Miljøteknologi - master i teknologi/siv.ing.


Dette er studieprogrambeskrivelsen for studieåret 2024-2025. Merk at det kan komme endringer.

Fakta

Vekting (stp)

120

Studieprogramkode

M-ENVTEC

Studienivå

Mastergrad iht §3, 2 år

Fører til grad

Master of Science

Heltid/deltid

Heltid

Varighet

4 Semestre

Grunnstudium

Nei

Undervisningsspråk

Engelsk

Introduksjon

Masterstudiet i miljøteknologi fokuserer på akvatisk økologi, vann- og avløpsvannbehandling i tillegg til miljøvitenskap og teknologier knyttet til offshore olje- og gassindustrien.

Programmets innhold, struktur og sammensetning

Studiet består av obligatoriske og valgfrie emner og et forskningsprosjekt basert på miljøteknologi. Studentene gjennomfører et veiledet originalt vitenskapelig forskningsprosjekt på 30 studiepoeng som resulterer i en masteroppgave.

Programmets struktur gjenspeiler det overordnede målet om å utdanne studenter til å kunne analysere miljøsystemer, identifisere skadelige miljøpåvirkninger og foreslå teknologier for utbedring. Vårt fokus er vannmiljøet. Første semester introduseres studentene til det tverrfaglige perspektivet til en miljøingeniør gjennom emner om grunnleggende mekanismer og prosesser i akvatiske systemer, kvantitativ og kvalitativ analyse av vannkvalitetsparametere og innføring av systemanalyse basert på bevaringslover. Studentene går videre til andre semester ved å fokusere på teknologier for vann- og avløpsvannbehandling. I tredje semester velger studentene en kombinasjon av viderekomne valgemner som vil definere deres karriereretninger sammen med gjennomføring av et heltidsoppgaveprosjekt i siste semester. Denne gradstrukturen gjenspeiler ideen om miljøingeniørers evne til å forstå og analysere tilstanden til et system (systemanalyse), identifisere skadelige miljøpåvirkninger, og basert på det, foreslå bærekraftige løsninger for utbedring.

Programmet er godt egnet for studenter som ønsker å fokusere på teknologier for vann- og avløpsrensing. Programmet gir studentene grunnleggende og avansert kompetanse innen akvatisk kjemi, miljøbioteknologi og vannprosessteknikk slik at de kan løse problemer på en miljømessig bærekraftig måte.

Studentene vil få den kompetansen som trengs for å kvalifisere for et bredt spekter av yrker innen vann- og avløpsrensing, akvakultur og miljøledelse i offshorenæringene. Med en mastergrad i miljøteknologi vil kandidatene kunne foreslå, designe og drive miljøprosessteknologier basert på dyp forståelse av mottakerens akvatiske system, både i offshore- og onshore-selskaper.

Masterstudiet i miljøteknologi vil gi deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som kan bidra direkte til arbeidet med å nå målene for en bedre verden.

Læringsutbyttet (K1 til K5) og ferdighetene (S1 til S5) er direkte knyttet til forståelse av vannkvalitet, renseprosesser og økologiske resonnementer for vannrelaterte problemer. De er i tråd med bærekraftsmål 6 Rent vann og gode sanitærforhold ved å adressere behovet for kunnskap og teknologi for å sikre tilgjengelighet av rent vann og riktig vannforvaltning i både ferskvann og marine økosystemer. vannkjemi, mikrobiell økologi og vannkvalitetsanalyse for ferskvann og marine systemer, inkludert avansert kunnskap innen renseteknologier for drikkevann og avløpsvann.

Kunnskapen (K1 til K3 og K7) og ferdigheter (S1 til S3 og S6) retter seg spesifikt mot kunnskap om akvatiske systemer, miljørisikovurdering og økologiske konsekvenser for vannmiljøet. De er i tråd med bærekraftsmål 14: Liv i havet ved å fokusere på bevaring og bærekraftig bruk av hav og marine ressurser.

Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studier som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter til å gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fagfelt, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått toårig mastergrad i miljøteknologi skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K1: Kandidaten har videregående kunnskaper om vannkjemi og mikrobiell økologi i akvatiske system.

