Klinisk paramedisin 3 (BPAP3)
Paramedisin er et praktisk fagfelt som forutsetter en bred teoretisk kunnskapsbasis. For at studentene tidlig skal se sammenhengen mellom teori og praksis vil det gjennom studiet i hvert semester gis praktisk opplæring som er knyttet til fagtema som har vært undervist i samme semester. Den praktiske opplæringen vil gi progresjon og øke i kompleksitet etterhvert som studentene tilegner seg mer teori og erfaring. Den praktiske opplæringen skal være en kombinasjon av klinisk praksis, ferdighetstrening og simulering.
Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2024-2025
Emnekode
BPAP3
Versjon
1
Vekting (stp)
10
Semester undervisningsstart
Vår
Antall semestre
1
Vurderingssemester
Vår
Undervisningsspråk
Norsk
Innhold
Klinisk Paramedisin 3 har en varighet på 12 uker klinisk praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten.Studentens rolle vil være å observere og delta i det diagnostiske arbeidet og behandlingstiltak. Kunnskap, ferdigheter og metodikk som læres, skal tilpasses pasienter med problemstillinger av forskjellig kompleksitet og alvorlighetsgrad. Det forventes at studenten viser faglig progresjon, tar ansvar, ser sine begrensninger og i økende grad gjør selvstendige vurderinger.
Studenter må være oppmerksomme på at deler av praksisstudiene kan erstattes med simulering og ferdighetstrening når dette gir bedre mulighet for å sikre at læringsutbytter oppnås.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- kan reflektere over rollen som paramedisiner i krysningspunktet mellom prehospital og inhospital helsetjeneste
- kan gjøre rede for organisering av overlevering og mottak av pasienter i sykehuset
- kan relatere praksis til gjeldende lovverk, rammebetingelser og yrkesetiske retningslinjer som regulerer arbeidet i spesialisthelsetjenesten
- kan gjøre rede for prinsipper for triagesystemer for pasienter som kontakter primær- og spesialisthelsetjenesten
- kan beskrive organisering og samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og kan gjøre rede for de viktigste funksjonene
- kan gjøre rede for hvordan primær- og spesialisthelsetjenesten ivaretar behov hos særegne grupper, slik som barn, eldre, gravide/fødende, personer med funksjonsnedsettelser, personer utsatt for voldelige og/eller seksuelle overgrep, personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser
- kan gjøre rede for de viktigste observasjonene, komplikasjonene og tiltakene ved fødsel
- kan drøfte hvordan de ulike praksisstedene utøver nødrett, nødverge, opplysnings- og meldeplikt til politi og barnevern
- kan forklare et typisk pasientforløp fra ankomst til legevakt/akuttmottak til utskriving/ankomst sengepost
Ferdigheter
Studenten
- kan gi livreddende førstehjelp og utføre avansert hjertelungeredning på voksne og barn
- kan kommunisere med pasienter, pårørende og andre samarbeidende personell på en trygg og relasjonsfremmende måte
- kan under veiledning utføre en strukturert undersøkelse av traumepasient og medisinsk pasient, og dokumentere funn
- kan kommunisere egne vurderinger til samarbeidende personell på en tydelig og strukturert måte
- kan assistere i gjennomføringen av systematisk primær- og sekundærundersøkelse av pasienten, iverksette nødvendig overvåking og bidra i de diagnostiske og terapeutiske tiltakene
- kan under veiledning utføre monitorering av pasient og tolke avvik fra normalverdier sammen med veileder
- kan anvende kunnskap for å identifisere og ivareta pasienter med psykiske helseproblemer, rus- og avhengighetsproblematikk
- kan assistere i håndtering av en normal fødsel
Generell kompetanse
Studente
- kan vise empati, omsorg og respekt for pasient, pårørende og samarbeidsparter.
- kan vise vilje og evne til å nyttiggjøre seg av veiledning og tilbakemeldinger.
- kan identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til eget læringsbehov samt innhente og tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter.
- kan reflektere over og delta i tverrfaglig samarbeid.
- har forstålese for pasientforløpet mellom ulike behandlingsnivå
- kan under veiledning rapportere pasientinformasjon til annet samarbeidende helsepersonell.
- kan reflektere over paramedisinerens kompetanse og faglige handlingsrom i relasjon til øvrige profesjoner
- kan reflektere over ivaretagelse av pasientens rettigheter uavhengig av kjønn, alder, kultur, språk og etnisitet i møte med primær- og spesialisthelsetjenesten
Forkunnskapskrav
Eksamen / vurdering
Vurderingsform | Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemiddel |
---|---|---|---|---|
Kliniske studier | 1/1 | 12 Uker | Bestått/ Ikke bestått |
For å få bestått kliniske studier må studentene ha innfridd minimum 90 % tilstedeværelse i klinisk praksis, i refleksjonsgrupper og på simulering og ferdighetstrening.Et skriftlig refleksjonsnotat fra utført praksis skal leveres to uker før praksisperioden avsluttes og inngår som en del av vurderingen i emnet (skal være på inntil 1000 ord).Dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksis, skal studenten få skriftlig melding innen rimelig tid. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å få godkjent de praktiske studiene. Skulle studenten til tross for tilfredsstillende studieprogresjon underveis vise handling/adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilmelding ikke er gitt.
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
90% tilstedeværelse i klinisk praksis.
Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil emneansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.
Fagperson(er)
Emneansvarlig:
Mari VikEmneansvarlig:
Hanne VagleEmneansvarlig:
Helene LundFaglærer:
Merete Frøyland KlugeStudieprogramleder:
Nina VatlandArbeidsformer
Emnet går over ca. 12 uker og omfatter kliniske studier i ulike deler av primær- og spesialisthelsetjenesten. Arbeids- og undervisningsformene består av klinisk praksis, refleksjonsgrupper og arbeid med refleksjonsnotat. Innholdet i praksisperiodene vil variere med praksisstedets virksomhet og vil gi varierte arenaer for studentene når det gjelder problemstillinger og kompleksitet.
For å dokumentere aktivitet og oppnåelse av læringsutbyttene skal studentene i samarbeid med personalet på praksisplassen fylle ut et særskilt praksisdokument. Dette er et verktøy for både å drive frem læringsaktivitet, men også for å dokumentere oppmøte og oppnåelse av ulike læringsutbytter.