To undervisningsopplegg basert på boka Sitronlimonaden av Hilde Henriksen
Kan sure sitroner trylles til søt saft? - Et undervisningsopplegg om kulturforskjeller og likheter på 4.trinn.
”Ja, mamma kan trylle. Hun tryller sure sitroner til søt saft. Tryller frem sol og smak fra Syria. Men det er ikke alltid sitronlimonaden smaker søtt. Sola kan forsvinne fra saften, magien kan slutte å virke”
Det var første time i 4. trinn og jeg hadde gledet meg til å presentere arbeidet med boka vi skulle jobbe med. Jeg tok elevene inn til timen, og merket straks at det var en spent og irritert stemning. Jeg kunne se på ansiktet til den ene av guttene at han var sint, og jeg lurte på hvordan denne starten skulle bli? Skulle vi begynne denne dagen også med konflikter? Jeg hørte et ord som ikke var ment for mine ører; ”brunost”. Jeg så på gutten som sa dette, med et bestemt blikk. Han kikket ned og så flau ut. Jeg observerte at det var to andre som prøvde å erte opp stemningen enda mer.
Dette ble ikke den åpningen på dagen som jeg hadde drømt om. Jeg så utover elevene mine¸ der halvparten hadde en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Det var virkelig på tide med en skikkelig samtale med elevene i klassen. Jeg ville prøve å få til gode refleksjoner om eventuelle kulturforskjeller og/eller likheter i kultur i klassen. Jeg hadde tro på at litteratur kunne utvikle empati, ved at vi ble kjent med andre menneskers liv¸ handlinger og tanker, og dermed lettere kunne forstå andre. Med bakgrunn i dette, passet det spesielt godt at jeg skulle iscenesette et undervisningsopplegg med bildeboka Sitronlimonaden, som utgangspunkt for samtale og refleksjon. Jeg håpet at boka kunne gi rom for både refleksjon og undring knyttet til det å leve i ulike kulturer. Kunne jeg så en spire til vennskap hos elevene - ”trylle fram søt saft” i klassen?
Presentasjon av boka
Boka handler om en gutt som het Nasir, som elsker sitronlimonade. Moren hans er en mester til å trylle frem søt, frisk og deilig sitronlimonade fra Syria. Nasir og familien kommer fra Syria, men Nasir kjenner på hele seg at han er norsk. Han vil helst spille fotball, spise pannekaker og være sammen med venner, slik andre vanlige norske gutter gjør. Nasir liker
ikke at moren går med hijab og snakker arabisk. Han vil heller at moren skal lage boller og steke vafler, som norske mødre gjør. En dag forteller moren at hun har bestilt flybilletter til Syria. Han skal få hilse på familien sin, og se landet som moren lengter til. Nasir er irritert, for han vil være i Norge, og vil være sammen med venner og gå på fotballskole. Dessuten forstår han sikkert ikke hva de sier, for han kan bare litt arabisk.
Boka griper fatt i et spennende og høyst aktuelt tema for klassen min. Den tar opp kulturforskjeller, likheter og identitet. Den fokuserer også på vennskap og kjærlighet til foreldre. Når elever tilegner seg kunnskap om hverandre og familiene sine levemåter, kan dette være med på å bygge bro mellom kulturer, og ta opp aktuelle problemstillinger som elevene kjenner seg igjen i. Bokas flotte og spennende bilder kan også være et godt utgangspunkt for refleksjon rundt et tema som mange elever vil kjenne seg igjen i. I min klasse er det mange elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Det var derfor sannsynlig å tro at mange vil kjenne seg igjen og ha knagger å henge leseopplevelsene sine på.
Motiverende førlesingsfase
Elevene kom inn i klasserommet. Jeg spilte dempet orientalsk musikk. På kateteret brant det røkelse som ga en lett krydret lukt. Fremme ved tavlen hang det et knyttet, fargerikt teppe, og ved siden av teppet sto en spennende vannpipe. Elevene ble straks oppmerksomme på tingene: ”Vi har en slik hjemme”, ” Dette var en rar lukt”. Elevene hadde interesserte blikk og jeg hadde klart å fenge deres oppmerksomhet: Elevene ville vite hvorfor disse tingene var på plass i klasserommet. Engasjementet var sådd, og elevene ønsket å vite mer.
Å aktivere forkunnskaper kan være med å engasjere og motivere elever. De er interesserte i det de kan noe om, eller kjenner igjen fra før. Det var flere som kunne fortelle at de hadde en bestefar som hadde en slik ”pipe” hjemme, og tre elever mente de hadde sett en slik da de var på ferie.