K2: Kandidaten har bred kunnskap innen sentrale prosesser for utslipp, omdanning og transport av viktige kjemiske komponenter avgjørende for vannkvalitet i fersk og sjøvannsresipienter.

K3: Kandidaten har kunnskap om karakterisering av vannkvalitet og akvatisk prosessanalyse basert på kontinuitetsprinsipper og biogeokjemisk omdanning.

K4: Kandidaten kan oppdatere sine kunnskaper innen miljøingeniørens fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

K5: Kandidaten har detaljert kunnskap om teknologi for rensing av drikkevann, kommunalt avløpsvann og industrielt prosessvann.

K6: Kandidaten har videregående kunnskap om kriterier for miljørisikoanalyse, nøkkelparametre for vurdering av effekter i akvatiske økosystem, herunder sentrale prosesser som påvirker økoeffekter og omdanning av disse

Ferdigheter

F1: Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse akvatisk økologiske problemstillinger, foreslå tiltak ut fra helhetlig økologisk årsaksanalyse og analysere og kvalitetssikre feltdata.

F2: Kandidaten kan anvende feltutstyr for limnologisk og hydrauliske målinger samt foreta prøvetakning fra akvatiske sediment og vannmasser. Videre kan kandidatene foreta laboratorietester for design og analyse av rensetekniske enhetsprosesser.

F3: Kandidaten kan arbeide i vannkjemiske og økotoksikologiske laboratorier, og behersker metoder innen vannkjemisk karakterisering og toksisitet analyse. Videre kan kandidaten dokumentere analyseresultater i laboratoriejournaler og skrive rapporter ut fra standardiserte metoder.

F4: Kandidaten kan karakterisere avløpsvannkomponenter, utføre labtester og anvende avanserte masse- og energibalanse baserte analyser av rensetekniske prosesser, herunder design og operasjonell analyse.

F5: Kandidaten kan benytte datasimuleringsverktøy for simulering og systemidentifikasjon av akvatiske prosesser, inkludert rensetekniske system.

F6: Kandidaten kjenner til og kan anvende nøkkelparametere for miljørisikoanalyse, og benytte miljørisikoverktøy på problemstillinger.

Generell kompetanse

G1: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

G2: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser av økologisk belastning i akvatiske miljø og kompetanse til å sette disse i et etisk- og livsløpsperspektiv.

G3: Kandidaten kan formidle videregående ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på engelsk, og kan bidra til å synliggjøre miljøteknologiens betydning og konsekvenser.

G4: Kandidaten kan delta i faglige diskusjoner, har respekt og åpenhet for andre fagområder og bidra i tverrfaglig arbeid.

Hva kan du bli?

Ved fullført masterstudium blir kandidaten kvalifisert for stillinger innen miljøteknologi og miljøforvaltning i offentlig og privat sektor. Våre kandidater jobber ved forskningsinstitusjoner, innen offentlig og/eller industriell miljøforvaltning eller som teknisk konsulent og miljørådgiver i industribedrifter.

Kandidater kan også være kvalifiserte til relevante PhD stillinger ved Universitetet i Stavanger, andre universiteter i Norge eller utlandet.

Emneevaluering

Ordninger for kvalitetssikring og evaluering av studier er fastsatt i Kvalitetsystem for utdanning.

Studieplan og emner

  • Obligatoriske emner

    • MLJ500: Vannkjemi

      Første år, semester 1

      Vannkjemi (MLJ500)

      Studiepoeng: 10

    • MLJ510: Naturlige vannsystemer

      Første år, semester 1

      Naturlige vannsystemer (MLJ510)

      Studiepoeng: 10

    • MLJ520: Miljømikrobiologi

      Første år, semester 1

      Miljømikrobiologi (MLJ520)

      Studiepoeng: 5

    • MLJ530: Miljøprosess analyse

      Første år, semester 1

      Miljøprosess analyse (MLJ530)

      Studiepoeng: 5

    • MLJ610: Vann- og avløpsvannsrensing

      Første år, semester 2

      Vann- og avløpsvannsrensing (MLJ610)

      Studiepoeng: 10

    • MLJ615: Environmental Engineering Process Lab

      Første år, semester 2

      Environmental Engineering Process Lab (MLJ615)

