Gnisten for norskfaget ble tent på videregående. Nå går Christiane Høines Baardsen på bachelorstudiet i språk og litteratur og drømmer om jobb i forlagsbransjen. Som praksisstudent på Bokhuset og Tekstallianse har hun fått prøve seg på nettopp det.
Hvordan ser en uke ut for deg? Hva er typiske oppgaver?
‒ Jeg jobber tre dager i uken på Bokhuset – mandag, torsdag og fredag – og har et digitalt adminmøte med Tekstallianse på onsdager.
‒ Når jeg er på Bokhuset har jeg ansvar for å bemanne bokhandelen de har der. Samtidig sitter jeg og gjør mange forskjellige jobber. I og med at jeg fikk denne plassen basert på mine erfaringer med sosiale medier gjennom Instagram-bokkontoen min @christianesbokhylle, har jeg fått mye ansvar når det gjelder sosiale medier. Derfor er mange av de typiske oppgavene mine knyttet til Instagram og Facebook. For eksempel har jeg fått hovedansvaret for Bokhusets Instagram og å lage Facebook-headere og instagrambilder og nyhetsbrev for Tekstallianse. Det er de typiske oppgavene mine som strekker seg over hele praksisperioden. Jeg har også flere bokhandler-relaterte jobber som blant annet å gjøre varetelling og lage en utstilling i butikken.
‒ Under Kapittelfestivalen og oppkjøringen mot Kapittel har jeg hatt ansvar for å koordinere frivillige, samt være med å bestille inn bøkene vi selger i Festivalbokhandelen og andre småting som måtte bli gjort før festivalen startet.
Har du en plan for hva du ønsker å gjøre når du er ferdig utdannet, eller er du mer åpen?
‒ Ja, jeg har hatt en klar formening fra før jeg begynte på studiet om at jeg vil jobbe i bokbransjen, med forlagsredaktør som drømmejobb. Samtidig har jeg også vært klar over at det nok blir en litt «kronglete» vei å komme seg dit, i og med at det ikke er utdannelse som spiller mest inn for om du får en jobb i denne bransjen eller ei. Derfor er jeg også ganske åpen for andre jobber innenfor samme bransje, og har tenkt at en jobb på biblioteket eller en annen jobb der det formidles litteratur kunne vært kjekt.
Har praksisperioden gjort noe med dine tanker om hva du vil gjøre etter endt utdannelse?
‒ Praksisperioden har gjort meg sikrere på at det er i denne bransjen jeg vil jobbe. Sånn sett har jeg egentlig fått bekreftet at de tankene jeg har hatt om hva jeg vil gjøre etter endt utdannelse, som det å begynne på Fagskolen for bokbransjen, kan være lurt. Samtidig har jeg fått åpnet øynene mer for den formidlende delen av bransjen – bibliotekene, litteraturfestivalene og andre litteratur- og kulturscener som arbeider med å spre litteraturen til publikum.
Er det sånn som du så for deg å være i praksis? Har du fått deg noen overraskelser?
‒ Både ja og nei. Jeg har ikke erfaring fra arbeidslivet fra tidligere, så det er mye nytt og jeg hadde ingen forventninger til hva det ville si å jobbe. Jeg har fått mye mer ansvar innenfor visse områder enn jeg hadde sett for meg å få, og også valgfrihet når det gjelder hvilke oppgaver jeg vil gjøre. Tempoet er mye høyere enn jeg så for meg, i denne bransjen handler det om å hive seg rundt når noe uforutsett dukker opp. Det er også ganske mye annen jobb som må bli gjort for å stable et arrangement som Kapittelfestivalen på beina – det må være tilstrekkelig med frivillige, det må bestilles inn bøker, det må tas avgjørelser for hvilke programposter man tror vil generere mest boksalg, som eksempler på noe. Dermed har jeg fått prøvd meg på mye forskjellig som jeg ikke har vært borti tidligere. Jeg har blitt kastet uti det, noe som var litt skummelt i begynnelsen, men som jeg også syns har vært utrolig kjekt!
Hvem passer dette emnet for, tenker du?
‒ Så lenge du er interessert og engasjert er egentlig dette noe for alle. De ulike praksisplassene krever ulike ferdigheter og interesser, så jeg tror at alle vil kunne finne en praksisplass som passer for dem. Jeg tror også at praksisfaget kan være et friskt pust for de som er litt lei av studiet, fordi de for lov til å gjøre noe annet, noe som er mer praktisk, men likevel få studiepoeng.
Derfor valgte de å studere språk
Interessen for litteratur gjorde at det ble master i engelsk og literacy
Kjersti Lauvik Byberg begynte å studere engelsk på grunn av litteraturinteressen, men har gjort oppdagelser rundt andre ...
Går bachelor i nordisk språk og litteratur for å komme nærmere drømmejobben
Hun har alltid vært glad i litteratur og lesing, men fryktet likevel at å studere nordisk ville bety å svette over klass...
Bestemte seg for å ta lektorutdanning etter å ha vært vikar på ungdomsskole
Stein Erik Hauge valgte lektorutdanning 8-13 med fordypning i nordisk for å kunne konsentrere seg om undervisning på ung...
Jonas ble student i voksen alder – nå er han snart lektor for 8-13. trinn
Det var ikke enkelt å sette seg på skolebenken igjen med hus og to barn, men det gikk bra likevel. Nå er det ikke lenge ...
Hun har snakket tre språk siden hun var liten, nå tar hun master i engelsk
Shayan Aqdas har fra barnsben av vært fascinert av språk og hjernens evne til å lære seg dem. Selv har Aqdas kunnet veks...
– Nordisk er nesten litt eksotisk
Den ferske generalsekretæren i Senterungdommen les islandske aviser for å halde språkkunnskapane ved like.
Møt Christoffer – lektorstudent på tredje året
Christoffer Aagedal er en 22-åring fra Sola som er i gang med tredje året på lektorutdanningen. Han tar norsk som hovedf...