Kristendom, religion, livssyn og etikk A (trinn 5-10) (MGL2043)

Innhold

Faget er forankret i formålsparagrafen i opplæringsloven: «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane».

Faget gir substansiell kunnskap om et utvalg av religioner og livssyn, om fagdidaktikk, samt basiskunnskap om etikk og filosofi. Det vektlegger utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger med sikte på å ta både identitet og dialog på alvor, samt stimulere til respekt og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Studiet tar også for seg etiske utfordringer knyttet til skolens verdigrunnlag, lærerrollen, yrkesetikken og oppdrageransvaret.

KRLE er flerfaglig og bygger på elementer fra religionsvitenskap, teologi, litteraturvitenskap, filosofi, historie og idéhistorie, pedagogikk og estetiske fag. Det benyttes et bredt spekter av vitenskapelige metoder og tilnærmingsmåter. I fagdidaktikken legges det vekt på tverrfaglige kontaktpunkter samtidig som faget framstår helhetlig.

Studiet har tre tverrfaglige temaer: (1) Folkehelse og livsmestring, spesielt gjennom læring og forståelse knyttet til eksistensielle spørsmål; (2) Bærekraftig utvikling, med særlig fokus på aktuelle utfordringer knyttet til klima, miljø og artsmangfold; (3) Demokrati og medborgerskap, med fokus på ulikhet, ekskludering og inkludering.

KRLE-A er et valgfag og er enten et innføringsstudium i grunnskolelærerutdanningen eller et fordypningsstudium som bygger videre på KRLE-B. I forhold til KRLE-B vektlegger KRLE-A noe mer historiske perspektiver, men tar også høyde for samtiden.

KRLE-A består av tre deler:

1. Innføring. Den utgjør 40 prosent av faget, hvorav Kristendomskunnskap, og Religions- og Livssynskunnskap samt fagdidaktikk, utgjør 16 prosent hver, og Etikk og Filosofi 8 prosent. Om en tar KRLE-A etter å ha tatt KRLE-B, erstattes innføringsdelen med et Dypdykk, og man følger da ikke undervisningen til introduksjonsdelen.

1. Kristendomskunnskap og Etikk og Filosofi. Den utgjør 30 prosent av faget, hvorav kristendom står for 23 prosent og etikk og filosofi 7 prosent.

1. Religions- og livssynskunnskap, og Fagdidaktikk. Den utgjør 30 prosent av faget hvor religions- og livssynskunnskap står for 23 prosent og fagdidaktikk 7 prosent. I fagdidaktikk vil en ha noe tilpasset undervisning for studieløpet 5-10 (og tilsvarende for studieløpet 1-7).

Læringsutbytte

Kandidaten skal etter fullført studium ha følgende læringsutbytte:

DEL 1 INNFØRING

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Kristendommens røtter, opphav og kildegrunnlag.
• Bibelen som historisk, litterært og religiøst dokument.
• Sentrale sider ved kristendommens historie.
• Hovedinnholdet i kristen tro og lære med vekt på felleskristne oppfatninger og mangfold.

Religions- og livssynskunnskap

• Hva en forstår med religion og livssyn samt sentrale fagbegreper.
• Hovedtrekk ved historie, trosforestillinger, sentrale skikkelser og begreper, utbredelse, og indre mangfold i hinduisme, buddhisme, islam, og et utvalg av andre religioner.
• Urfolk og minoriteter i Norge
• Kunnskap om livssyn, livsholdninger og praksis.

Etikk og filosofi

• Innføring i etikk.
• Innføring i grunnleggende filosofiske spørsmål.
• Den filosofiske samtale, og filosofi i skolen.

Fagdidaktikk

• Hovedtrekkene ved grunnskolefaget, begrunnelse, innhold, mål og funksjon, og skolens fritaksordning.
• Sentrale fagdidaktiske begreper.

DEL 2 KRISTENDOMSKUNNSKAP, OG ETIKK OG FILOSOFI

Kunnskap og ferdigheter om:

Kristendomskunnskap

• Tolkning av et utvalg kristne tekster i lys av opprinnelig historisk sammenheng, og deres betydning for å forstå kristendom.
• Estetiske og materielle uttrykk i kristendommen.
• Kristendommens betydning for kultur og samfunn.
• Etiske normer og etiske spørsmål i lys av kristen etikk

Etikk og filosofi

• Filosofi fra antikken og frem til moderne tid.
• Filosofisk tenkemåte og kritisk refleksjon.
• Bruk av etiske teorier i forhold til analyse av aktuelle problemstillinger i profesjonsetikk og elevorientert områdeetikk
• Barns etiske og moralske utvikling.

DEL 3 RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP, OG FAGDIDAKTIKK

Kunnskap og ferdigheter om:

Religions- og livssynskunnskap

• Et utvalg religiøse tekster sett i lys av opprinnelig historisk sammenheng, samt for deres betydning for dagens forhold.
• Noen karakteristiske likheter og forskjeller mellom et utvalg av religioner og livssyn.
• Humanisme, livssynshumanisme og naturalisme som livssyn og livsholdning.

Fagdidaktikk

• Aktuelle utfordringer for faget i møte med samfunnsutvikling og religions- og livssynskritikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av KRLE-undervisning med bruk av varierte arbeidsmåter.
• Kritisk refleksjon over faget.
• Bruk av internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte.

Generell kompetanse

Kunnskap og ferdigheter om:

• Religioner, livssyn, ideologier, etikk og filosofi med fokus på historisk utvikling og hvordan en kan benytte denne kunnskapen på ulike måter i skolen.
• Å reflekterer over sentrale eksistensielle spørsmål og håndtere uenighet og meningsbrytning.
• Tilrettelegging for samarbeid med hjemmet, skolen og lokalmiljøet.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

70 % obligatorisk oppmøte

Individuell praksisoppgave. For å få godkjent studiefaget må studenten ha bestått de faglige kravene til praksisoppgaven, som må leveres og bli godkjent innen en gitt frist.

Godkjent arbeidskrav innen digital kompetanse: Studentene skal ta del i kurs og arbeidsoppgaver innen digital kompetanse i KRLE-faget i samarbeid med Didaktisk Digitalt Verksted (DDV).

Studenter som får et eller begge arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Praksiskoordinator:

Studiekoordinator:

Arbeidsformer

Undervisningsformat: Digitalt emne med to samlinger.

Studiearbeidet veksler mellom ulike former for digital undervisning, to samlinger, selvstudium og individuelt forberedelsesarbeid, oppgavearbeid, studentpresentasjoner og ekskursjoner. Samtale og diskusjon er viktige deler av undervisningen og studiearbeidet. Studentene oppfordres også til å danne kollokviegrupper o.l. Leilighetsvis arrangeres ekskursjoner i Stavanger-regionen innen noen av emneområdene. Det kan bli gitt tilbud om studietur til faglig interessante og relevante steder (forutsatt tilstrekkelig deltakerantall). En kan ikke regne med at hele pensum blir gjennomgått innen den organiserte undervisningen. Studentene har selv ansvar for å dekke hele pensum og framdrift i eget studium. Studentene har også ansvar for å holde seg orientert om pensum, arbeidsoppgaver og tidsfrister. Informasjon om dette vil bli lagt ut på Canvas-siden for studiefaget.

Praksis

Emneevaluering

Litteratur