Den litterære samtalen
Jeg valgte å ta utgangspunkt i ”den litterære samtalen”, som skulle preges av elevenes reaksjon på teksten. Jeg gjennomførte undervisningsopplegg på 4 timer, med lese- og lyttetid, tid til å tenke, samtale¸ skrive og respons på opplevelser i fellesskap.
Den orientalske musikken var slått av og jeg startet med å forberede elevene på hva vi skulle gjøre, og hva som var målet med lesingen. For at elevene skulle ha mest mulig utbytte, er det en stor fordel at de i forkant vet hvorfor og hvordan vi skal lese boka.
Jeg hadde scannet bildene i boka, og viste dem på prosjektor. Vi studerte parateksten på boka (forside, bakside, bilder og tekst som kommer før selve historien i boka starter) i fellesskap. Elevene virket interesserte, og en rakk opp hånda og sa ”det er litt rart at vi skal lese bok på storskjerm, akkurat som Ipad”. En del elever kastet seg på det teknologiske utspillet, og jeg spurte ”Hva ser dere på forsida av boka?” ”Jeg ser en gutt som slapper av”, ” Han har lik genser som du har på deg i dag”¸” Jeg vet hva genseren heter for mormoren min har strikket den”. Jeg hadde håpet at elevene skulle legge merke til genseren, og nå kom det mange gode utspill angående Marius-genseren. En jente gjorde de andre elevene oppmerksomme på at denne genseren var ”typisk norsk”.
Første lesestopp: Kan sitroner trylles til søt saft?
Vi leste boka høyt i klassen med tre lesestopp. Målet var at elevene skulle gjøre sine egne refleksjoner omkring teksten og leseprosessen, samtidig som jeg la vekt på leseopplevelsen i fellesskap.
Jeg leste første side av boka. Bildet viste at moren til Nasir sjonglerer med fire sitroner på
kjøkkenet. Nasir bærer to store poser med sitroner, og hele kjøkkenet er fullt av sitroner.
Jeg spurte: ”Kan sure sitroner trylles til søt saft?” Jeg ønsket å få fram elevenes tanker. Jeg modellerte en setningsstarter: Jeg tror at…” for at elevene skulle ha bedre forutsetning for å kunne delta med sine refleksjoner omkring teksten.
Så ga jeg dem en oppgave: ”Diskuter spørsmålet ”Kan sitroner trylles til søt saft?” i 2. min. med læringsvennen din”. For at alle elevene skal lære å samtale, må alle få muligheten til det. Det var derfor et bevisst valg at samtalegruppene besto av to elever, slik at alle kunne være aktive i samtalen. Støynivået økte, og elevene pratet entusiastisk med hverandre.
Etter samtalen med læringsvennen fikk elevene smake på sitronlimonade, og vi tok en felles refleksjonsrunde i klassen. ”Kavin sier at det går fint å trylle, det kan farfaren hans som bor i Pakistan”, ”Sitroner er jo sure, men denne sitronlimonaden må det være sukker i”, ”Kristine og jeg er enige om at mammaen til Nasir har lært å lage sitronlimonade i Syria, vi har aldri hørt om noen som lager det i Norge”. Elevene kom med flere nyanserte refleksjoner.
Jeg kjente på stoltheten over den første timen med arbeidet rundt boka. Var dette virkelig den samme gjengen som sto på gangen for en time siden? Elevene ventet på tur da de skulle svare i plenum. Lesestopp med læringsvenn var tydeligvis en arbeidsmåte som fenget dem.
Andre lesestopp: Nasir vil spille fotball, og ikke gjøre arabisk lekser
Jeg fortsatte å lese høyt for elevene. De fulgte like godt med nå. ”Det er så kjekt når du leser høyt og vi får se bildene på skjermen.” Jeg håpet teksten kunne sette fokus på andre erfaringer enn de elevene hadde selv. Boka skapte en følelse av fellesskap som løftet både leseglede og fokuset på hvordan vi skal være mot hverandre.
Vi hadde et nytt lesestopp, og elevene skulle tenke i 1 minutt, og deretter reflektere og skrive sammen med læringsvenn i 3 min. Vi brukte ”igangsettere” og jeg modellerte sammen med en elev: ”Jeg undrer meg over at moren synes det er viktigst med arabiske lekser”, ”Jeg undrer meg over at moren ikke skjønner at fotball og venner er viktig”, ” Jeg undrer meg over at de har det så rart hjemme”. Elevene skrev mye, og viste at de hadde skrevet mange gode undresetninger da vi oppsummerte i klassen. Jeg tror at det å modellere ved å ”tenke høyt”, kan gi klarhet i hvordan ulike elementer i teksten henger sammen.
