Tekstens rolle i kulturen (MLE325)

Innhald

Emnet tek opp sentrale spørsmål som gjeld forming, utvikling og endring av skriftkulturen nasjonalt og internasjonalt. Skriftkunna som ei tilnærming til å forstå kontekst, analyse og bruk av tekstar vil stå sentralt. Ein vil gå inn på skriftkulturelle utviklingstrekk, nokre systematiske (teoretiske/metodiske tilnærmingsmåtar), lese- og teksthistorie. Det sentrale føremålet vil vere å finne høvelege tilnærmingsmåtar til å analysere tekstutvikling, tekstleg endring og prosessane for skriftkulturell endring.

I det moderne samfunnet er det no vanskeleg å finne arbeidsoperasjonar som ikkje er avhengige av tekstbruk i ein eller annan forstand. I literacy-forskinga, som er eit internasjonalt felt i sterk vokster og med røter heilt attende til 1800-talets tekstforsking, har ein gjerne sett skriftkulturen som grunnlaget for utvikling av demokrati, sentrale samfunnsinstitusjonar som skule, institusjonsliv, vitskap, logikk og historieskriving og sjølvsagt kommunikasjon over store fråstandar. Store delar av moderne kommunikasjonsteori er bygd på inn- og avkoding, tolking, overføring og spreiing av tekstleg forma bodskapar.

Skjønnlitteraturen representerer eminente felt for utforming av draumar om endring, alternative verder, omveges innsikter og kommentarar til verda ikring oss. Diskusjon og verdivurderingar av litteratur har såleis alltid representert sentrale danningsverdiar, men frå tidleg-moderne tid av også ein øvingsarena for samfunnsmessig deltaking. «Retorisk medborgarskap» og oppøving til deltaking vil ein såleis også kome inn på i dette emnet, som dermed òg tek for seg argumenterande tekstar og den rolla retorikk og situasjonsanalyse har i tekstforståing og offentleg liv.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentane skal

• ha kjennskap til vesentlege prosessar som formar tekst og tekstbruk
• ha innsikt i læringsprosessane som bruk av tekst inneber, med utgangspunkt i måten
• ha innsikt i prosessar som inngår i tekstproduksjon og tekstresepsjon, ut frå allmenne perspektiv og spesifikt ut frå norske tilhøve
• forstå tilhøvet mellom tekstforming og språkforming, ut frå pragmatiske, retoriske, literacy-teoretiske og i viss monn tekstlingvistiske perspektiv, med særleg vekt på struktur og form
• forstå nokre av dei sentrale prosessane som fører til utvikling av nye tekstformer i vår tid og måten desse påverkar arbeid med tekst og oppleving av samfunnet
• ha kunnskap om diskusjonane om tilhøvet mellom munnleg og skriftleg språkbruk og interaksjonen mellom munnleg og skriftleg kultur
• ha kjennskap til diskusjonane om tilhøvet mellom skjønnlitteratur og sakprosa («røyndomslitteratur»), sjangrar og teksttypar og om utviklinga av hybridtekstar i nye media
• ha kjennskap til prinsipielle overleggingar om tilhøvet mellom tekst og samfunn
• vere i stand til å sjå dei nemnde tilhøva i samanheng med målformuleringane i allmenn del og fagplanen for norsk i Kunnskapsløftet (KL06)

Ferdigheit

Studentane skal

• kunne analysere trekk i skriftleg og munnleg kommunikasjon
• kunne gjere greie for og vurdere strukturprinsipp, retoriske grep og semantikk i tekstar
• kunne jamføre tekstbruk i ulike samfunnsområde
• kunne drøfte den sosiale funksjonen av tekstbruk
• kunne setje den nasjonale utviklinga i samband med trekk i den internasjonale utviklinga av skriftkultur og skriftkunne
• kunne reflektere systematisk over literacy som tilnærming til skriftkulturens funksjon i samfunnslivet
• kunne reflektere over dei didaktiske utfordringane i arbeidet med tekst, både lesing og skriving
• kunne nytte ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, på kjeldekritisk vis for å kunne setje seg inn i opplysningar om det litterære systemet, om tekstanalytiske tilhøve, om historiske, estetiske, praktiske og didaktiske sider av skriftkulturen og tekstbruken i samfunnet.

Generell kompetanse

Studentane skal

• kunne gjere greie for ein del av dei grunnleggjande prosessane i tekstproduksjon, tekstresepsjon, analyse av tekst, tilhøvet mellom munnleg og skriftleg språkbruk, og kulturpolitikk for skjønnlitteratur og sakprosa for born og vaksne i Noreg. Slik skal dei også lettare få tilgang til forståing av den internasjonale utdanningssatsinga på literacy, slik denne viser seg i OECD-programbaserte læreplanar, såleis også i Noreg.

Forkunnskapskrav

Anbefalte forkunnskaper

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Skriftleg innlevering til fastsatt dato

• problemstilling for framlegg med grunngjeving
• annotert eller konnotert bibliografi
• eventuelle vedlegg og andre naudsynte grunnlagsdokument for å skjøne det munnlege framlegget.

Arbeidskravet må vere godkjend for å gå opp til eksamen.

Studentar som får ein eller fleire av oppgåvene vurdert til ikkje godkjend ved første innlevering, gis mulighet for ein ny innlevering av oppgåva i bearbeida form.

Fagperson(er)

Emneansvarleg:

Faglærar:

Studiekoordinator:

Arbeidsformar

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur