samme måte gir samtalebasert lesing og utforskning av bøker meningsfull, engasjerende og allsidig læring.
Store læringsgevinster
I vår forskning har vi vært opptatt av å kombinere fri lek og veiledet lek allerede i barnehagen. Vi har funnet at innføring av noe mer veiledet lek gjennom et nytt førskoleopplegg i barnehagen ga store gevinster for barns læring, som også vedvarte inn i skolen – lenge etter at barnehagetiltaket var avsluttet. I denne studien fikk barnehagene ekstra ansatte og en videreutdanning for barnehagelærere i gjennomføringen. Mange lurte derfor på om det nettopp var ekstra ansatte og videreutdanningen som var årsaken til økt læring hos barna, og ikke innføringen av veiledet lek.
Vi gjorde imidlertid en ny studie, hvor barnehagene kun fikk mer veiledet lek gjennom det nye førskoleopplegget. Også her så vi læringsgevinster hos barna, men denne gangen var læringsutbyttet for barna mindre. Funnene antyder derfor at veiledet lek er mest effektivt når det er nok ansatte til å gjennomføre leker og aktiviteter sammen med barna, og når de ansatte har fått opplæring i teori og forskning knyttet til veiledet lek.
Min drømmeskole
Hva kan vi trekke ut av dette? For min del skulle jeg ønske meg en naturlig overgang fra barnehage til skole med mye mer lek i småskoletrinnene. Da tenker jeg både på fri lek initiert av barna selv og veiledet lek hvor lærerne har tatt med leker, materialer eller aktiviteter med tanke på å stimulere læring og utvikling. Aller helst kunne jeg ønske meg større lærertetthet også, slik at lærerne kunne følge opp elevene i små lekegrupper gjennom dialog, lek og samspill. Dette ville ha gitt lystbetont utvikling og læring på barnas premisser, og dette er min drømmeskole for de yngste elevene.
Tekst: Ingunn Størksen
Foto: Jørn Steen/UiS og Elisabeth Tønnessen/UiS.
Teksten ble første gang publisert i Vårt Land 1. november 2023.
