Maskiningeniør - Y-veien

Maskiningeniører designer, analyserer og utvikler maskiner og systemer som driver den teknologiske utviklingen – alt fra små komponenter til store komplekse maskiner. De kombinerer kreativitet med teknisk innsikt for å løse morgendagens utfordringer.

Sist oppdatert
Fakta
Varighet

3 år / 6 semestre

Studiepoeng

180

Antall studieplasser

10

Fører til grad

Bachelor i ingeniørfag

Poenggrense

2023: Alle kvalifiserte søkere

Søknadsfrist

15. april. Les mer om opptak til Y-veien



Caroline tar maskiningeniør y-vei!

Om studiet

Yrkesveistudiet (Y-veien) bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve. To av realfagsemnene er tilpasset yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til det første undervisningsåret. I disse emnene vil du få tett oppfølging for å lære gode arbeidsvaner som universitetsstudent. Etter realfagsemnene følger du det vanlige studieløpet for maskiningeniør. Utdanningen gir en balanse mellom teoretisk kunnskap og praktisk erfaring, ofte gjennom labarbeid, prosjekter og industripraksis. 

Som maskiningeniør kan hver dag by på nye utfordringer og muligheter. Kanskje du ender opp med å designe neste generasjons energieffektive biler, skape innovative løsninger for bærekraftig energi, eller jobbe med robotteknologi som kan revolusjonere medisinsk behandling. Maskiningeniører har også en sentral rolle i å finne løsninger på globale utfordringer, som klimaendringer og bærekraft, ved å utvikle teknologier som kan redusere vårt karbonavtrykk eller optimalisere produksjonsprosesser for mindre avfall. 

En utdanning innen maskinteknikk er fleksibel. Det er et fagområde som stadig utvikler seg med teknologiske fremskritt. For deg som er drevet av nysgjerrighet, kreativitet og et ønske om å gjøre en forskjell, kan en karriere som maskiningeniør passe for deg.

Studiet kvalifiserer til å søke opptak på flere ulike masterprogram. Se hvilke program som kan være aktuelle etter fullført bachelorgrad.

Hva kan du bli?

Aktuelle eksempler på arbeid er i bedrifter knyttet både til landbasert virksomhet og til offshorevirksomhet, som energiselskaper, mekanisk industri, ingeniør- og servicebedrifter, offentlig forvaltning og en rekke andre næringer med behov for allsidig og helhetlig ingeniørkompetanse. Aktuelle arbeidsområder kan være konstruksjon og design av maskiner og utstyr, materialtesting og kontroll, drift og vedlikehold og konsulentvirksomhet. Maskiningeniørens arbeidshverdag er generelt variert. Samarbeid og kommunikasjon med personer fra andre yrkesgrupper er ofte en viktig del av jobben.

Fullført bachelor i ingeniørfag kvalifiserer for opptak til master i teknologi / sivilingeniør (120 studiepoeng) ved UiS. For bachelor i maskin kan aktuelle masterstudier være:

  • Konstruksjons- og maskinteknikk, spesialisering i maskinteknikk
  • Marin- og offshoreteknologi
  • Industriell teknologi og driftsledelse
  • Risk Analysis
  • Industriell økonomi
  • Samfunnssikkerhet

Læringsutbytte

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

En kandidat med fullført og bestått treårig bachelorgrad i ingeniørfag, maskin, y-vei, skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

K-1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag.

K-2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan innpasses i ingeniørfaglig problemløsning.

K-3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.

K-4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.

K-5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

F-1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg.

F-2: Kandidaten har kunnskap om faglig relevant programvare og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse, inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F-3: Kandidaten kan arbeide i relevante fysiske og digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F-4: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

F-5: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

F-6: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

Generell kompetanse

G-1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

G-2: Kandidaten kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.

G-3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

G-4: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

G-5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Studieplan og emner

Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

    • Grunnleggende programmering

      Første år, semester 1

      Grunnleggende programmering (DAT120)

      Studiepoeng: 10

    • Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode

      Første år, semester 1

      Kurs i studieteknikk og ingeniør- og realfaglig arbeidsmetode (TN110)

      Studiepoeng: 0

    • Matematikk og fysikk for Y-vei 1

      Første år, semester 1

      Matematikk og fysikk for Y-vei 1 (YMF100)

      Studiepoeng: 10

    • Matematikk og fysikk for Y-vei 2

      Første år, semester 1

      Matematikk og fysikk for Y-vei 2 (YMF110)

      Studiepoeng: 10

    • Sannsynlighetsregning og statistikk 1

      Første år, semester 2

      Sannsynlighetsregning og statistikk 1 (STA100)

      Studiepoeng: 10

    • Innføring i maskinteknikk

      Første år, semester 2

      Innføring i maskinteknikk (MSK100)