Tredje lesestopp: Nasir er syrisk, men tenker på norsk
Det siste lesestoppet hadde vi på siste siden, der Nasir er i Syria på ferie og har spilt fotball med nevøene sine: ”Nasir ser på sitrontrærne utenfor vinduet. Dette er også hjemme. Akkurat nå er jeg mest syrisk. Men han tenker det på norsk.”
Da vi reflekterte over lesingen, kom jeg med tre startsetninger som kan være til stor hjelp når elevene skal reflekterte over sine leseopplevelser:
- Jeg undrer meg over……
- Det gjorde inntrykk på meg at……
- Jeg likte godt da…….
Elevene blir igjen satt under tidspress med læringsvennen. Jeg gjorde dette for at elevene raskt skulle komme i gang med arbeidet sitt. Da visste elevene at de ikke kunne tulle, men måtte få produsert noe. Elevene skrev ned sine refleksjoner sammen med læringsvennen. Jeg brukte bevisst en igangsetter som elevene kjente fra før, i tillegg til at jeg introdusert dem for to nye. Jeg modellerte også først.
Arbeidet ble avsluttet i en felles samtale i klassen, og det kom frem mange ulike innfallsvinkler på teksten: ”Jeg undrer meg over at Nasir føler seg syrisk og norsk”, ”Jeg undrer meg over at dette er litt likt som for meg”, Det gjorde inntrykk på meg at alle i familien var glad for å se Nasir”, ”Det gjorde inntrykk på meg at Nasir kunne spille fotball i et krigsland”,” Jeg likte godt at vennene til Nasir likte maten til moren”.
Refleksjon rundt erfaringer
Jeg ser at denne bildeboka åpnet elevenes mulighet for å uttrykke følelser og stemninger som ellers kan være vanskelig å få frem. Boka ble et redskap for å få til refleksjon rundt ulike kulturer og likheter i klassen, uansett hvilken kultur elevene kom fra. Det var et kjekt og nyttig undervisningsopplegg.
Delt av Laila Lønning, student Lesing 1
Bildeboka som utgangspunkt for refleksjoner om ulike kulturer og motivasjon til lese- og skrivelyst på 3. trinn.
”Skal vi lage sitronlimonade?” spurte flere av elevene i 3a. Denne morgenen hadde jeg hengt opp en plakat i garderoben med bilde av boka Sitronlimonaden. Jeg hadde gjort dette, for å skape interesse og nysgjerrighet til bruk av boka seinere på dagen.
Med utgangspunkt i kunnskapsmål i norskfaget ønsket jeg ved hjelp av bildeboka å motivere elevene til lese- og skrivelyst. Ved høytlesing ønsket jeg å gi rom for opplevelse og refleksjon, og at elevene skulle få leve seg inn i fortellingen og tenke på hva den handlet om. Jeg ville at elevene skulle snakke sammen underveis, og jeg ville prøve ut noen nye skriftlige måter å bearbeide teksten på.
Høytlesing
Jeg liker veldig godt å formidle bøker for elevene, og jeg gjør det ofte. Jeg tror det er viktig med høytlesing, for da kan læreren dele sin glede over god litteratur med elevene, og det kan gjøre elevene glade i å lese. Jeg kan hjelpe elevene inn i bøkenes verden, og gi dem gode opplevelser med bøker, i stedet for bare stille krav om at de skal lese. Leseerfaringene i 3. trinn er ulike, mens ved høytlesing kan jeg gi en opplevelse til alle og skape en felles opplevelse. Opplegget med denne boka, ville forhåpentligvis også hjelpe elevene til å bli mer inspirert til skriving.
Valg av bok
Jeg valgte boka Sitronlimonaden for den handler om å være i to kulturer. Jeg ønsket at boka skulle være en støtte for elevene i klassen som opplever å være i to kulturer, og for at de andre elevene skulle få forståelse for hvordan det kan være, og vi skulle ha en god samtale om forskjeller og likheter i ulike kulturer som vi er en del av.