      Studiepoeng: 5

    • MLJ630: Separasjon og opprensningsteknologi

      Første år, semester 2

      Separasjon og opprensningsteknologi (MLJ630)

      Studiepoeng: 5

    • MLJ640: Miljøbioteknologi og Bioprosessmodellering

      Første år, semester 2

      Miljøbioteknologi og Bioprosessmodellering (MLJ640)

      Studiepoeng: 10

    • MLJMAS: Masteroppgave i miljøteknologi

      Andre år, semester 3

      Masteroppgave i miljøteknologi (MLJMAS)

      Studiepoeng: 30

  • Emner eller utveksling 3. semester - 30 studiepoeng

    • Emner ved UiS 3. semester

      • Velg min. ett emne

      • Anbefalte valgemner 3. semester

        • MLJ540: Instrumentell analyse

          Andre år, semester 3

          Instrumentell analyse (MLJ540)

          Studiepoeng: 10

        • MLJ650: Akvatisk økotoksikologi

          Andre år, semester 3

          Akvatisk økotoksikologi (MLJ650)

          Studiepoeng: 10

        • MLJ660: Bærekraftig ressursgjenvinning

          Andre år, semester 3

          Bærekraftig ressursgjenvinning (MLJ660)

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 3. semester

        • GEO620: Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter

          Andre år, semester 3

          Utvikle forsknings- og presentasjonsferdigheter (GEO620)

          Studiepoeng: 10

        • MLJ560: Oljefelt produksjonskjemi

          Andre år, semester 3

          Oljefelt produksjonskjemi (MLJ560)

          Studiepoeng: 10

    • Utveksling 3. semester

Utveksling

3. semester på masterprogrammet i miljøteknologi er tilrettelagt for utveksling. I utlandet må du velge emner som gir fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Du må velge minst ett ikke-realfaglig/teknologisk emne tilsvarende 5-10 studiepoeng (feks. økonomi, språk, etikk, prosjektledelse, grønn omstilling eller lignende).

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har Universitetet i Stavanger en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på Universitetet i Stavanger, med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer

Anbefalte institusjoner:

  • Aalborg University, Danmark
  • Lund University, Sverige
  • University of Wageningen, Nederland
  • San Diego State University, USA
  • Estonian University of Life Sciences, Estland


Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner: Alina Fandieieva

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Estland

    Estonian University of Life Sciences

    Estonian University of Life Sciences (EMÜ) har røtter tilbake til 1848 og er et grønt universitet, som både forsker på og underviser i bærekraft. Her får du sjansen for å oppleve det moderne Estland og samtidig bo i en historisk by.

  • Frankrike

    UniLaSalle

    The École des Metiers et de l´Environnement (EME) and Uni LaSalle have merged into a single higher education institution dedicated to Environmental Sciences: Institut Polytechnique La Salle (IPLS).

  • Nederland

    Wageningen University & Research

    Wageningen University er i en årrekke blitt kåret til det beste universitetet i Nederland. Et utvekslingsopphold ved Wageningen er en unik mulighet til å studere interessante fag i et internasjonalt studiemiljø.

  • Sverige

    Teknisk högskola Lund

    Lunds Universitets historie går tilbake til 1666, og det rangeres jevnlig blant verdens 100 beste universiteter.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

Opptakskrav

Opptakskravet er fullført bachelorgrad i ingeniørfag, i henhold til nasjonal rammeplan for ingeniørutdanning, med minimum 15 studiepoeng i kjemi og grunnleggende kunnskap i biologi. Annen teknisk-naturvitenskapelig bachelorgrad, med minimum 15 studiepoeng i kjemi og grunnleggende kunnskap i biologi, kan også kvalifisere til opptak. Alle søkere må ha minimum 25 sp matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Søkere med utenlandsk utdanning må ha tilsvarende 25 sp innen matematikk, 5 sp statistikk og 7,5 sp fysikk. Da flere emner inneholder integrert kjemi skal det gjøres en individuell, faglig vurdering av søkere til dette studieprogrammet.

Det er satt en laveste gjennomsnittskarakter for opptak på C.

Søknadsfrist: 15. april

Kontaktinformasjon

Studiekoordinator: Alina Fandieieva

Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, tlf 51 83 17 00, E-mail: post-tn@uis.no.