      Studiepoeng: 10

    • Produktutvikling og 3D modellering

      Andre år, semester 4

      Produktutvikling og 3D modellering (MSK220)

      Studiepoeng: 10

    • Mekanikk

      Andre år, semester 3

      Mekanikk (FYS100)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 1

      Andre år, semester 3

      Matematiske metoder 1 (MAT100)

      Studiepoeng: 10

    • Materialteknologi

      Andre år, semester 3

      Materialteknologi (MSK200)

      Studiepoeng: 10

    • Konstruksjonsmekanikk 1

      Første år, semester 2

      Konstruksjonsmekanikk 1 (BYG140)

      Studiepoeng: 10

    • Matematiske metoder 2

      Andre år, semester 4

      Matematiske metoder 2 (MAT200)

      Studiepoeng: 10

    • Maskinkonstruksjon

      Andre år, semester 4

      Maskinkonstruksjon (MSK210)

      Studiepoeng: 10

    • Termo- og fluiddynamikk

      Tredje år, semester 5

      Termo- og fluiddynamikk (FYS200)

      Studiepoeng: 10

    • Grunnleggende kjemi

      Tredje år, semester 5

      Grunnleggende kjemi (KJE101)

      Studiepoeng: 5

    • Numerisk modellering 1

      Tredje år, semester 5

      Numerisk modellering 1 (MAF310)

      Studiepoeng: 5

    • Bacheloroppgave i maskin

      Tredje år, semester 5

      Bacheloroppgave i maskin (MSKBAC)

      Studiepoeng: 20

    • Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse

      Tredje år, semester 6

      Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse (ING200)

      Studiepoeng: 10

  • 5. semester (med mulighet for utveksling)

    • Valgemne 5. termin - 10 sp

      • Anbefalte valgemner 5. semester

        • Teknisk modellering

          Tredje år, semester 5

          Teknisk modellering (MOD300)

          Studiepoeng: 10

        • Elementmetoder, grunnkurs

          Tredje år, semester 5

          Elementmetoder, grunnkurs (MSK250)

          Studiepoeng: 10

        • Produksjon og tilvirkningsteknikker

          Tredje år, semester 5

          Produksjon og tilvirkningsteknikker (MSK260)

          Studiepoeng: 10

        • Praksis i maskinteknikk

          Tredje år, semester 5

          Praksis i maskinteknikk (MSK390)

          Studiepoeng: 10

      • Andre relevante valgemner 5. semester

    • Utveksling 5. semester

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

5. semester

Opplegg for utvekslingen

5. semester på bachelorprogrammet i maskin, y-vei, er tilrettelagt for utveksling. Dette semesteret har 10 studiepoeng valgemner og 20 studiepoeng obligatoriske emner. Det er viktig at emnene du tar i utlandet tilsvarer de obligatoriske emnene ved UiS, samtidig som andre emner du velger ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og interessefelt. Emnene må være godkjente før du reiser ut.

Flere muligheter

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden og Baltikum kan studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene.

Finn ut mer.

Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Iselin Torland Tjensvold

Cathrine Hofker Tønnessen

Generelle spørsmål om utveksling: Gå til utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

Utveksling

  • Alle land

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

    University of Alaska Anchorage

    Som student ved University of Alaska Anchorage (UAA) har du villmarken rett i nærheten, og kan kjøre hundeslede, reise på hvalsafari eller rafte på fritiden.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40.000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

    The University of Adelaide

    Universitetet ligger i Adelaide, Australias femte største by. Med sine 1.2 millioner innbyggere er Adelaide en trygg, kosmopolitisk by som er betraktelig rimeligere å bo i enn flere sammenlignbare byer i landet. Universitetet er medlem av Group of Eight, en koalisjon av de åtte ledende universitetene i Australia.

  • Sverige

    Chalmers tekniska högskola

    Tenker du på utveksling til Sverige har Chalmers tekniska högskola i Gøteborg mye å tilby. Chalmers er et teknisk universitet i Göteborg med rundt 10.000 studenter og fokus på forskning og utdanning innen teknologi, naturvitenskap og arkitektur.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    University of Alaska Anchorage

    Som student ved University of Alaska Anchorage (UAA) har du villmarken rett i nærheten, og kan kjøre hundeslede, reise på hvalsafari eller rafte på fritiden.

Opptakskrav

Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve eller relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev.

Søknad: via lokalt opptak.

Søknadsfrist: 15. april.

Jeg går Y-veien for å utvikle meg faglig og teknisk ut fra bakgrunnen jeg har som industrirørlegger.

Christian René Jakobsen Grashei , student på maskiningeniør Y-vei.

Slik er det å studere ved UiS

Liknende utdanninger

Kontakt oss

Førstekonsulent
51831867
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjonen TN
Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Førsteamanuensis i fluiddynamikk
Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for maskin, bygg og materialteknologi