Boka handler om Nasir og moren som bor i Norge, men kommer fra Syria. Nasir liker å spille fotball med norske kamerater, mens mor vil at han skal drikke sitronlimonade og lære seg det syriske gutter lærer. Nasir ønsker imidlertid at moren var norsk, og at de kunne ha det som de norske vennene hans. Da de skal til Syria på ferie for å treffe familie, gruer Nasir seg til å reise. Der blir han likevel kjent med storfamilien sin, og noen spiller til og med fotball. Han syns det er bra å være i Syria også.
Boka i bruk – konkreter, felles forventninger og refleksjoner om ulike kulturer
Jeg skannet boka, for å få den i stort format på smarttavla. Da kunne elevene se bildene i stort format og få med alle detaljer med bilder og tekst som utfyller hverandre. Målet med undervisningsopplegget var at det skulle engasjere og at elevene skulle være aktive, ved å lytte til høytlesing, ha tid til å tenke over det leste, samtaletid i par, skrivetid og responstid. Vi skulle bruke litterære samtaler og lesestopp, for at elevene skulle bli engasjerte i boka. Jeg skulle også prøve ut tre nye skriftlige måter å bearbeide teksten på - todelt logg, biodikt og brev til en person i boka. Formålet var at elevene skulle prøve ut nye skriftlige måter å bearbeide teksten på, for å sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger.
Før timen gjorde jeg alt klar til opplegget med boka. Jeg satte stoler i halvsirkel foran smarttavla slik at alle skulle se godt og sitte samlet. For å føre elevene enda mer inn i boka før formidling, plasserte jeg konkreter på et bord; globus, fotball, en flaske, en krukke med sitroner og boka. På smarttavla var første side av boka. Da elevene kom inn i klasserommet, og bestemte jeg hvem som skulle sitte hvor. Elevene satt forventningsfulle og klare. Dette gledet jeg meg veldig til!
Vi så på parateksten, forside og de første sidene i boka, og på bordet med tingene som jeg hadde satt der. Elevene kom med innspill, og vi laget en felles forventning til boka. Elevene sa at de trodde at boken handlet om en gutt som liker å sparke fotball, at en dame lager sitronlimonade av sitroner og at det er noe med et annet land.
Jeg startet med å lese. Elevene fikk lyttetid, ved at jeg også stoppet opp litt innimellom slik at elevene fikk tid til å tenke og undre seg over det som ble lest. Jeg leste med stor innlevelse, og vi brukte god tid til å se på bildene i boka. Jeg var både spent og gledet meg til å ha litterær samtale om boka med klassen. Samtalen om litteratur preges av elevenes reaksjon på teksten, deres observasjoner, deres refleksjon og deres spørsmål til tekstens vanskelige eller underlige steder.
For å få fram elevenes refleksjoner leste jeg boka med lesestopp og brukte læringsvenner til samtaletid. Læringsvenner er at to og to elever jobber sammen i par. Elevene fikk ulike spørsmål til refleksjon: ”Hva ser dere her?” ”Hva tror du Nasir føler her?” ”Hva tror du vil skje videre?” Elevene snakket med sin læringsvenn, og alle var veldig aktive. De følte med Nasir; «han er lei seg og har det ikke godt», «nå er han glad». De var flinke til å reflektere og snakke om boka. Det er vanskelig å melde seg ut i parsamtaler.
Etter hver parsamtale var det felles samtaler i klassen. Det var gode refleksjoner og tanker om boka. Samtalen er en viktig del av arbeidet med tekstlesing. Elevene ble engasjerte i teksten og fikk innsikt i medelevers tanker. Gjennom boka fikk elevene oppleve Nasir sine tanker og opplevelser både i Norge og Syria. Vi snakket om hva boka handlet om, og det var lett for dem å fortelle selve handlingen i boka.
Etterpå spurte jeg om hva boka egentlig forteller. Det var det vanskelig å svare på. En gutt sa etter hvert: «Det var sånn at han gutten kom jo fra Syria, men bodde i Norge og det var ikke alltid like lett. Han ville at moren sin skulle være helt norsk som «morene» til vennene sine. Han var litt flau for mora si. Han ville egentlig ikke reise til Syria, han var veldig redd. Men i Syria ble alt greit. Til slutt forstod han at det var greit å komme fra et annet land og bo i Norge, og han var stolt for det». Denne eleven reflekterte på en god måte. Det undret jeg meg over fordi han satt litt urolig og virket ikke så interessert i boka, men han hadde tydeligvis fått med seg innholdet og greide å tolke og videreformidle det på en god måte.
Ved høytlesing av denne boka og parsamtaler fikk elevene god innsikt i, og reflektert rundt hvordan det kan være for en gutt å leve med to kulturer. Elevene var veldig engasjerte i høytlesingen av boka. Samtalen med læringsvenn engasjerte alle, men også i plenumssamtalene var elevene engasjerte, de måtte si noe selv og lytte til de andre sine innspill. Det virket som om alle elevene tenkte og funderte over innholdet i boka.
Å bruke store bilder på smarttavla gjorde at elevene hele tiden fulgte godt med og studerte bildene. De fikk med mange detaljer og jeg brukte også bildene som utgangspunkt for samtale. Det er viktig at elevene lærer å bruke helheten som billedboka gir og «norskfaget bygger på et tekstbegrep som inkluderer sammensatte tekster der skrift og bilde spiller sammen».
Skrivetid – todelt logg
Etter litterær samtale var det skrivetid. Først skrev elevene todelt logg. På den ene siden skulle de skrive hva boka handlet om, og på den andre siden hva den egentlig handlet om. Når de skriver, får de bedre tid til refleksjon og kan kanskje gå dypere inn bak handlingen og reflektere selv. Elevene kom fort i gang med skrivingen, men noen skrev likt på begge sider. Det var ikke så lett for alle å skrive både om den konkrete handlingen og overføre den konkrete handlingen til et overordnet nivå. Elevene trenger tydeligvis mer trening i å forstå den doble meningen i teksten, og jeg burde ha modellert enda bedre i forkant. Neste gang kan jeg kanskje la elevene først skriver den egentlige handlingen og deretter refleksjoner om hva boka egentlig handler om, og til slutt kan elevene skrive det i sin todelte logg.
Responstid – biodikt og brev
Etterpå hadde vi responstid i hele klassen, og elevene hadde mange fine tanker om boka. Vi snakket også om de noen ganger var flaue over foreldrene sine. Noen sa ”nei, aldri”, mens noen hadde gode historier om når foreldrene synger, eller gjør andre ting som er flaut for barna.
Neste dag repeterte vi boka. Vi skulle bruke boka som inspirasjon til mer skriving og bearbeiding av teksten. Elevene skulle skrive biodikt med igangsettere. Et biodikt kan være et godt redskap for å karakterisere litterære personer, bli kjent med dem og vise deres utvikling gjennom teksten. Ved hjelp av denne arbeidsmåten fikk elevene fram flere sider ved en person. Elevene var veldig ivrige og skrev mange fine personskildringer om Nasir. Det kunne kanskje vært færre igangsettere siden det var første gangen.
Videre arbeidet vi med brevskriving. Elevene fikk velge om de ville skrive brev til Nasir, eller være i rollen som Nasir som skrev til en venn. Klassen hadde nettopp hatt om oppsett av brev, og de fikk øve på det og å skrive tanker i forhold til boka. Noen tegnet en smilende gutt som spilte fotball i Syria. Det kom frem mange fine tanker om hvordan Nasir hadde det i Syria, at han hadde mange venner som likte han godt, og at han var veldig glad i moren sin og sitronlimonaden som hun lager.
Erfaringer
Å jobbe med denne boka har vært veldig lærerikt og kjekt. Flere elever har snakket om at de forstår hvordan andre har det, og noen kjente seg igjen i boka. Boka beskriver på en fin måte hvordan det kan være å leve i to kulturer, og den gjør det på en måte som elevene kunne forstå og kjenne seg igjen i. Høytlesing og litteraturformidling er viktig, for det skaper stor interesse for bøker. Jeg tror at alle kan bli glad i å lese bøker, bare vi viser elevene veien inn til de skattene som bøkene representerer.
Dette opplegget med litteraturformidling har inspirert elevene i 3a til å lese flere bøker og til å skrive. Elevene var veldig engasjerte da de skrev ulike tekster om boka Sitronlimonaden. Flere barn snakker enda om boka om Nasir med hverandre. Plakaten av boka syns de skal henge oppe videre. Lesestopp og litteratursamtale var også vellykket, fordi elevene var engasjerte og deltok i samtalen med sine refleksjoner rundt boka. De ulike skriveoppleggene etterpå var nyttige, selv om jeg vil modellere enda bedre med todelt logg og biodikt neste gang. Skriving er en god måte å reflektere over tekster på. Å ha ulike skriveopplegg og refleksjoner i forbindelse med bøkene, gjør at mange elever engasjerer seg mer i boka.
Delt av Ingebjørg Nærland, student Lesing 1
